Amerikanske konspirasjonsteorier (Uscinski og Parent hos CRASSH)

Den hittil største akademiske konferansen om konspirasjonsteorier, konspirasjonsteori-teorier og konspirasjonstroende ble arrangert den ene av de to «Joe»-ene under – Joe Uscinski. Sammen skrev de én av de mest tilgjengelige og grundige innføringene i samfunnsvitenskapelig forskning på konspirasjonstenkning og holdninger, American Conspiracy Theories.

Les mer »

Konspirasjonskultur i Putins Russland

Jeg har tidligere kort nevnt Timothy Mellys argument for postmodernismen som et resultat av blant annet sikkerhetspolitikk:

Han viser hvordan hemmelige tjenesters virke og politikk med skjulte midler skaper grobunn for både den politiske konspirasjonskulturen og en gjennomsyrende pessimisme når det gjelder muligheten for å skaffe pålitelig kunnskap om hva som egentlig foregår. ”Postmodernismens” epistemiske nihilisme (eventuelt ”epistemisk nagende tvil og endeløse selvopptatthet”) har dermed hemmelige tjenesters virke i kald krig og global politikk som et av sine utgangspunkt.

Melley henter alle sine eksempel fra amerikansk hold. I foredraget under gjør Peter Pomerantsev noe beslektet for Russland. Men fokuset er helt annerledes: han kobler det kaotiske, delvis lekende, «postmoderne» i russisk konspirasjonskultur til en bevisst bruk politisk strategi for å fremme usikkerhet, politisk kynisme og styrke regimet.

Analyser av eliters bruk av konspirasjonstenkning er ikke legio, og fjernsynsmannen gjør en del interessante grep i et (ikke-akademisk) foredrag som også er meget underholdende.

Løgnen og problematikken bak: Hagemeister om Sions vises protokoller

Sions vises protokoller, løgnen som ikke vil dø, inspirerer fortsatt en lang rekke mennesker verden over, norske inkludert. Noe av årsaken er at skriftet er rettet mot tilbakevendende moderne problem og gir enkle intensjonsforklaringer basert på konspirasjonsstereotypier.

Du har lest det meste av det enkle før. Men for å plassere skriftet i kontekst og få analysert innholdet, kan man gjøre langt verre enn å lese noe av Michael Hagemeister. Eller man kan høre på ham forelese over temaet. Når man kommer forbi introduksjonen til foredraget under, er det en virkelig behagelig opplevelse.

Terapeutisk demonjakt: Ofra Bikels "The Search for Satan"

Jeg ser av loggen at noen nylig lette frem igjen denne gamle bloggposten. Det fikk meg til å tenke. Selv om det subjektivt sett er lenge siden, er det stadig aktuelt i Storbritannia, USA og en del andre steder, og vi har viet temaet aldri så lite oppmerksomhet en og annen gang tidligere, også i artikkelform et par, tre ganger eller fire.

Tilbake til nåtiden slo det meg at om dokumentaren ikke hadde vært tilgjengelig online før, så var den det kanskje nå.

Og det er den. Like forstyrrende som den gang.

Selve filmen begynner omtrent et minutt inni, etter programmets egenreklame.

Åpenhet og "sensur" i konspirasjonstilskriving

Tidligere nevnte Brendan Nyhan er en aktiv ung mann. Ved siden av paperet vi var innom sist, kommer nå en ny artikkel, basert på forsøk jeg innbiller meg han fortalte om i 2015.

Forsøkene med resultat er nylig publisert i Journal of Experimental Political Science, og tester en hypotese om hvordan sladding av offentlige dokument påvirker folks tilbøyelighet til å tilskrive myndighetene konspirativ virksomhet.

Som tidvis leser av FOIA-dokumnet fra bl.a. FBI, kan jeg skrive under på at det å få deler av teksten dekket av svart ikke er spesielt hyggelig. Man kan ofte skjønne det, som når det som ligger under åpenbart er navn på informanter som risikerer noe og relasjoner som kan bidra til identifisering (all sånn etisk-pragmatisk refleksjon som Wikileaks gir blankt f i). Andre ganger, og spesielt når man får tilgang til originaltekster uten sladding, er det virkelig en gåte hvorfor noen har svertet ut teksten, og den kan iblant se direkte mistenkelig ut.

