Konspirasjonstro og behovet for å være spesiell

For ikke lenge siden ble det publisert en fin liten undersøkelse som viste at

a small part in motivating the endorsement of such seemingly irrational beliefs is the desire to stick out from the crowd, the need for uniqueness.

Les mer »

Russisk media og konspirasjonsteorier

Ilya Yablokov er en av mine mange utmerkede yngre kolleger i COMPACT-nettverket. Mens noen av oss venter utålmodig på at han får ferdig bokversjonen av avhandlingen sin, kan alle høre hva han har å si om russisk media og konspirasjonsteorier hos Conspiracy and Democracy-prosjektet.

Hva virker mot konspirasjonstenkning?

Konspirasjonstenkning kan gjøre skade. Det kan også være nyttig, gjerne for andre enn dem som tror riktignok, men som jeg har sagt ved en del anledninger hverken ønsker eller kan vi fjerne all mistenksomhet om menneskelig sammensvergelse. Det vi derimot til en viss grad kan, er å redusere mengden av dårlig begrunnet konspirasjonstenkning. Og det bør vi sikte mot, der konspirasjonstenkningen medfører skade.

Nå er konspirasjonsteorier først og fremst et sosialt fenomen. De er levende bare i den grad de brukes aktivt i sosiale nettverk, og de trives også best i sosiale inngrupper, både som markør for inngruppe-medlemskap og som «våpen» i opposisjon mot andre grupper.

På tross av dette er det meste vi finner av direkte forskning på tiltak mot konspirasjonsteorier knyttet til tenkning og hos individ. (Det finnes en mengde relevant forskning på tiltak rettet mot f.eks. kommunikasjon i og med sosiale grupper, men konspirasjonsteorier står ikke i fokus. Jeg kommer til å skrive mer om det – et eller annet sted – senere.)

Hva vi vet om hvilke slike tiltak som virker, hvor godt og for hvem, kan oppsummeres veldig kort: fint lite. Men vi har noen funn å gå ut fra, og jeg skal oppsummere litt fra dem under. Les mer »

Informasjonsstrømmen – tre problem, tre tiltak

I forbindelse med gårsdagens March for Science holdt kollega Joe Uscinski et lite foredrag om egen forskning, hva den sier om noen generelle problem og litt om hva vi kan gjøre.

Pizzagate og den luciferiske agenda

Kollega (og medredaktør på et bokprosjekt om konspirasjonsteori og religion) David Robertson er en produktiv og dyktig ung mann. Og i motsetning til undertegnede bringer han fortsatt konspirasjonsteori som tema til religionsvitenskapelige fagfeller. Her er han på den nylig avholdte konferansen om vold og millenaristiske bevegelser, med et paper om «Pizzagate and the Luciferian Agenda»:

Sladder – et litt annet perspektiv

Sladder har et dårlig rykte. La meg både nyansere og støtte det litt, mens jeg snakker litt kort om hvorfor og hvordan det kan fungere som en kanal for konspirasjonsteorier.

Konspirasjonsteori og konspitenkning

I går var jeg på Litteraturhuset i Oslo og snakket. Fryktelig mange var interessert (kan det ha med Trump å gjøre?), såpass mange at selv med tre saler var det en del som ikke slapp inn.

Jeg er ikke helt sikker på hva de eventuelt gikk glipp av, men den som har tålmodighet kan jo lytte seg gjennom en litt kjedeligere versjon som er enda litt lengre:

Falske flagg, sanne løgner

Alle som har brukt litt tid på fora der konspirasjonsteorier om samtiden formidles og utvikles, vil ha lagt merke til den relativt store rollen diskusjoner og analyser av bilder spiller. I dette CRASSH-foredraget ser filmmakeren og filmviteren David Hickman nærmere på fenomenet i en bredere analyse av visuell kultur og politisk mistillit.

Tvilens kjøpmenn

Vi har vært innom Oreskes og Conways Merchants of Doubt tidligere. Litt forsinket oppdager jeg, via Disruption Networks Labs «The Power of Ignorance» at noen har latt seg inspirere til å lage en dokumentar basert på filmen.

Konspirasjonsteorier mellom sekulær skepsis og religiøs frelse

Siden den meget produktive Stef Aupers er verten der jeg befinner meg for øyeblikket (og dessuten gruppeleder i mitt utvalg), kan han jo få orde i mindre byråkratisk anledning. Her fra forelesning hos CRASSH:

Les mer »

Konspirasjonsteorier i åpenhetens tidsalder

Jeg forbereder meg på å drive konspiratorisk møtevirksomhet i Belgia noen dager.

I mellomtiden kan David Aaronovitch, den forhatte forfatteren av Voodoo Histories, Party Animals, og journalist hos The Times og BBC få lov til å irritere både akademikere og andre med klar tale.

Voldelige metaforer og fortrollet Amerika

Mens jeg har prokrastinert meg videre på en artikkel om konspirasjonstenkningens omfang og korrelater i en religiøs minoritet, har jeg benyttet anledning til å oppdatere bloggrullen litt. Det vil si at gamle feed-adresser er byttet ut med nye, flere avdøde blogger er fjernet, og et par av mine egne bokmerker er lagt inn.

Les mer »

Et rykte vil ha det til at … (CRASSH-foredrag)

Når det er vanskelig å få tilgang til offisielle nyheter, eller for den saks skyld når man allerede av ulike grunner ikke stoler på den slags, så brer ryktevirksomheten om seg. Slike rykter kan, som vi har vært innom før være av nokså ulik kvalitet.

Det er også et av temaene i dette foredraget i Cambridges Conspiracy and Democracy-prosjekt.

Les mer »

Paranoiaens forente stater

Som tidligere nevnt hadde jeg stor glede av Jesse Walkers United States of Paranoia. Walker er en morsom samtalepartner, et oppkomme av kunnskap om og anekdoter fra amerikanske subkulturers og mer mainstream historie.

Han er heller ingen dårlig foredragsholder – også når temaet er konspirasjonstenkning i mainstream – godt behandlet som The Political Style of Conspiracy.

Holocaustfornektelse og fornekteres strategier. Deborah Lipstadt hos CRASSH.

Holocaustbenektelse oppsto som en smakløs øvelse på ytterste høyre for å rehabilitere sitt politiske prosjekt. Nå om dagen finnes et utall versjoner «revisjonisme» for ulike publikum, ikke ulikt andre konspirasjonsteorier.

Les mer »