Moderne eksorsisme – på film (og hos NTNU)

Bloggen her har vært innom eksorsisme tidligere. Tildels også i flere perioder og ulike geografier. Av de ting jeg ikke fikk med mer om i Demoner er moderne besettelsestro og eksorsismepraksis innenfor både den katolske kirke og i andre miljøer av det mer fortærende. Men det lille jeg kunne på feltet er nokså marginalt mot hva gutta i Gammaglimt har fått se og lære de siste årene. Som de forteller (litt av) til Vårt Land i dag, har de fått tilgang til ledende eksorsister i den romersk-katolske kirke: I to og et halvt år har dokumentarfilm-skaperne Christian Falch og Fredrik Horn Akselsen i Gammaglimt fotfulgt eksorsisten José Antonio Fortea. Han er katolsk prest, omtalt som Europas mest populære eksorsist, superkjendis i Sør-Amerika og hovedpersonen i filmen. Den andre hovedpersonen er en colombiansk kvinne, utdannet ingeniør og påstår selv hun er besatt. Hun har levd med dette i 15 år og deler sine erfaringer. Eksorsistene og andre de har snakket med inkluderer denne krabaten og mange med mindre taletrang. Det er ingen liten sak bare det. Men hva de har fått ut i andre enden er heller ikke å kimse av. Jeg er kanskje ikke så opptatt av at de har filmet en genuin eksorsisme; jeg er mer opptatt av at de har fått så mange i tale, både besatt og eksorsist, troende og tvilende, innen kirken. Det skal de snakke litt om på Dragvoll onsdag 26.10 fra kl.14, nærmere bestemt på auditorium D2. Hvor de også viser noen klipp fra filmen – slik den nå er. Jeg gleder meg.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Arrangementer, Media, Religionshistorie

Skeptivistisk oppfordring: klag dem inn (og begrunn hvorfor)

Vi har én og annen gang tidligere vært innom det sørgelige faktum at ikke all reklame for alternative behandlinger helt følger lovens bokstav (eller ånd). Det er fortsatt tilfelle, men sånt står ikke på toppen av prioriteringslisten til Forbrukerombudet, forteller fagleder Tonje Hovde Skjelbostad til Fri Tanke. Hun antyder imidlertid at det går an å ha inflytelse på prioriteringslisten, og at det finnes strategier for å få en sak opp: et godt innspill eller klage må være noe mer enn bare en e-post med en lenke til noe man mener er i strid med forskriften. En god klage bør helst peke på en generell tendens og underbygge dette med eksempler, samt peke på hvordan dette er i strid med regelverket. – Da kan vi ta tak i det, og følge det opp. Mange ganger blir dessverre enkeltklager som ikke dreier seg om alvorlige effektpåstander henlagt på grunn av kapasitetshensyn, sier hun. Det gir anledning til å ta opp igjen forumtemaet «ukens klagesak», med litt sterkere vekt på rådene over: man bør være flere, og man bør gi en god begrunnelse for klagen, godt forankret i regelverk, eksempler og det skadelige ved å la det skure. I tråd med Sense About Science-kampanjen Ask for Evidence kan man jo også stille ekle spørsmål om presisering av påstander og dokumentasjon for dem. Oppfordring avlevert i håp om at vi kan slippe et og annet eksempel a la VGs fortellinger fra Humlegaarden i det siste. (Mer fra danske medier. Kudos!)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Media

Litt presseros

Jeg har lest litt og tenkt mer om forrige sak, men det er det liten grunn til å skrive mer om her. Utmerkede kolleger og dyktige journalister har analysert, sammenlignet, revet fra hverandre, og plukket i stykker fantasier, fantasterier og løgner av svært ymse slag i Breiviks kompendium. De er i gang med mer årsaksorienterte analyser også. Blant mange bidrag skal jeg bare kort trekke frem noen få: kronikkene av Øystein Sørensens kronikk i Dagbladet om det totalitære, Mattias Gardells i Dagsavisen om terrorens logikk, og Lars Fr. Svendsens i Svenska Dagbladet om «filosofien». Dernest et intervju med Magnus Ranstorp (og en befriende sidebar) fra Aftenposten, og en refleksjon fra Ane Farsethås i Morgenbladet. Det er mye, mye mer. Kolleger og journalister har snudd seg fort og gjort mye bra. Siden vi ikke har spesielt mye mer interessante egne betraktninger her for tiden, vender vi også snuten mot mer vante felt og benytter anledningen til å rose forskning.no for å sette litt kritisk fokus på udokumentert og skadelig alternativ behandling igjen. Først Ingrid Spildes artikkel om tarmskylling, dernest den i dag mye omtalte saken fra Kunnskapssenteret om ineffektiv og tildels skadelig alternativ behandling mot kreft.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Høyreekstremisme, Media

