Lingvisters fornemmelse for snø

eskimosnø Har eskimoer et uendelig antall ord for snø? Ikke det? Men hvorfor tror så mange av oss det, og hva sier det noe om? Eskimospråk, oss selv, eller om begge deler og vel så det? Lingvist Eli Anne Eiesland rydder opp i språk, myter og tenkning rundt språk, folk og idéer i denne artikkelen.

Av Eli Anne Eiesland (publisert 02.09.2009)

Hvor ble det av de multiple personlighetene?

drjekyllmrhydeTeorier om multippel personlighetsforstyrrelse har gått på en kraftig smell internasjonalt. Norge er et av få land der teorien får økt innflytelse. Blant annet presenteres det som en «offervennlig» teori. Men det slår begge veier. I norsk rett ble det i 2008 for eksempel argumentert for at en morder handlet i en «annen personlighetstilstand» og dermed kunne ha krav på nedsatt straff. Det er ikke første gang. I denne artikkelen skisseres hva idéene bak MPF er, og hva som er galt med dem.

Av Tor Erik Nysæter & Leif Edward Ottesen Kennair (publisert 14.08.2009)

”Hjelp meg å hjelpe deg.” En diskursanalytisk undersøkelse av overføringen av New Age-diskurs i et utvalg av selvhjelpslitteratur

choprawoo Selvhjelpslitteraturen er en populær genre. Det er også en viktig formidlingskanal for ideologier om selv og samfunn. Ikke minst formidler mye av den New Age-ideologi. I denne artikkelen gis det et kritisk, analytisk blikk på hva som formidles, på noen virkemidler og deres effekt. Og på mulige konsekvenser.

Av Per Øyvind Solvang (publisert 01.07.2009)

Uten sans for sannhet? Rudolf Steiner og sansefri forskning

rsteiner Antroposofi har spilt en aldri så liten rolle i årets mini-kontrovers om synskhet og helbredelse. Hva slags fundament hviler denne esoteriske filosofien på? Hva sto egentlig antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner for, hvorfor kalles det «åndsvitenskap», hvor solid er det og kan den «kunnskap» Steiner kolporterte egentlig anvendes på pålitelig vis?
Det er ikke sikkert Akasha-krøniken har svaret.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 22.02.2009)

Har vitenskapen glemt det overnaturlige? Et vitenskapshistorisk perspektiv på ”åndsdebatten”

zehner”Åndsdebatten” som har herjet norsk offentlighet over årsskiftet 2008/2009 kan gi inntrykk av at vitenskapen har sett bort fra og fortrengt enhver påstand om overnaturlige krefter. Undersøkelsen av evner som klarsyn, telepati og kommunikasjon med de døde er i virkeligheten et av tidenes mest seiglivede forskningsprogram. Litt forenklet dreier det seg om et 140-årig vitenskapelig program som ikke kan vise til ett eneste betydelig gjennombrudd. Vi snakker om den ”psykiske forskningen”, med dens profesjonaliserte avlegger, parapsykologien.

Av Egil Asprem (publisert 02.02.2009)

How is memory affected by traumatic events? An evaluation of the basic tenet of repression theory

freud

The Freudian concept of repression and its modern heir «dissociation» have been much debated in contemporary psychology. The debate has centered on the effect of trauma on memory. In this essay, Mona Hide Klausen reviews briefly elements of the debate and contemporary research findings.

By Mona Hide Klausen (published 17.01.2009)

Religion som korporativ strategi (del 2)

corporaterel.jpegHva slags religion er det vi finder i korporativ appropriering av religion som disiplinerende strategi? I del 2 av denne hovedoppgaven tar Joel Haviv for seg «erhvervshealeren» Rolf Jackson og konsulent Carsten Sommerskov og ser på deres idéer.

Religion som korporativ strategi (del 1)

corporaterel.jpegArbeidslivet er fylt av kursvirksomhet og konsulenter som skal bidra til visjoner, forløse potensiale og skape samhold. I denne bransjen finner vi også dem som eksplisitt bidrar til en «korporativ religion» – de skaper religiøse narrativ som integreres i ledelsesstrategier og fungerer som en ny strategi for sosial kontroll i virksomhetene. Denne danske hovedoppgaven kaster kritisk lys på noen nye profeters virksomhet samt en kritisk analyse av erhvervslivets bruk av religion og spiritualitet som nye måter å disiplinere og skape den moderne medarbeider og leder.

