Ekstraordinære påstander (med Richard Wiseman)

Nei, jeg har fortsatt ikke fått sett Folkeopplysningens siste programmer. Det er fortsatt travelt med andre ting, men mens enkelte andre forbereder seg på et alt for lenge utsatt årsmøte, kan jeg i det minste finne et mer tradisjonelt skepsistema. Denne er det Richard Wiseman, og litt mer folkelige termer:

HerreSnåsa for en uke …

OK, det er ikke det at jeg er uvant med mediale snåserier. Heller ikke at virkeligheten tar en snåsete retning. Men denne uken har det kanskje vært litt mer av det gode enn vanlig. Det har bare bittelitt med sesongens snørring og feber å gjøre.

Vi kan begynne med dagen i dag, siden det er utgangspunktet for at jeg (noe motvillig) forflytter meg fra varm stue til vindkjølt kontor. Jeg halvvåknet til nyseanfall, snørring, sår hals og nyheten om at en eldre herre var «såret» over at en annen, ikke fullt gammel, men ikke desto mindre ærverdig nok, herre, hadde antydet at det ikke var alt den eldste hadde fortalt om livet sitt som hang helt på greip.

Siden jeg har snakket (bitte)litt med Ronnie underveis og har en vag idé om hva han har utelatt fordi han ikke synes det var solid nok dokumentert, aner det meg at de kritiske momentene nok kan legges på bordet for felles inspeksjon. Mitt tredje øye forteller at det nok ikke blir aktuelt nå heller, og at den eldste fortsatt helst ikke vil i dialog.

Det å være «såret» er imidlertid en nokså generell strategi i møte med kritisk oppmerksomhet (og jeg blir virkelig lei meg om noen er kritiske til det …), så saken ville fort vært glemt om det ikke hadde vært dagen fra Snåsa. Les mer »

Forhånsomtale (nei, det er ikke skrivefeil)

Jeg er ikke sikker på om jeg kan leve opp til forespørselen, men jeg kan jo prøve. Det har seg nemlig slik at Skepsis ble spurt av Hippie Media om vi kunne lage en «forhånsomtale» av et arrangement de har.

Ja, jeg tenkte også det var en skrivefeil. I alle fall inntil jeg så hva det var de ønsket omtale av. Deretter tenkte jeg kanskje det handlet om at all reklame er god reklame. Men etter å ha vridd hodet mitt litt, har jeg kommet til at jeg ikke klarer å toppe egenreklamen deres. Poengtert, kortfattet og med en form som kan få både AMO og Meland Konsernets konsern sjef interessert:

Er du interessert i tankens kraft så er dette stedet å høre mer. Dr. Emoto er verdenskjent for sin forskning som tydelig viser hvordan tanker og intensjon påvirker vann. Negative tanker og negative ord påvirker vannmolekyler så de ikke er i stand til å lage fullstendige is krystaller. På samme måte viser han hvordan positive tanker, vibrasjoner og toner muliggjør utrolig vakre og fullstendige is krystaller og mønstre.

Tanker og vann. Ah, implikasjonene.

Her er mer moro om Masaru Emoto.

(Og for dem som mener de kan gjøre dette bedre enn arrangøren: Kommentarfeltet er åpent.)

Resirkulert Bermuda-vas

Stopp pressen – noen har funnet løsningen på «mysteriet» med Bermuda-triangelet! Igjen. Uten at agurken engang gir oss en liten ekstradimensjon eller noen utenomjordiske å kose oss med.

For nok en gang er det metangassbobler som skulle forklare «mysteriet»: Les mer »

From the Spirit to the Brain: The Transition From Parapsychological to Neurological Models of Explaining Near-Death Experiences

Near-Death Experiences are often used as anecdotal evidence of some sort of afterlife. They were discovered as a datum for scientific study at a late date, and when it was studied, it tended to be marginalized. In this article Austin Case traces the development of the study of NDEs and their possible explanations from an early, parapsychological phase to more recent, neurological models.

By Austin C. Case (published 06.07.2010)

Okkultur, konspirasjonskultur og kristendom (studentarbeid)

Det nærmer seg nytt år med stormskritt, noe undertegnede kun observerer med febermatte øyne. Og i tråd med den generelle utviklingen lurer han på hvem som står bak denne feberen. Er det Shakespeares spøkelse? Or could it be… *fyll inn fra gamle Saturday Night Live*.

Det siste svaret kunne godt være fremkommet fra den ene hjemmesiden studentene kunne velge å ta utgangspunkt i for (hjemme)eksamensbesvarelsen sin i år: Watcher. Noe av poenget med oppgaven var ikke bare å vise at man har forstått og kan anvende det teoretiske apparatet vi har forsøkt å lære bort. De skulle også kunne se at vanlige grensedragninger, som mellom «kristendom» og «okkultur», ikke alltid har så mye for seg. Den éne som så langt har sendt over besvarelsen sin klarte begge deler aldeles utmerket. Så mens jeg trekker teppet over hodet kan andre som ikke vil flytte seg fra skjermen med det første kose seg med Jan Even Åslis bidrag til analyse av konspirasjonskultur og okkultur hos Watcher.