Svingende tøv

Skeptikere tester iblant det som (av gode grunner) helst blir avfeid som tøv. Nå er det nok en gang en healer som maser. Så hvis han på et eller annet vis kan formulere presist hva det er han mener å kunne gjøre, med hvor stor grad av suksess, hvor hyppig og under hvilke betingelser, så skal det la seg gjøre å sette opp en test. Det aller, aller meste av erfaring tilsier imidlertid at allerede det å formulere hva man mener å kunne gjøre på en slik måte at vi kan komme frem til resten er en verre utfordring for de evnerike enn hva de ellers gir inntrykk av at det (vitenskapelig sett sannsynligvis) umulige er. Unntaket er kvistgjengere. Mennesker med søkevinkler, ønskekvister, pendler, Quadrotrackers og tusen andre varianter av ideomotoreffekten bedrar seg selv og andre på pålitelig lignende vis, og så enkelt og eminent etterprøvbart at det nok må være der skeptikere oftest har gjennomført tester. De feiler, alle som én. Selv de som ikke snubler allerede i ordene. Det gjør derimot kvistgjengeren fort i denne vasete saken fra BT som har gått sin seiersgang i en (ikke-E coli-befengt) avisagurk: «Det er 103 Hertz i denne leiligheten», sier han, med oppfølgeren «en kropp bør ligge på rundt 9,7 Hertz». Fantastisk hva man kan oppnå med å gi et meningsløst navn på tankespinn så lenge det høres vitenskapelig ut. Det minner litt om annet svingende tøv vi har vært vært innom. Og så minner det om at jordstrålingsvåset fortsatt lever, og at noen lever av det. Hvilket vel er det mest positive man kan si om en mediedekning som ellers virker primært som de facto reklame. (Takk til Harald Thorsen og Jonny Eriksen for tips.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Media, Ønskekvister

Mobilstrålingsnytt: Rørende uinteressant

Det var en kort stund noen dramatiske overskrifter i nettavisene i går kveld og i tabloidene i dag. For den lett ukyndige så det direkte stygt ut. Senere kom forbeholdene: Mobiltelefoner kan forårsake. Vi vet litt om betydningen av ordet «kan» i mediesammenheng. Det er et ord som tillater deg å skape drama av det minst mulige, med full grad av dekning. Så lenge man ikke kan med tung begrunnelse utelukke et eller annet, kan det være. Og det skal de ha, nettavisene. Som seg hør og bør lenket de til pressemeldingen de leste. Slik viste det seg seg også veldig fort at gruppen hadde konkludert sin vurdering av forskningsoversikten med at there could be some risk, and therefore we need to keep a close watch for a link between cell phones and cancer risk. Dermed er mobiltelefoner klassifisert i kategori 2B, helt der oppe med kaffe. I mellomtiden venter vi fortsatt på den store bølgen med glioma man burde få om det var en større risiko. Det er enten litt for tidlig, eller så er risikoen faktisk så liten at den ikke synes i praksis. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: El-overfølsomhet og mobilstråling, Media

Paranormale medier

Det er slutten på ett semester. Tiden etter undervisningsslutt frem til eksamensbesvarelsene tikker inn er den siste muligheten for refleksjon om neste semester og potensielle pensumendringer. Jeg skulle veldig gjerne gjort dommedager og 2012-profetier med tilhørende sosialt samspill til gjenstand for primærfokus de neste to semestrene, men der er den potensielle pensumdekningen fortsatt tynn. Det er kildemateriale nok, men lite analyser. Så jeg tok en bredere kikk på et av pensumtemaene som ikke blir mindre aktuelt om dagen: massemedienes rolle i de facto promotering av den nye religiøsitetens verdensbilder, deltagelse i den kommersielle sirkelen rundt det, og hvilke sosiale og kulturelle system de deltar i. Siden få ting kan klare å dekke alt godt, tenkte jeg at Annette Hills Paranormal Media: Audiences, Spirits and Magic in Popular Culture i det minste virket lovende med tanke på et par sider av feltet. Det holdt hardt å opprettholde slik optimisme i møte med følgende innledende refleksjon: The paranormal is a neglected area of research in media, communication and cultural studies. An absence of dialogue on this subject makes it a challenge to research. For example, how do we study people’s engagement with cultural experiences that they believe go beyond reality? Ja, uff, tenk om noen hadde villet studere folks interessebaserte atferd rundt «det overnaturlige» tidligere … Det er virkelig en idé. Vi akademikere burde gjort noe sånt. Kanskje vi kunne kalt det «religionsvitenskap» eller noe sånt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Folklore, Media, Religionshistorie

