Konspirasjonsteori og realpolitikk

Sammensvergelser er en helt normal menneskelig foreteelse. Konspirasjonsteori er en stigmatiserende betegnelse vi bør forbeholde noe annet og mer. Les mer »

Hvordan kontre konspirasjonsteorier og annen desinformasjon?

Stephen Lewandowsky er blitt hurtig kjent for et par studier om miljøet rundt blogger som fornekter antropogen klimaendring. (Jeg har fortsatt tenkt til å skrive noe om disse ved en eller annen anledning.) Det er minst like stor grunn til å gi ham litt oppmerksomhet for forsøket på å oppsummere forskning om hva man kan gjøre med vanlige og kostbare feiloppfatninger. Les mer »

Sandy Hook og konspirasjonskulturens fortellingsproduksjon

Det er gått en drøy måned siden massakren på Sandy Hook barneskole. Nå når folk og presse har fått hendelsen og sjokket litt på avstand, blir den stadig mindre uvanlige konspirasjonskulturelle responsen grunnlag for ny oppmerksomhet.

Konspirasjonsresponsen følger langt på vei en mal som ble særdeles synlig med 911-teorier: viktige deler skjedde ikke i det hele tatt, eller de skjedde på en helt annen måte, med andre årsaker, og uansett var det noen andre som egentlig sto bak. Etter Utøya-massakren og tilsvarende ville, smakløse spekulasjoner fra konspirasjonskretser har norske medier utviklet sterkere interesse og sensitivitet for hvordan denne typen saker fungerer.

Da får vi også bredere og mer mediedekning. Nylig gjenfortalte Dagbladet for eksempel historien om en av naboene til skolen, den pensjonerte psykologen Gene Rosen. Seks av barna som flyktet fra massakren søkte tilflukt hos ham, familien passet på dem, og Rosen lot seg intervjue om episoden i kaoset som fulgte.

Resultatet er at han (selvsagt) er blitt gjort til gjenstand for konspirasjonsteorier i etterkant, spesielt blant det segmentet som påstår at hendelsen aldri fant sted, men også blant dem som mener det var en massakre, men at «myndighetene» sto bak. Les mer »

Kritisk rasjonalitet, panisk og hatfylt konspirasjonsretorikk

Hva jeg gjør på fritiden

I mitt eldste standardmanus om konspirasjonsretorikk var det et kort punkt om hvordan konspirasjonskulturens talsmenn behandlet kritikere ved å anklage dem om å være del av en sammensvergelse. Jo verre anklager, desto bedre. Vi ser det spesielt under panikkfenomen a la hekseprosesser, der en hver kritiker uten tilstrekkelig myndighet kunne bli fanget opp av anklager om å selv være heks.

Slik var det også da jeg begynte å arbeide med de internasjonale satanismepanikkene. Kolleger fra diverse land og regioner var allerede blitt utsatt for anklager om selv å delta i barnemyrdende og kannibalistiske orgier, og samtlige kritikere var blitt beskyldt for å i det minste tildekke den slags.

Fenomenet var ytterpunktet i en mye større, moderne moralpanikk, det ytterpunkt som var mest tilnærmet klassiske hekseriforestillinger. To av de nærliggende naboene og forutsetningene var voksne pasienters gjenopplevelse av «fortrengte minner» om overgrep, og frykten for pedofile ringer som opererte i bl.a. barnehager. Internasjonale «Bjugn-saker» var tidvis veldig mye verre enn den norske. Les mer »

For den konspirativt interesserte

Det foregår og utgis forskning om konspirasjonsteorier som aldri før. Men det var mer før enn jeg har vært klar over. Det måtte en forsker fra et helt annet felt inn for å vise meg eldre miljø jeg rett og slett bare har sett noen ytterst få bidrag fra. Men i litteraturlisten og diskusjonen til psykologen Jovan Byford, i den lille boken Conspiracy Theories. A Critical Introduction fant jeg et førtitalls referanser jeg ikke kjente. Det var verdt mer enn prisen alene.

