Troen på utenomjordiske – i skjæringspunktet mellom religion og science fiction

For mange er UFO-er og utenomjordiske vesener noe som hører hjemme i underholdningens sfære. I TV-serier som The X-files, Roswell og Ancient Aliens har vi fått innblikk i det som for UFO-religiøse ikke bare er god underholdning, men også en religiøs fortelling. Hvordan konstruerer UFO-religiøse en religiøs historiografi?

From the Spirit to the Brain: The Transition From Parapsychological to Neurological Models of Explaining Near-Death Experiences

Near-Death Experiences are often used as anecdotal evidence of some sort of afterlife. They were discovered as a datum for scientific study at a late date, and when it was studied, it tended to be marginalized. In this article Austin Case traces the development of the study of NDEs and their possible explanations from an early, parapsychological phase to more recent, neurological models.

By Austin C. Case (published 06.07.2010)

«Jordskjelvmaskinen» HAARP? Fantasifull og umulig fysikk i en konspirasjonsteori

HAARP.jpg Konspirasjonskultur varierer med tid og sted, og hver gir sine sentrale tema. I den dominerende anglo-amerikanske kretsen norsk konspirasjonskultur låner fra er ionosfæreobservatoriet HAARP en gjenganger. Det er etterhvert knapt den katastrofe eller merkverdighet, fra jordskjelv til tankekontroll, hvor dette observatoriet ikke er blitt beskyldt for å ha en finger med i spillet. Ofte med noen nokså fantasifulle forklaringer fra misforstått fysikk. I denne artikkelen tar Alvin Brattli et blikk på noen av teoriene rundt HAARP som «jordskjelvmaskin» og viser hvorfor de er gale.

Av Alvin Brattli (publisert 04.06.2010)

Himalayasalt – et rent lureri

Verden er full av varer som markedsføres for langt mer enn de kan holde. Det ene mirakelproduktet etter det andre selger seg på de forunderligste vis, med løfter om både vidunderlige og underlige virkninger. Vi har alt fra det banale tøv til dingser og kosstilskudd som reparerer alle livets skader. Det er umulig å rekke over det hele, men vi kan i det minste begynne et sted. Og vi begynner med noe enkelt og hverdagslig: salt. Nå nytt og forbedret, fordi det er gammelt og spesielt. Eller er det nå det?

Sub rosa: Om koder, konspirasjoner og en som ikke skrev Shakespeare

Hvilken sammenheng er det mellom vitenskapsfilosof og statsmann Francis Bacon, William Shakespeare og frimurerne? Og hvem er de mystiske rosenkreutzerne? Den siste tiden har en gammel teori fått nytt liv på norsk fjernsyn. Petter Amundsens serie om Shakespeares skjulte koder har vekket et mysteriesugent folk og engasjerer mange. Egil Asprem har tatt en liten julepause for å se litt nærmere på noen av spørsmålene.

Angst, død og religion:”Terror Management Theory” som religionsteori – en kritisk diskusjon

tilbe Verden flyter av folkelige religionsteorier, som ofte henspeiler på forlengst utdatert forskning og personlige sym- og antipatier. Forskningen har beveget seg. Selv om det ligger utenfor Skepsis primære interesser, tar vi denne gangen turen innom en fyldigere religionsvitenskapelig diskusjon av nyere religionsteori. Utgangspunktet for denne masteroppgaven er én av de omdiskuterte variantene som nettopp ligger nært opp til en folkelig, religionskritisk variant om religion som respons til vår egen dødelighet: Terror Management-teori.

Lingvisters fornemmelse for snø

eskimosnø Har eskimoer et uendelig antall ord for snø? Ikke det? Men hvorfor tror så mange av oss det, og hva sier det noe om? Eskimospråk, oss selv, eller om begge deler og vel så det? Lingvist Eli Anne Eiesland rydder opp i språk, myter og tenkning rundt språk, folk og idéer i denne artikkelen.

Av Eli Anne Eiesland (publisert 02.09.2009)

Hvor ble det av de multiple personlighetene?

drjekyllmrhydeTeorier om multippel personlighetsforstyrrelse har gått på en kraftig smell internasjonalt. Norge er et av få land der teorien får økt innflytelse. Blant annet presenteres det som en «offervennlig» teori. Men det slår begge veier. I norsk rett ble det i 2008 for eksempel argumentert for at en morder handlet i en «annen personlighetstilstand» og dermed kunne ha krav på nedsatt straff. Det er ikke første gang. I denne artikkelen skisseres hva idéene bak MPF er, og hva som er galt med dem.