Dårlig selskap… (Birds of a feather)

Gårsdagens post minnet ikke bare meg, men også andre, om en obskur eks-doktor og eks-forsker. Avkledningen av den etisk og medisinsk forkastelige virksomheten til de sjuskete pseudoforskerne i Geierfamilien er nok til og med hakket verre enn den Andrew Wakefield ble gjenstand for. Så vår utmerkede webmaster gjorde meg oppmerksom på at det er andre måter å tilsøle det man måtte hatt igjen av navn på. Vi har vært innom Wakefields plassering i konspirasjonsmiljøet tidligere, og nå minner han oss altså på det igjen […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: 911, Anti-vaksinasjon, Arrangementer, Konspirasjonsteori, Media

UFO hos FBI: Gammelt nytt og gammel bløff

En gang i verden skrev Skepsis ikke så rent lite om ufologi. Det gjør vi ikke lenger. Jeg satser på at fenomenet tar seg opp litt igjen, hvis ikke blir det vel til at vi glemmer det helt. Dermed hjalp det i det minste bittelitt at Nettavisen tok opp temaet i dag. Anledningen er noen «sensasjonelle» funn i FBIs frigitte arkiv. Dessverre er det nokså traurige greier, på tross av innledninger av denne typen: I et notat som er adressert til FBI-direktøren, avslører spesialagent og leder for FBIs feltavdeling i Washington i 1950, Guy Hottel, at etterforskere i Det amerikanske luftforsvaret har «funnet tre såkalte flygende tallerkener i New Mexico». … I hver av dem var det tre kropper med menneskelig form, men kun tre fot høye. Det viser seg nemlig nokså fort at det ikke stemmer så godt, ikke engang med dokumentet. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Juks og (selv)bedrag, Media, ufo

Babling som bevis

Den anglo-amerikanske satanismepanikken har gått dels i dvale, dels i skjul. Til gjengjeld har den romersk-katolske kirken i Italia og tilliggende områder tydeligvis bestemt seg for at det er en stor og økende trussel underveis. Så de avholder en konferanse for å diskutere temaet. Igjen. En virkelig seriøs en, selvsagt: The object of seminars was to scrutinise the phenomenon of Satanism with «seriousness and scientific rigour», avoiding a «superficial or sensational approach», he said. Vi kunne ønsket at «seriousness and scientific rigour» ville hjelpe på sitatets «he», den lett sensasjonsskriblende journalisten Carlo Climati, som kunne trenge begge deler i behandlingen av tematikken. Da ville muligens ikke lett ironiske observatører lage oppslag om at Internet is turning everyone into a Satanist heller. Men det er kanskje dét inntrykket man sitter igjen med når man ser «ekspertisen»: The conference in Rome has brought together more than 60 Catholic clergy as well as doctors, psychologists, psychiatrists, teachers and youth workers to discuss how to combat the dangers of Devil-worship. Dette høres temmelig nøyaktig ut som «cult crime»-seminarene som spredte satanismepanikk over Nord-Amerika og Vest-Europa på 1980- og 1990-tallet. Bortsett fra at det var flere pastorer enn prester, og at de fleste dengang var protestanter. Det skaper også en liten forskjell her. For halve fokuset er altså på de sjelelige problemene eksperimentering med det okkulte skal medføre: besettelse. Og her gis det anledning til et aldri så lite hevet øyenbryn når man ser på graden av «seriousness and scientific rigour»: An exorcist should be called when «the moral certainty has been reached that the person is possessed», said Father Nanni, a member of the Vatican’s Congregation for the Causes of Saints. Moralsk visshet som bevis for demonbesettelse? Og hvordan oppnår man den? Har vi, i likhet med annen satanismepanikk, en nokså dårlig sjekkliste kanskje? That could be indicated by radical and disturbing changes in the person’s behaviour and voice, or an ability to garble in foreign languages or nonsensical gibberish. Teenagers, actors, and politicians beware… […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Humor, Media, Religionshistorie, Satanisme

Stikkord: 

Klart det er et spøkelse! (I alle fall i avisen)