Hva med boken som bok? Les mer »

Homøopatisk konspirasjonsiver

Det er mye å glede seg over om dagen. Solen skinner i Trondheim for n’te dag på rad, bokhyllene er fulle, det er ny maltwhisky i riktig (bok)hylle, og det renner på med interessante lokalhendelser.

I tillegg er det mye enkel moro med den nesten glemte placebovarianten «homøopati». Les mer »

Avklaring om Skepsis og "Folkeopplysningen"

Foreningen Skepsis har ikke vært involvert i TV-programmet «Folkeopplysningen» på NRK, verken som initiativtagere, rådgivere eller medvirkende i produksjonen.

«Folkeopplysningen» er ene og alene produsert av Teddy TV i samarbeid med NRK.

Se for øvrig kommentar fra en av programlederne her: Tankesmed – Konspirasjoner og Skepsis

Konspiratorisk krøll

Hvis det er ett område der virkeligheten overgår fantasien, er det hvilke konspirasjonsteorier noen kan få seg til å tro. Og grunnen er ikke at det mangler litteratur om dette, fra bøkene på øverste hylle, som Foucaults pendel, til de på laveste, som Da Vinci-koden.

Årsaken er i stedet at de færreste har antennene ute. Man lar seg rive med av halvsannheter og hele løgner. Blir fortellingen besnærende nok og bygger under mange nok av mine mistanker om militære, regjeringer og/eller nærmeste erkebiskop, sitter den i ryggmargen som en snylteveps.

Les mer »

RKM – Å leve i sin egen verden

– Han har gått på HIVmedisiner i over 12 år. Kan han da bare slutte å ta de, siden HIV viruset er ”mytisk” som du sier?

– Ja, han bør slutte umiddelbart med anti-HIV-medisiner. Slutte 100%!

Passasjen over er utdrag av kommentarer på nettstedet Nyhetsspeilet under en artikkel om HIV og AIDS. Spørsmålet kommer fra en som forteller om en HIV-positiv venn, svaret kommer fra artikkelforfatteren. Mannen som svarte ble senere konfrontert med om han virkelig sto for dette? Svaret var ja, det gjorde han, og han er også villig til å forsvare dette standpunktet i en rettssal. Men disse mildt sagt oppsiktsvekkende oppfatningene av HIV/AIDS er bare toppen av et digert og hjemmelaget isfjell.

Les mer »

2012-apokalypsens kultur: forventninger om fremskritt og katastrofe

Vi har tidligere vært innom analyser som antyder at 2012-apokalyptikken er stadig mindre apokalyptisk og mer et motkulturelt fenomen i tråd med større deler av alternativkulturen. Vi så i forrige runde én av mine utmerkede masterstudenter studere den kristenfundamentalistiske resepsjonen og varianten av denne kulturen.

Den har både tydelige fellestrekk med og store forskjeller fra hovedsiden av fenomenet. Under streken tar en anen av mine utmerkede studenter, Thomas Holme, for seg noen skikkelser og sider ved 2012-apokalypsen, som det esoteriske og psykedeliske, og ser hvordan forventninger om forvandling og katastrofe står i forhold til hverandre. Les mer »

2012 og den motkulturelle apokalypsen

Det er snart ny undervisningstermin, og siden en nokså omtalt dato dukker opp i slutten av neste semester er det på tide med litt pensumendringer også. I ledige stunder om dagen sitter jeg dermed og leser en nokså ny fagbok om igjen. Det er den (i likhet med mye annet) så langt lite omtalte 2012. Decoding the Countercultural Apocalypse. I likhet med denne masteroppgaven utgjør nemlig ovennevnte bok semesterets fokus på «2012-fenomenet».

Jeg har ikke fått fulgt utviklingen på feltet så tett som jeg skulle ønsket, men med noen forsøk på egen hånd og tre dyktige masterstudenter som holder meg litt oppdatert, tror jeg oversikten er grei nok til en litt forsiktig konklusjon: 2012 kommer til å handle mye mindre om «date setting» og kognitiv dissonans enn jeg ville forventet for et par-tre år siden. 2012-miljøet er primært «in for the long haul», riktignok med utopiske drømmer, men de må vokse frem ved hjelp av langsiktig, kulturendrende arbeid. 2012 er ofte mer et symbol på verdier, og kun dernest en begynnelse på en epoke der noe nytt kan vokse frem. Uten at det apokalyptiske i form av kriser, ødeleggelser og annet alltid er langt unna.