Av Tor Erik Nysæter & Leif Edward Ottesen Kennair (publisert 14.08.2009)

”Hjelp meg å hjelpe deg.” En diskursanalytisk undersøkelse av overføringen av New Age-diskurs i et utvalg av selvhjelpslitteratur

choprawoo Selvhjelpslitteraturen er en populær genre. Det er også en viktig formidlingskanal for ideologier om selv og samfunn. Ikke minst formidler mye av den New Age-ideologi. I denne artikkelen gis det et kritisk, analytisk blikk på hva som formidles, på noen virkemidler og deres effekt. Og på mulige konsekvenser.

Av Per Øyvind Solvang (publisert 01.07.2009)

Uten sans for sannhet? Rudolf Steiner og sansefri forskning

rsteiner Antroposofi har spilt en aldri så liten rolle i årets mini-kontrovers om synskhet og helbredelse. Hva slags fundament hviler denne esoteriske filosofien på? Hva sto egentlig antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner for, hvorfor kalles det «åndsvitenskap», hvor solid er det og kan den «kunnskap» Steiner kolporterte egentlig anvendes på pålitelig vis?
Det er ikke sikkert Akasha-krøniken har svaret.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 22.02.2009)

Har vitenskapen glemt det overnaturlige? Et vitenskapshistorisk perspektiv på ”åndsdebatten”

zehner”Åndsdebatten” som har herjet norsk offentlighet over årsskiftet 2008/2009 kan gi inntrykk av at vitenskapen har sett bort fra og fortrengt enhver påstand om overnaturlige krefter. Undersøkelsen av evner som klarsyn, telepati og kommunikasjon med de døde er i virkeligheten et av tidenes mest seiglivede forskningsprogram. Litt forenklet dreier det seg om et 140-årig vitenskapelig program som ikke kan vise til ett eneste betydelig gjennombrudd. Vi snakker om den ”psykiske forskningen”, med dens profesjonaliserte avlegger, parapsykologien.

Av Egil Asprem (publisert 02.02.2009)

How is memory affected by traumatic events? An evaluation of the basic tenet of repression theory

freud

The Freudian concept of repression and its modern heir «dissociation» have been much debated in contemporary psychology. The debate has centered on the effect of trauma on memory. In this essay, Mona Hide Klausen reviews briefly elements of the debate and contemporary research findings.

By Mona Hide Klausen (published 17.01.2009)

Religion som korporativ strategi (del 2)

corporaterel.jpegHva slags religion er det vi finder i korporativ appropriering av religion som disiplinerende strategi? I del 2 av denne hovedoppgaven tar Joel Haviv for seg «erhvervshealeren» Rolf Jackson og konsulent Carsten Sommerskov og ser på deres idéer.

Religion som korporativ strategi (del 1)

corporaterel.jpegArbeidslivet er fylt av kursvirksomhet og konsulenter som skal bidra til visjoner, forløse potensiale og skape samhold. I denne bransjen finner vi også dem som eksplisitt bidrar til en «korporativ religion» – de skaper religiøse narrativ som integreres i ledelsesstrategier og fungerer som en ny strategi for sosial kontroll i virksomhetene. Denne danske hovedoppgaven kaster kritisk lys på noen nye profeters virksomhet samt en kritisk analyse av erhvervslivets bruk av religion og spiritualitet som nye måter å disiplinere og skape den moderne medarbeider og leder.

Tidens spøkelser – Zeitgeist og tidsånd

zeitgeist.jpg Er Jesus og alle andre guder egentlig bare fortellinger om solens gang gjennom astrologiske tegn? Står en verdensomspennende konspirasjon bak alt som går galt her i verden? Zeitgeist er en av det siste årets største slagere innen gratis konspirasjonsfilm på nett, med sin egen «Zeitgeist-dag» den 15.mars. I den forbindelse har Bjørn Are Davidsen kikket litt nærmere på påstander og argumenter.