Tidens spøkelser – Zeitgeist og tidsånd

zeitgeist.jpg Er Jesus og alle andre guder egentlig bare fortellinger om solens gang gjennom astrologiske tegn? Står en verdensomspennende konspirasjon bak alt som går galt her i verden? Zeitgeist er en av det siste årets største slagere innen gratis konspirasjonsfilm på nett, med sin egen «Zeitgeist-dag» den 15.mars. I den forbindelse har Bjørn Are Davidsen kikket litt nærmere på påstander og argumenter.

Tankernes grænseløse potentiale

TheSecret.jpgDen internasjonale bestselgeren HemmelighetenThe Secret – er den siste i en rekke suksessrike selvutviklingsbøker. Mange knytter denne typen bøker til psykologisk kunnskap. Hva er forholdet mellom psykologien som fag og de tanker som formidles i boken? Hvor godt hold er det i bokens antagelser om mennesket? «Hemmeligheten» blir også beskrevet som gammel og godt beskyttet. Men er dette å «avsløre en hemmelighet,» eller er det bare en resirkulering av en gammel, velkjent oppskrift?

Med fokus på skadevirkning

lilienfeldbok.jpg Alle synes det er fint om behandling virker. Faktisk vil de fleste si at det bør være et krav at behandling skal virke. Samtidig vil vi ønske å minimalisere de uønskede bivirkningene. Dette tas som en selvfølge for medisinsk behandling, men når vi kommer til psykologisk behandling er både fokuset på virksom behandling og uønskede skadevirkninger langt svakere. Slik bør det ikke være, for også psykologisk behandling kan gjøre skade.

Multippel personlighetsforstyrrelse: Magi overlever inn i det tjuende århundre.

Piper MPD.jpgDiagnoser om multippel personlighetsforstyrrelse gikk som en pest i terapimiljøer på 1980- og 1990-tallet. Etter en rekke rettssaker ble det tynnet i rekkene av multippelterapeuter. I senere tid har de imidlertid blitt mer synlige igjen. En bestselgende amerikansk bok i 2007 handler om multippelterapi og blir ukritisk motatt. I Norge reiser disossiasjonsteoretiske arvtagere rundt og holder kurs for enhver traumebehandler som er interessert – og det er de. Denne artikkelen av August Piper skulle egentlig vært publisert i Skepsis i år 2000, men ble da lagt til side. Det er med en viss bekymring vi tar den frem igjen.

Vi bruker hele hjernen. Tiprosent-mytens bakgrunn.

brain.jpg Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernen vår. Tenk bare hva som er mulig om vi kunne bruke hele! Hvor ofte har vi ikke hørt det, og hvor hardnakket er ikke denne forestillingen? Men det er og blir sludder. Hvor kommer dette sludderet kommer fra, hva brukes det til, og hvordan kan man avlære selv velvillige mennesker godt innlært tøv?

Selvbiografisk langtidshukommelse

Magnussen.JPG
I mange av de spørsmål skeptikere tradisjonelt har involvert seg er hukommelsens pålitelighet et viktig tema. Fester vi for stor lit til øyenvitneskildringer? Er traumatiske minner mer pålitelig enn andre minner, og hvordan skapes egentlig falske minner? I denne artikkelen gir psykologiprofessor Svein Magnussen (bildet) en kort oversikt over hva forskningen sier om slike spørsmål og hvilke enkle trusler som finnes mot hukommelsens pålitelighet.

Tibetanske SS-menn fra det underjordiske rike.

ravenscroft.jpgEn populær fortelling vil ha det til at russiske styrker fant døde tibetanere i SS-uniformer da de inntok Berlin i 1945. I noen varianter av fortellingen er de svarte magikere, i esoterisk hitlerisme og moderne nyfascisme er de eksempler på Hitlers åndelige visjon. Hadde Hitler tibetanske munker i SS-tjeneste? Var nazismen et esoterisk foretagende? Hvor kommer egentlig fortellingen om de tibetanske munkene fra, og hva i all verden er det underjordiske riket de i blant tilhører?