Det er også det man kan lese ut av Gelfers artikkelsamling om temaet. Les mer »

Ny Skepsisbok

Endelig er den nye, og lenge etterlengtede, skepsisboken klar.

 

”Hakkespettbok”

Boken skiller seg fra tidligere publikasjoner, som var mer fokusert på å avlive moderne myter knyttet til et snevert tema. Denne boken er ment å gi en grunninnføring i vitenskap og kritisk tenkning, på et mer generelt plan. En slags ”hakkespettbok” for skeptikere – nye, så vel som innbarkede.

Les mer »

På samme tokt etter koder

Vi trenger oppmuntrende saker i de ekstra dystre dagene foran oss, der en sak hvis innbilte hovedperson ikke trenger mer oppmerksomhet kommer til å dominere det aller meste.

Derfor er vi glade for alle som prøver å bringe lys inn i mørket, selv når det bare er fordi de har slått av lyset og lagt ut snubletråder for seg selv og andre «gåteglade».

Det er Petter Amundsens film med Shakespeare-spekulasjoner som lager krimgåter av gamle tekster og åpner verden for de vidunderligste sammenhenger. Bruk triksene i hverdagen, og se en skjult verden åpne seg …

forumet har det vært en laaang tråd om emnet, og forummoderator Arman som har fulgt den ivrig har laget sin egen versjon. Gitt nå at spekulasjonene skulle være noenlunde sannhetsnære (evt at det er griser som daler ned utenfor vinduet mitt), tilbyr Arman følgende variant av historien for sinn som trenger noe litt annet og muntrere å fokusere på – like sannsynlig som enkelte andre spekulasjoner: Les mer »

Flere dårlige nyheter for konspirasjonsteoretikere

Det er ikke alltid like greit å være konspirasjonsteoretiker. Selv om man jo har gjennomskuet verdens dypeste hemmeligheter, er det lite ære å hente fra det om man ikke tilkjenner seg den selv. Og det blir ikke bedre av at psykologene har fått øynene opp for feltet. De samler materiale og mumler slikt som at

a tendency towards conspiracist ideation may tend to be more prevalent among individuals who are politically cynical, show stronger SDP, have lower self-esteem, are more disagreeable, and possibly have lower crystallised intelligence. Systemic factors, such as discrepancies or ambiguities in mainstream explanations for an event, may also play a role in initially shaping conspiracist ideation (Hardin, 2002; Sunstein & Vermeule, 2009).
Once this process has been initiated, a confirmation bias and avoidance of cognitive dissonance may further the drive towards conspiracist ideation. (Swami et.al. 2011)

Eller de blir i praksis infame, som tidligere omtalte Karen Douglas og Robert Sutton. Denne gangen sjekker de om «it takes one to know one»*, eller nærmere bestemt om (i den sosiokognitive betydningen) projisering kan forklare en del konspirasjonstenkning. De fant at det kunne den:

In two studies, we found that individuals were more likely to endorse conspiracy theories if they thought they would be willing, personally, to participate in the alleged conspiracies. Study 1 established an association between conspiracy beliefs and personal willingness to conspire, which fully mediated a relationship between Machiavellianism and conspiracy beliefs. In Study 2, participants primed with their own morality were less inclined than controls to endorse conspiracy theories – a finding fully mediated by personal willingness to conspire. These results suggest that some people think ‘they conspired’ because they think ‘I would conspire’.

Ooops? Eller: Åpenbart del av sammensvergelsen, spør du meg. Det er garantert rett før frihetselskende, kritisk tenkende (legg til honnørord) blir sperret inne, brent på bål og tvunget til å høre deklamasjoner fra «Anecdotes of the Great Accountants». Les mer »