Tankernes grænseløse potentiale

TheSecret.jpgDen internasjonale bestselgeren HemmelighetenThe Secret – er den siste i en rekke suksessrike selvutviklingsbøker. Mange knytter denne typen bøker til psykologisk kunnskap. Hva er forholdet mellom psykologien som fag og de tanker som formidles i boken? Hvor godt hold er det i bokens antagelser om mennesket? «Hemmeligheten» blir også beskrevet som gammel og godt beskyttet. Men er dette å «avsløre en hemmelighet,» eller er det bare en resirkulering av en gammel, velkjent oppskrift?

Med fokus på skadevirkning

lilienfeldbok.jpg Alle synes det er fint om behandling virker. Faktisk vil de fleste si at det bør være et krav at behandling skal virke. Samtidig vil vi ønske å minimalisere de uønskede bivirkningene. Dette tas som en selvfølge for medisinsk behandling, men når vi kommer til psykologisk behandling er både fokuset på virksom behandling og uønskede skadevirkninger langt svakere. Slik bør det ikke være, for også psykologisk behandling kan gjøre skade.

Multippel personlighetsforstyrrelse: Magi overlever inn i det tjuende århundre.

Piper MPD.jpgDiagnoser om multippel personlighetsforstyrrelse gikk som en pest i terapimiljøer på 1980- og 1990-tallet. Etter en rekke rettssaker ble det tynnet i rekkene av multippelterapeuter. I senere tid har de imidlertid blitt mer synlige igjen. En bestselgende amerikansk bok i 2007 handler om multippelterapi og blir ukritisk motatt. I Norge reiser disossiasjonsteoretiske arvtagere rundt og holder kurs for enhver traumebehandler som er interessert – og det er de. Denne artikkelen av August Piper skulle egentlig vært publisert i Skepsis i år 2000, men ble da lagt til side. Det er med en viss bekymring vi tar den frem igjen.

Vi bruker hele hjernen. Tiprosent-mytens bakgrunn.

brain.jpg Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernen vår. Tenk bare hva som er mulig om vi kunne bruke hele! Hvor ofte har vi ikke hørt det, og hvor hardnakket er ikke denne forestillingen? Men det er og blir sludder. Hvor kommer dette sludderet kommer fra, hva brukes det til, og hvordan kan man avlære selv velvillige mennesker godt innlært tøv?

Selvbiografisk langtidshukommelse

Magnussen.JPG
I mange av de spørsmål skeptikere tradisjonelt har involvert seg er hukommelsens pålitelighet et viktig tema. Fester vi for stor lit til øyenvitneskildringer? Er traumatiske minner mer pålitelig enn andre minner, og hvordan skapes egentlig falske minner? I denne artikkelen gir psykologiprofessor Svein Magnussen (bildet) en kort oversikt over hva forskningen sier om slike spørsmål og hvilke enkle trusler som finnes mot hukommelsens pålitelighet.

Tibetanske SS-menn fra det underjordiske rike.

ravenscroft.jpgEn populær fortelling vil ha det til at russiske styrker fant døde tibetanere i SS-uniformer da de inntok Berlin i 1945. I noen varianter av fortellingen er de svarte magikere, i esoterisk hitlerisme og moderne nyfascisme er de eksempler på Hitlers åndelige visjon. Hadde Hitler tibetanske munker i SS-tjeneste? Var nazismen et esoterisk foretagende? Hvor kommer egentlig fortellingen om de tibetanske munkene fra, og hva i all verden er det underjordiske riket de i blant tilhører?

Lettlurte vitenskapsmenn, skeptisk okkultist

seance2_b.jpgSpiritistiske medier har blitt utsatt for kritiske røster helt siden spiritismens begynnelsen i 1850-årene. Men det har ikke alltid vært like entydig hvilke typer mennesker som ble skeptikere, og hvilke som ble troende. I dette essayet møter vi et spiritistisk medium, en gjeng troende vitenskapsmenn, og en okkultist som var skeptisk til dem alle.

Multiple personligheter i historisk og kritisk lys

3faceseve.jpgMultippel personlighetsforstyrrelse, MPD, var en populær diagnose i USA på 1980-tallet. Tanken om flere personligheter og utagering av multiple identiteter er imidlertid eldre. Den har røtter i kirkelig teori og praksis rundt besettelse, i spiritisme og noen av psykologiens mørkere kapitler. Selv om deler av atferden er tverrkulturell er både diagnosen og de vanligste terapeutiske inngrep meget omstridt.