Det er sjeldnere meningen. Nyhan og kolleger har imidlertid hatt en begrunnet mistanke om at det ikke er videre tillitvekkende når myndighetene «frigir» dokument som så viser seg å fortsatt skjule deler av teksten for leserne. Spesielt burde dette aktivere konspirasjonsteorier hos dem som er mest tilbøyelige til konspirasjonstenkning.

I to eksperiment fant de støtte for første del av hypotesen: det å skjule deler av «informasjonen» i dokument som skulle demonstrere åpenhet, virker mot sin hensikt. Fullstendig åpenhet bidrar til å senke konspirasjonstenkning, sladding gjør det motsatte.

Derimot fant de ikke støtte for at konspirasjonsmentalitet spiller noen vesentlig rolle for utfallet.

Les hele: Classified or Coverup? The Effect of Redactions on Conspiracy Theory Beliefs.

Brendan Nyhan, Franklin Dickinson, III, Sasha Dudding, Enxhi Dylgjeri, Eric Neiley,
Christopher Pullerits, Minae Seog, Andy Simpson, Heather Szilagyi and Colin
Walmsley Classified or Coverup? The Effect of Redactions on Conspiracy Theory
Beliefs. Journal of Experimental Political Science, Tilgjengelig på CJO 2016
doi:10.1017/XPS.2015.21

Mistenksomme sinn: konspirasjonsteorienes kognitive og sosiale psykologi

Rob Brotherton har skrevet den mest tilgjengelige og best oppdaterte innføringen i de siste årenes psykologiske forskning på konspirasjonstenkning, nemlig boken Suspicious Minds. Hvis du er litt interessert i hva denne forskningen sier, og hvordan man nå plasserer konspirasjonstenkning i forhold til menneskelig psykologi generelt, uten alt for mye teknisk sjargong og vanskelig diskusjon så er dette boken for deg.

Han er kanskje ikke fullt så gnistrende en foreleser som skribent, men dette gir et lite blikk på noen typer funn, også enkelt presentert:

Fra Dan Brown til Donald Trump: konspirasjonsteorienes fortsatte appell

Michael Butter har skrevet en av de aller mest interessante kulturhistoriske analysene av amerikansk konspirasjonskultur de siste årene. Boken, Plots, Designs, and Schemes, er samtidig Butters professoravhandling og dermed utgitt i en akademisk serie som (selvsagt) gjør den alt for dyr for de fleste.

Boken er kanskje litt for dyr, men en bitteliten bit av innholdet er dekket i begynnelsen av dette foredraget, der han blant mye annet tar for seg hva som er konspirasjonsteorienes appell (og når), og litt om hvorfor tesen om at vi lever i konspirasjonsteorienes tidsalder er gal. Deretter går han inn på selve materialet, og det er som vanlig en nytelse å følge hans spesifikke analyser.

Les mer »

Alt-right i Alta, pyramidespill og annet smårusk

Det er nok av seriøse utenrikspolitiske saker å se på om dagen, så sjøormrapportene glimrer med sitt fravær fra forsidene.

Men at det er nok av seriøse saker å styre med, betyr ikke at man har en heldig hånd. Når Altaposten skal delta i den halvt konspiratoriske sporten «gjett de tyrkiske kuppmotivene før vi vet noe videre», går journalisten for eksempel til The Daily Stormer for tips. Innholdet i spekulasjonene kan du finne hvor som helst, men Daily Stormer er et noe spesielt kildevalg som «autoritet», et sted man sjelden snubler over rent tilfeldig, og med mindre man har spesielle interesser har nok de færreste noe der å gjøre.

«Avisen» hinter tydelig til ståsted i navnet (ja, det er oppkalt etter den tyske fra siste germanertid), og for den virkelig trege har den seksjoner for rasekrig og «det jødiske problem». Det er drevet den erklærte nynazisten Andrew Anglin, som nå om dagen kanskje mer presist kan betegnes som «alt-right».

Med alt-right-galskapen dårlig representert i norsk lokalpresse ser vi med interesse og et halvt hevet øyenbryn frem til å finne ut om Altaposten har tenkt til å gi oss mer fra den delen av landskapet. Det er 2016, og alt ser ut til å være mulig.

