Troen på utenomjordiske – i skjæringspunktet mellom religion og science fiction

For mange er UFO-er og utenomjordiske vesener noe som hører hjemme i underholdningens sfære. I TV-serier som The X-files, Roswell og Ancient Aliens har vi fått innblikk i det som for UFO-religiøse ikke bare er god underholdning, men også en religiøs fortelling. Hvordan konstruerer UFO-religiøse en religiøs historiografi?

Velkommen til 2012 (med eller uten mytiske forestillinger om mayafolk)

Det er tretten år siden siste store «dommedagsår». Forrige runde var i 1999, da en lang rekke «nostradamer» hadde fått det for seg at den store profeten spådde verdens ende i 1999. Og selv ikke den store Nostradamus, som i etterkant av hendelser er blitt tilskrevet æren av å spå omtrent hva som helst, kan helt konkurrere med 2012-spådommer når det gjelder bred dekning i kulturen. (Vi hopper over «Y2K»-panikken i den sammenhengen. Helt den størrelsen når 2012 neppe.)

Etter noen titalls runder med media de siste årene er det én ting som erfaringsmessig har svært vanskelig for å synke inn og nedfelle seg i faktisk tekst: forestillinger om 2012 og dommedag kommer ikke fra Mayafolket. De kommer, slik John Færseth får så utmerket frem i gårsdagens Dagbladet fra «miljøer i grenselandet mellom kultarkeologi, UFO-kultur og nyreligiøsitet».

Det finnes et fagbegrep for den ytterst tynne, men symbolsk viktige betydningen mayasivilisasjonen har spilt: «mayanisme». Blant de ideologiske sprederne finner vi ytterst sentrale skikkelser som den nylig avdøde new age-tenkeren José Argüelles og mindre sentrale som kultarkeologen Semir Osmanagich. Førstnevnte ble akteruseilt for noen år siden og var mest aktuell som en slags «reinkarnasjon» av Pakal den store. Sistnevnte er pt mest kjent for sitt forsøk på å gjøre geologi til arkeologi og skaffe Bosnia en storartet og ekstra lang og feiende flott forhistorie.

Begge har et og annet til felles med en minst like interessant forgjenger i lett eksentriske mayateorier: Augustus Le Plongeon. Les mer »

Kjempesprøtt

Det mangler ikke akkurat sprø påstander for tiden, men noen typer forestillinger opplever en renessanse langt på vei takket være at YouTube sjelden er lenger enn et tastetrykk unna.

Det er kort sagt ikke lang vei fra å klikke til å klikke.

Og det er vanskelig å finne en film med … større påstander enn denne, selv om det visuelle er lettere å forholde seg til enn det verbale.

Vi snakker om intet ringere enn den gang det var kjemper på jorden, eller nefilim som de kalles på fint.

Les mer »

Arkeologihistoriens viktigste funn

At sensasjoner selger er ikke … sensasjonelt. 

Dermed fikk enkelte av oss mer enn antydning til rykninger i skeptikermusklene da påstander om funn av miniatyrbøker i bly – angivelig skrevet av kristne i det første århundre –  fikk heller ubeskjedne overskrifter som «Arkeologihistoriens viktigste funn».

Med andre ord en type overskrifter som Skepsis aldri kunne tenke seg å bruke.

Les mer »

Noas ark eller noe

Det er ikke bare Den hellige gral som glimrer i bøker, filmer og tegneserier. Til tider oppstår veritable floder av eventyrlystne som mener å ha funnet Atlantis, El Dorado, Kambyses tapte hær, levende dinosaurer i jungelen eller kjempeslanger på tyve meter, for ikke å si Paktens ark.

Eller Noas.

I hvert fall nesten.

Noen ganger ender det også i katastrofer, som med nyheten i høst om mannen som fryktes omkommet under leting etter Noahs ark

Fossilet av arken i følge Ron Wyatt. Som ikke direkte var geolog.

Nå er det ikke bare derfor det er liten grunn til å utruste ekspedisjoner.

Les mer »

Myter og menn – Vinlandkartets verden

Selv om det nærmer seg sjøormtid, skal vi vente litt med å kaste oss på de bølgene og heller se nærmere på et stykke kulturgods som stadig omtales.