Det skjer ting i fotballen. Ikke bare begynner de på snodige tidspunkt, men det skjer også merkelige ting på stadion. Nærmere bestemt Fredrikstad stadion, hvor det spøker. For hva ellers kan være forklaringen når: spøkelsesjegerne kommuniserer med «spøkelset» gjennom blinkingen fra en lommelykt, en temperaturmåler som viser at det temperaturen faller fire-fem grader på få sekunder, lyden av smell i tomme rom, en elektromagnetisk måler som går «fullstendig bananas» inne i fotballmuseet Wow. Målere som gjør noe. Overnaturlig! Og når noen er på spøkelsesjakt og det skjer ting de opplever som rare, må det jo selvsagt være et spøkelse! Klart dét! Så kommer «the clincher»: et lys som slås av og på og båndopptagere med ord, og til og med noe som høres ut som «nei, men så hyggelig», når en i gruppen setter frem en kaffekopp til Stadion-beboeren. Ja, det må sannelig være et spøkelse. For det er jo ingen andre som skrur av lys eller takker for kaffen. Sier seg selv, når journalisten har en sak å selge. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Folklore, Humor, Media

Mer desinformasjon i Morgenbladet

Tilhengerne av den nokså grundig tilbakeviste teorien om sammenheng mellom vaksiner og autisme gir seg ikke. Men de skal ha for titlene: Forrige uke var det sunn skepsis og når man utviste den, falt innlegget fullstendig sammen. Denne uken advarer de oss om desinformasjon i Morgenbladet, og sannelig ser det ikke ut til at advarselen er korrekt. Leserinnlegget ser unektelig ut som desinformasjon. Jeg tror i midlertid at det, i likhet med forrige ukes propagandafremstøt, dreier seg mer om systematisk blindhet overfor en overbevisning de ikke har råd til å gi slipp på. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag, Konspirasjonsteori, Media

Stikkord: 

En gammel klassiker og en ny anbefaling

Jeg kan vanskelig forstå at det fremstår som noen videre overraskelse*, men har full forståelse for en viss (om kritisk) fråtsing, når unge Behn vil «snakke med døde». Selv om det selvsagt er en fest for alle oss som ikke tror sånt, er alt han gjør å følge en lang, klassisk alternativ forestillingsverden om hypnose og reinkarnasjon: at man kan finne frem til skjult kunnskap og tidligere liv med sinnet i en annen «bevissthetstilstand». Med hans bakgrunn og miljø skulle det godt gjøres om ikke han var utsatt for tilstrekkelige impulser til å synes dette var rimelig. For den som vil se en gammel, litt kjedeligere og mer jordisk behandling av hva som skjer i slike sammenhenger kan man jo lese Hidden Memories: Voices and Visions from Within. Du behøver hverken tro på det eller bruke «hypnose» for å oppleve tilsvarende. Medmindre du skulle ha en ustoppelig trang til å besøke dine egne sinnsbilder om avdøde, vil jeg likevel langt heller anbefale at du tar del i en helt annen reise. Den sarte, vare sjelen bak bloggen HelseHarry deler nemlig fritt av sin reise i alternative behandlinger, og som ekspert på sosiale medier gir han til gode en vakker, følsom og ikke minst kortfattet og leselig dagsaktuell oppsummering. På vegne av vanvittig mange. (Dessuten gratulerer vi Basse med 1000-dagers dagen.) […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Alternativ behandling, Humor, Media

Noe helt annet (mer om armbånd som sier "chump!")

For en tid tilbake ble jeg spurt av forskning.no om Skepsis kunne bidra med å få ordnet en norsk test av «balanse»-armbånd. Dere vet, dyre armbånd laget av billig plast med magiske, like billige hologram som sier «jeg er en lettlurt/grådig tulling» til alle du trener sammen med. Ved generøs hjelp fra idrettsfysiologiprofessor John Porcari, som allerede har gjort dette fant jeg et mulig oppsett og kontaktet skeptiske kolleger i Oslo. Ved hjelp av finurlig «delegering» (ikke minst av Jo Brusgaard) endte forsøket til sist i faglig trygge hender hos Gøran Paulsen på NIH. Underveis ble Schrödingers katt involvert. Om nå ikke forskning.no er først ute blir resultatet (som jeg ikke vet noe om, men alle kan gjette hvor jeg tror resultatet nok en gang vil ligge) kommunisert på Katta i morgen: Sportsbutikkene selger et armbånd som de hevder kan gjøre deg sterkere, gi deg bedre balanse og økt spenst. Powerbalance brukes av mange, men hvordan fungerer det i praksis? Vil armbåndet overleve en test, eller er det bare juks og fanteri? Krystallkulen (aka «prior probability») er nokså tydelig i talen. Oppdatering Og da var katten ute av sekken og plasten nok en gang avslørt som billig plast: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Juks og (selv)bedrag, Media

Stikkord: