På bærtur
Jeg var en gang på foredrag med Johan Galtung. Han skulle snakke om noe jeg kunne litt om. Siden har jeg ikke sett noen nevneverdig grunn til å anta jeg gikk glipp av noe viktig ved ikke å gå på foredrag av Galtung. Det er selvfølgelig en forhastet generalisering, men i dag har John Færseth fortalt fra en opptreden nylig. Det han har å fortelle antyder at jeg har gått glipp av noe, men ikke akkurat noe som gir faglig påfyll: «Frimurere. Tempelriddere. Illuminati», tenker Galtung høyt. Før han legger til at det er et nært samarbeid mellom frimurerne og de hemmelige tjenestene. I tillegg kommer frimurernes troskapsed, som han flere ganger skal komme tilbake til. Frimurerne bør etterforskes, mener Galtung. Allerede her begynner noen av oss å rynke på nesen over noe som minner om en velkjent eim. Når det fortsetter med «Skull and Bones» blir den påtagelig. Det kunne kanskje være problemene med annenhånds fortelling, men det fortsetter med en klar antydning om at Galtung befinner seg på bærtur. Utenfor sesong, i en dyp, mørk kjeller. Eventuelt på epleslang, midtvinters, opp et bjørketre: Som gode kilder anbefaler han flere ganger bøkene til Per-Aslak Ertresvåg og Erik Rudstrøm. Urk, urk og dobbelt urk. Den akademiker som anbefaler dette våset som kilder til noe annet enn konspirasjonskulturens innhold og nedslag har spilt intellektuell fallitt. Jeg skulle i det minske ønske det kom som en så stor overraskelse at jeg klarte å mobilisere mer enn marginal tvil. Det finner jeg vanskelig, selv om Færseth gjør sitt beste for avslutningsvis å åpne for slik dialog. Les hele.