Vi snakker da om intet ringere enn Vinlandskartet som ble funnet på et antikvariat i 1957. Og dette er ikke om hvilket som helst kart, men et verk som viser deler av Amerika og påstås å være fra 1440. 

Altså før Columbus.

I øst ser vi Europa, Afrika og Østen. I nordvest en øy med navnet Vinlandia Insula. «…et nytt land, ekstremt fruktbart, som til og med har vinstokker». Det er dermed ikke uten grunn at Vinlandskartet ble lansert med et brak av Yale-universitetet, i en markedskampanje av de sjeldne.

Men kan kartet virkelig være ekte?

En av de som har behandlet dette heller inngående er Kirsten A. Seaver. Hun leverer et i ordets rette forstand spennende tverrfaglig arbeid over 480 sider i ”Maps, Myths, and Men: The Story of the Vinland Map” ( Stanford University Press, Stanford, California, 2004).

Boka er rett og slett et skoleeksempel på populærvitenskap. Her møter vi ikke enkle kommentarer krydret med klisjéer, men detaljer og driv like spennende og intrikat som en detektivfortelling

Les mer »

Noas ark grunnstøter igjen

Siden enkelte nyhetskanaler nevner ett og annet om funnet av Noas ark, er det vel bare å melde at dette selvsagt er ren bløff, slik f.eks. PaleoBabble melder.

Les mer »

Oak Island og skatter av ymse slag

Det er tid for siste episode av den tydeligvis umåtelig populære serien om «Shakespeares skjulte koder». Ifølge Petter Amundsens kommentarer er dette episoden der de reiser til Oak Island.

I den forbindelse benytter jeg derfor anledningen til å minne om medblogger Bjørn Ares artikkel om Oak Island og historikken til skattejakter. Amundsen og Loes bok blir også tatt opp kort.

For den som ikke har kommet fullt så langt i serien (dog lengre enn undertegnede, som neppe kommer forbi traileren), har vi som nevnt Egil Asprems artikkel om rosenkreutzere, frimurere og ymist anna.

God skattejakt!

Shakespeares skjulte rosenkreutzere

En gammel tilståelse i Skepsis-sammenheng, var når utvalget bak Tøvsuger-spalten måtte innrømme at de så for lite på TV. Spesielt ikke denslags som var aktuelt for den sammenhengen.

Jeg må konstatere at tross enkelte perioder med iherdig innsats, så har dette periodiske medlem av utvalget heller ikke helt taket på det. Jeg ser ikke mye på TV. Spesielt ikke denslags som er aktuelt for bloggsammenheng. Men jeg innser at det er min feil. For maken til temaavhengig tilstrømning hit som Petter Amundsens program Shakespeares skjulte koder har medført, opplever vi ellers nesten bare når større medier lenker hit.

Men jeg har knapt sett et sekund. (En trailer på NRK.no er alt.) Så da er det godt at man kan lokke andre til å ta ansvar. Denne gang er det kollega Egil Asprem som har tatt seg tid i juleferien til å se både på TV og på idéer, og sette dem inn i en sammenheng. Med et uhøytidelig, men kritisk blikk.

På hovedsidene, selvsagt. Gakk hen og les Sub rosa: Om koder, konspirasjoner og en som ikke skrev Shakespeare.

Sub rosa: Om koder, konspirasjoner og en som ikke skrev Shakespeare

Hvilken sammenheng er det mellom vitenskapsfilosof og statsmann Francis Bacon, William Shakespeare og frimurerne? Og hvem er de mystiske rosenkreutzerne? Den siste tiden har en gammel teori fått nytt liv på norsk fjernsyn. Petter Amundsens serie om Shakespeares skjulte koder har vekket et mysteriesugent folk og engasjerer mange. Egil Asprem har tatt en liten julepause for å se litt nærmere på noen av spørsmålene.

Topp ti (blant årets besøkte)

Julefreden har (midlertidig?) senket seg, både på blogg og ellers. Siden ingen leser likevel, tenkte jeg å gjøre en liten årsoppsummering for meg selv, knyttet til hva som blir lest. Ikke for bloggen. Det har vært noe krøll med url’er som ødelegger muligheten, og dessuten er jeg mer interessert i de «ordentlige artiklene».