Urfolk på det nyreligiøse markedet del 2

indianerromantikk.jpgDet nyreligiøse markedets bruk av urfolks religioner som nye konsumvarer har blitt møtt med mye kritikk. I del 2 av denne masteroppgaven tar Cato Christensen for seg hvilke kritiske stemmer vi finner utenfor og innenfor alternativbevegelsen, og analyserer de legitimeringsstrategiene brukerne benytter seg av.

Urfolk på det nyreligiøse markedet del 1

indianerromantikk.jpg
Urfolk skårer høyt på det alternativreligiøse barometeret. Samer, indianere, aboriginere og andre urfolk; i nyreligiøse fora synes de alle å være både mer i kontakt med naturen og mer åndelige enn vestlige mennesker. I denne oppgaven rettes fokus mot urfolksinteressen i det største og mest samlende nyreligiøse tidsskriftet i Norge – Alternativt Nettverk (Visjon). Denne masteroppgaven kartlegger noe av «urfolksspiritualitetens» mangfold og drøfter hvilke bredere samfunnsmessige og kulturelle diskurser denne fascinasjonen knytter an til. Dette er del 1 av 2.

Kritisk lesning, nøyaktig skriving og Bermudatriangelet.

Bermudatriangel.jpg Det kan være lett å bli forført av en fengende fortelling. En langsom, nysgjerrig og kritisk lesning kan bidra til å stille fornuftige spørsmål til teksten. I denne klassiske skeptikerartikkelen fra 1977, viser Larry Kusche hvordan den nysgjerrige leser kan avsløre «mysteriet» om Bermudatriangelet.

Tro: Lettere sagt enn gjort

Med jevne mellomrom avdekkes det at så og så mange nordmenn tror på spøkelser, så og så mange på reinkarnasjon og så og så mange på et eller flere utvalgte kristne dogmer. Og dessuten at mange tror på flere av dem på en gang. Det er for eksempel ikke uvanlig for nordmenn både å tro på Jesus og reinkarnasjon. Men å si at man tror på et fenomen er én ting, å handle på bakgrunn av denne troen er noe ganske annet.

Spøkelser, kaniner og kategoriske krumspring

lik m kiste.jpgDet finnes forskere som arbeider for å finne kurer for fryktelige sykdommer og redusere menneskers lidelse eller for å redde kloden. Forskere som gjør sitt ytterste for å gjøre verden til et bedre sted å leve. Forskning er viktig.
Det står allikevel ikke til å nekte at det også er en god del riktig rar forskning der ute, forskning hvor det rett og slett kan være vanskelig å se relevansen for andre enn forskeren selv. Kategorisering av overnaturlige vesener for eksempel.

Bør man være skeptisk til skeptikerne?

Få ting er så irriterende som selvfølgeligheter avlevert med en selvtilfreds mine. Særlig når vedkommende tror det er morsomt. Min gamle venn Tobias for eksempel, faller ikke nødvendigvis i staver over ordspill om tårn.

GBD™ – eit essensielt verktøy

Torgeir Holen har skrevet en morsom sak om hvordan unngå å bli lurt – Generell Bullshit Detektor.

I’ll Sleep When I’m Dead

Forfatteren går kritisk igjennom en del påstander som har blitt fremmet om at nær-døden opplevelser (NDO) beviser sjelens eksistens og et liv etter døden, og fremmer alternative forklaringer innen rammen av psykologi og biologi.

Eksperiment med kullvandring

Artikkelen dreier seg om en kullvandring gjort i 1997 med IR-kamera, og med forklaring av fysikken bak fenomenet.

Jordas form i middelalderen

Det påstås ofte at vitenskapen og kirka mente at jorda var flat langt ut i middelalderen. Dette er en klassisk myte, faktisk var jordas radius kjent allerede i antikken.

Bigfoot, Satan og små grønne menn

Foredrag for Folkloristisk Forum, der forfatteren snakker om forskning omkring moderne sagn og skeptiske innfallsvinklervia folkloristikk.

Homeopati, medisinsk forskning og den vitenskapelige metode

Harald Hanche-Olsen skriver her om homeopatiens forhold til vitenskapelig metode, og han uttrykker bekymring for at akseptering av homeopati kan medføre svekkelse av krav til godkjenning av medisiner.