(Oppdatering: Sommervikaren som skrev saken og Altaposten har oppdaget hva de har sitert, og artikkelen ble sporenstreks slettet. De beklager det inntrufne sterkt. Det er fortsatt 2016, men for dagens dose 2016-het kan man nok med fordel heller følge tyrkisk innenriksnytt.)

Av andre saker i «nyhetsbildet», har FTC, den føderale handelskommisjonen i USA, avsluttet sin etterforskning av og kommet til en avtale med multi-level marketing-firmaet Herbalife.

Det får vi sikkert høre mer om her hjemme også. Avtalen betyr at Herbalife kan fortsette, men ikke som før, og må betale erstatning på 200 millioner dollar til en del av sine «kunder».

Både kritikere og forkjempere fremhever beslutningen som en seier, kanskje med best poeng på selskapssiden. De slapp å bli bedømt som et ulovlig pyramidespill, kan fortsette, og aksjeverdien føk til værs. På den annen side er en vesentlig del av det kritikerne fremhever som seier, utover det som bør ses som en heftig de facto bøtlegging, at selskapet fremover må opptre som forhandlere av varer, og at det meste som smaker av pyramide må opphøre. Hvis kritikerne hadde rett i utgangspunktet, bør det på lengre sikt være kroken på døra – om betingelsene blir fulgt opp.

Som en siste liten sak kan vi nevne at CHILD Inc, en veldedig organisasjon «to protect children from harmful cultural practices, especially religion-based medical neglect», nå har lagt alle sine interne nyhetsbrev på nett. Det er en ikke ubetydelig kilde for den som måtte ha slike interesser, og du kan finne nyhetsbrevene her.

(Tips via John Færseth og Consumer Health Digest)

Organtyverier – en seiglivet myte eller realitet?

De siste ukene har det blitt hevdet at flyktninger som ikke kan betale overfarten til Europa har blitt drept for organer. Det kan være grunn til å være skeptisk til denne anklagen, som har dukket opp i de fleste konflikter de siste årtiene.

Av John Færseth

Les mer »

Les denne boken!

cohen cannotVi går mot mørkere tider. Jeg har hørt noen mumle om at «vinteren kommer». Vær litt retro. Ta en bok. Ta to! Og for all del: les boken som sier at du ikke kan! Les mer »

Kausale scenarier og intensjonalitet i konspirasjonstenkning

 

Konspirasjonsteorier forsøker å forklare noe om verden, ikke minst hva som er årsaker til hendelser. I så henseende blir de påvirket i forutsigbare retninger av gruppekognisjon og kjente bias. Tilbøyeligheten til å se intensjon bak hendelser står sentralt. Les mer »

Oppfinnelsen av ”konspirasjonsteori”

Det ligger litt tilbake i tid. For en tid tilbake ble jeg spurt om opprinnelsen til (det negative) stempelet ”konspirasjonsteori”. Spørsmålet kom i forbindelse med diskusjonen av Jeffrey Bales artikkel om konspirasjonsteori og realpolitikk. Det siste kan være mer enn konspiratorisk nok for de fleste.

Nå var kanskje spørsmålet stilt ut fra et ståsted som var mer mistenksom enn strengt tatt nysgjerrig, men det er ikke bare meg som har vært nysgjerrig på det etterpå. Derfor denne oppdateringen. Les mer »

Konspirasjonsteori og kjedsomhet

Konspirasjonstenkning kan være underholdende. Det har produsenter av spenningsfilm og –litteratur visst lenge. Er det for å motvirke kjedsomhet at noen involverer seg i konspirasjonstenkning? Les mer »

Odessa 2. mai: Ukrainas 11. september?

Sammenstøtet i Odessa 2. mai 2014 mellom tilhengere av et samlet og vestorientert Ukraina og separatister som ønsket å opprettet en russiskstøttet republikk har i ettertid blitt til en massakre på ubevæpnede demonstranter. John Færseth har besøkt Odessa der han har snakket med øyenvitner og gått gjennom granskningsrapporter.

Av John Færseth Les mer »

Anstiftere, medløpere og andre møkkaspredere

Kritisk sans slås lett av når venner anklager andre for noe uhyrlig. Det gjør sosiale medier særdeles velegnet til ryktespredning. Den kan være lynhurtig og uhyre effektiv. Samtidig gir det en mulighet til å imøtegå man sjelden ser når ryktene får spres i lukkede rom. Les mer »