Troen på utenomjordiske – i skjæringspunktet mellom religion og science fiction

For mange er UFO-er og utenomjordiske vesener noe som hører hjemme i underholdningens sfære. I TV-serier som The X-files, Roswell og Ancient Aliens har vi fått innblikk i det som for UFO-religiøse ikke bare er god underholdning, men også en religiøs fortelling. Hvordan konstruerer UFO-religiøse en religiøs historiografi?

Alternativ medisin. Legitimering og konsekvenser


Alternative behandlinger er blitt en delvis integrert del av kulturen. Hvordan og hvor passer den inn, hvordan blir den legitimert, og hva slags konsekvenser kan vi tenke oss?

11 myter om konspirasjonstro

En gang i verden var det marginalt og morsomt når en akademiker så på konspirasjonsteorier. Nå er det et felt i blomstring, med en del ugress.

Samtidig blomstrer både god, middels og svak journalistikk om det samme. Og på sosiale medier spres både teoriene og diagnoser på teoretikerne med generøs hånd. Her er noen knipper påstander og hva forskningstilstanden tilsier om dem.

Av Asbjørn Dyrendal

Les mer »

Konspirasjonsteori og vold (2)

Tro på og bruk av konspirasjonsteorier er ikke forbeholdt marginale krefter. Myndigheter kan også bruke dem, og de har et ekte voldsapparat. Bruken av dette voldsapparatet kan drives av frykten for subversjon – av for eksempel konspirasjonstroende.

Av Asbjørn Dyrendal
Les mer »

Kjønn og konspirasjonstro

Det virker å være en vanlig antagelse at menn er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier enn kvinner. Hva vet vi egentlig om dét?

Av Asbjørn Dyrendal Les mer »

Konspirasjonsteori og vold (1)

Konspirasjonsteorier knyttes ofte til vold i offentlig debatt. Det er ikke direkte galt, men hvis det gjaldt alt og alle hele tiden, ville samfunnet vært betraktelig mer voldelig. Forholdet er mye mer komplisert enn som så.

Av Asbjørn Dyrendal
Les mer »

Konspirasjonsteorier fordreier og avleder

Konspirasjonsteorier er uttrykk for en spesifikk historisk-kulturell prosess, skriver Michael Butter, og de bør ses som en spesifikk genre populistisk diskurs. Genren kjennetegnes blant annet av at den fordreier i saksfremstilling, avleder om skyld eller begge deler. Hva betyr det? 

Av Asbjørn Dyrendal Les mer »

Konspirasjonssnakk, tro og mistillit

For en tid tilbake ble jeg invitert til å holde foredrag om konspirasjonsteori med utgangspunkt i spørsmålet om hvorfor folk tror så mye rart. Det siste er et godt spørsmål hvis man er forberedt på en lang redegjørelse for hvordan folk danner oppfatninger om verden.

Hvis man betoner ”rart” blir det nok et morsommere foredrag. Det blir imidlertid ikke nødvendigvis spesielt interessant for å få noen videre innsikt i konspirasjonskulturen. For er det virkelig slik at konspirasjonstroende tror på hva som helst? Hva betyr det egentlig når det unektelig ser sånn ut?

Av Asbjørn Dyrendal

Les mer »

Rykter, sladder, sagn og konspirasjonsteorier

Rykter og sladder er overalt. Ingen bør være overrasket over at de også er viktige i konstruksjon og spredning av konspirasjonsteorier.
Av Asbjørn Dyrendal

Les mer »

Konspirasjonenes tidsalder?

Internett har utvilsomt gjort konspirasjonslore enklere tilgjengelig. Som så mye annet. Betyr det at konspirasjonsteoriene dermed er blitt mer utbredt? Svaret er at det er litt mer komplisert.
Av Asbjørn Dyrendal Les mer »

«Jordskjelvmaskinen» HAARP? Fantasifull og umulig fysikk i en konspirasjonsteori

HAARP.jpg Konspirasjonskultur varierer med tid og sted, og hver gir sine sentrale tema. I den dominerende anglo-amerikanske kretsen norsk konspirasjonskultur låner fra er ionosfæreobservatoriet HAARP en gjenganger. Det er etterhvert knapt den katastrofe eller merkverdighet, fra jordskjelv til tankekontroll, hvor dette observatoriet ikke er blitt beskyldt for å ha en finger med i spillet. Ofte med noen nokså fantasifulle forklaringer fra misforstått fysikk. I denne artikkelen tar Alvin Brattli et blikk på noen av teoriene rundt HAARP som «jordskjelvmaskin» og viser hvorfor de er gale.

Av Alvin Brattli (publisert 04.06.2010)

Ondskapsforståelse i New Age: En diskursanalyse av magasinet Visjon.

visjontidsskr «New Age» blir ofte sagt å ha et monistisk og mildt livssyn, der det ikke er plass til ondskapens krefter. Men verden er likevel full av problematiske fenomen og hendelser, og det store «paradigmeskiftet» lar stadig vekk vente på seg. Hvordan takles dette ideologisk? Med henvisning til store og små sammensvergelser? I denne masteroppgaven i religionsvitenskap ser Jørgen Lie nærmere på ondskapsforståelsen som viser seg i tre årganger av Alternativt Nettverks magasin Visjon, og visjonene viser seg å inkludere mer mørke enn man kanskje venter.

Sammensvergelser og fornektelse

voodoohistoriesDøde kjendiser og store hendelser påkaller konspirasjonsteorier. Med Michael Jacksons død og 40-årsjubileet for månelandingen har det vært en del snakk om slike teorier i sommer. Det finnes større og viktigere teorier. Her er en omtale av et knippe på fire nye bøker som tar for seg slike, de hendelser, individ og den kultur de springer ut av.

Av Asbjørn Dyrendal (publisert 22.07.2009)

James 1 – Konge i Tåkeland. En rystende fortelling om utsøkt djevelskap rundt et fyrstebryllup i Oslo 1589

james1st.jpg Mannen bak fundamentalistenes yndlingsbibel, James I, hadde mye annet fore også. Blant fyllekuler og utskeielser det er tvilsomt om ville funnet nåde i samme kretser var han også en aktiv forkjemper for heksejakt. I dette utdraget fra Fyrster i tåkeland forteller Rune Blix Hagen den underholdende historien som (kanskje) lå bak kongens heksefrykt.

Zions vises protokoller – Løgnen som ikke vil dø

big_lie.jpg Den er blitt kalt «begrunnelsen for et folkemord» og «den store løgnen». Påstander om en jødisk-frimurerisk sammensvergelse for verdensherredømme og mot alt godt har gått sin seiersgang verden rundt og lever i beste velgående. Sions vises protokoller er blant de moderne konspirasjonsteorier som understreker at slikt ikke bare er underholdning. I denne artikkelen fra Konspiranoia (2003) gir Dagfinn Rian en liten gjennomgang av løgnen som ikke vil dø.