Det anbefales å ta et par blikk innom nettstedet først, så får man en bedre forståelse av utfordringen i analysen også…

Les mer »

Sub rosa: Om koder, konspirasjoner og en som ikke skrev Shakespeare

Hvilken sammenheng er det mellom vitenskapsfilosof og statsmann Francis Bacon, William Shakespeare og frimurerne? Og hvem er de mystiske rosenkreutzerne? Den siste tiden har en gammel teori fått nytt liv på norsk fjernsyn. Petter Amundsens serie om Shakespeares skjulte koder har vekket et mysteriesugent folk og engasjerer mange. Egil Asprem har tatt en liten julepause for å se litt nærmere på noen av spørsmålene.

Skeptiske godbiter andre steder

Jeg har feiring å unnagjøre, et spillernytt Uncharted 2 i hus, og kvelden vil nok også involvere en liten tur for å si noe The Search for SatanStudentenes Skeptikerlag i kveld.

Men det gir anledning til å anbefale andre skeptiske godbiter. Vår gode venn profeten, har f.eks. mye fint i folkeopplysning via kjøleskap og viktige ting du bør vite om spøkelsessex (og alt du trenger å vite om problematiske analspøkelser).

Media har også mye fint.

Som når f.eks. Aftenposten og Bergens Tidende avslører sitt egenskapte «mysterium» fra Anna Alisabeth Westerlunds begravelse. Litt forsinket (det tok JREF-forumet noen minutter), men ikke desto mindre. Forskning.no har fulgt opp tankefeltteratøvet nok en gang. Og Nettavisen hadde faktisk mer skeptikerstoff i går, en sak Dagbladet plukket opp og laget litt mer mystikk enn nødvendig utav. Men likevel.

Dessuten gratulerer vi (og applauderer høylytt) Jørn Hurum med en ekstremt velfortjent formidlingspris.

Ooog så glemte jeg å si det: Jeg rekker lite over norske (eller internasjonale) blogger om dagen. Anbefal deres egne skeptiske godbiter fra inn- og utland. Gjerne selvskrevne.

Revidert om helvetesild og satanisme på Medmenham

Et noe tvilsomt bekjentskap har foreslått å slenge denne artikkelen med i en miniutgivelse på papir. Siden jeg i mellomtiden har fått lest litt nyere forskning (og enda litt mer av den gamle) har jeg benyttet anledningen til å revidere litt. De verste feilene jeg har oppdaget er dermed ikke med i neste utgave. (Kanskje jeg får rettet dem i nettversjonen et år også…)

De største endringene er gjort i partiet om de såkalte «Hell-Fire»-klubbene. Revidert fortelling er lagt ved under til underholdning, evt. opplysning for de interesserte. (For de helt spesielt interesserte, kan jeg anbefale Evelyn Lords nye bok, som nok blir bloggmeldt her ved anledning.) Les mer »

På skattejakt

Da jeg gikk på barneskolen var jeg fast leser av Donald Duck & co. Og det meste annet med tekst. Dermed var det med stor begeistring jeg mottok mitt eget eksemplar av selveste Hakkespettboken, men noe større skuffelse den ble gjennomlest. Virkeligheten levde ikke helt opp til fortellingen.

Men et lesergledelig unntak var fortellingen om sjørøverskatten på Oak Island. Skjult skatt, hemmelige passasjer, gåter, feller og gru. Det var storartet. Og ikke spesielt ulikt tusen andre fortellinger som ble ivrig fortært.

Virkeligheten lever nok ikke helt opp til fortellingen der heller. Det forteller Bjørn Are Davidsen om i dagens nye artikkel på hovedsidene: Oak Island: Snart er skatten vår.

Også fortellingen om fortellingen er underholdende og interessant lesning. Og jeg lover forsøksvis at det ikke går fire måneder til neste artikkel kommer på…

I mellomtiden: gakk hen og les.

Oak Island: Snart er skatten vår

oakislandkart1 Få ting bobler mer i blodet enn rykter om en helt fantastisk skatt. Mange har latt seg begeistre av mysteriet på Oak Island utenfor nordøstkysten av Amerika. Det fruktbare og forblåste landskapet nær Nova Scotia gir romantikk og fabuleringer vind i seilene. Vi snakker om intet ringere enn området norrøne oppdagere kalte for Markland, ikke langt unna der Donald Duck fant gullhjelmen som gjorde eieren til keiser av Nord-Amerika.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 04.06.2009)

Ondt blod. Tradisjonens fillete vampyrer

bloodties.jpgVampyren slik den har fremstått i bøker og på film har lenge vært en velkledd adelsmann med dragning mot bleke ungpikers halser. Men lenge før denne varianten entret scenen, fantes det en annen vampyr der ute: tradisjonens vampyr. Den er en ganske annerledes skapning. Og langt mer skremmende.

Satanismens historie. Barnespisende djeveldyrking eller humanisme med horn?

baphomet4.jpgSatanismens historie er først og fremst historien om en idé – om forestillingen om at det midt blant oss skulle leve en gruppe mennesker som snur alt vi holder hellig på hodet. Det er også historien om hvordan man har forfulgt de man har næret slike forestillinger om. Når så selverklærte satanister endelig dukket opp, var de noe ganske annet enn fantasiens djeveldyrkere.