Men for hele skepsis.no kan vi si det sånn at det har vært et lite oppsving i løpet av året. Blant annet takket være det nye forumet. Så langt har vi ifølge AWSTAT (som gudskjelov skreller vekk søkemaskiner etc) siden februar måned hatt 532 696 besøk på 2 155 537 sider. Flest antall unike besøkende var i november med 82 379.

Hva har de lest når de har vært innom hovedsidene? Les mer »

På skattejakt

Da jeg gikk på barneskolen var jeg fast leser av Donald Duck & co. Og det meste annet med tekst. Dermed var det med stor begeistring jeg mottok mitt eget eksemplar av selveste Hakkespettboken, men noe større skuffelse den ble gjennomlest. Virkeligheten levde ikke helt opp til fortellingen.

Men et lesergledelig unntak var fortellingen om sjørøverskatten på Oak Island. Skjult skatt, hemmelige passasjer, gåter, feller og gru. Det var storartet. Og ikke spesielt ulikt tusen andre fortellinger som ble ivrig fortært.

Virkeligheten lever nok ikke helt opp til fortellingen der heller. Det forteller Bjørn Are Davidsen om i dagens nye artikkel på hovedsidene: Oak Island: Snart er skatten vår.

Også fortellingen om fortellingen er underholdende og interessant lesning. Og jeg lover forsøksvis at det ikke går fire måneder til neste artikkel kommer på…

I mellomtiden: gakk hen og les.

Oak Island: Snart er skatten vår

oakislandkart1 Få ting bobler mer i blodet enn rykter om en helt fantastisk skatt. Mange har latt seg begeistre av mysteriet på Oak Island utenfor nordøstkysten av Amerika. Det fruktbare og forblåste landskapet nær Nova Scotia gir romantikk og fabuleringer vind i seilene. Vi snakker om intet ringere enn området norrøne oppdagere kalte for Markland, ikke langt unna der Donald Duck fant gullhjelmen som gjorde eieren til keiser av Nord-Amerika.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 04.06.2009)

Kornsirkler på Mars?

Ved siden av Atlantis er det nok liv på Mars som oppdages flest ganger i året.

Denne gangen er det NRK Trøndelag som er ute med nyheten. Og ikke helt uventet heter journalisten Jørn Haudemann-Andersen, bedre kjent for sine funn av og reportasjer om kornsirkler.

Også denne gangen ledes tankene i retning av utenomjordiske. Ihvertfall hvis man er nøye med å se bort fra jordiske aktører.

Les mer »

Skeptisk medieuke? Kreasjonisme, kultarkeologi, kvantekvakking og kosttilskudd

Jeg har (muligens midlertidig) lagt presserosen til konkrete omtaler, heller enn å samle opp mot slutten av uken. Da har vi allerede sett gode saker fra mange steder i forbindelse med kreasjonisme og kultarkeologi på Moltemyr.
Et av stedene som var tidlig ute der var forskning.no ved Bjørnar Kjensli. I dag er de på høyden igjen, med to grundige artikler om VitaePro og «kontrollen» med kosttilskudd generelt. Denne gang er det en gammel favoritt, Ingrid Spilde, som gjør en utmerket jobb. Lange, nyanserte og grundige artikler – det er sånt jeg vil ha enda mer av på forskning.no. (Kjensli på sin side har en fin oppfølger til den første Moltemyr-saken i dag.)
Til slutt reklame for noe som ikke har kommet ennå: I morgen kveld viser Schrödingers Katt en lang oppfølger på den første reportasjen om «kvantemedisin». Det høres grundig, lovende og avslørende ut. Følg med!
Oppdatering
Katta har på lagt ut «kvantesaken» på sidene sine. Ouch. That’s gotta hurt. Om ikke annet så fra latterutbruddene…
Og hvis du ikke bare vil le, se for all del den kanadiske dokumentaren. Selv om det er mye man kan le av der også.
(Takk til Lars for tips.)