Astrologi som seleksjonskriterium til fotballspillere virker åpenbart heller ikke

Forskningen viser at dersom du bytter ut tradisjonelle seleksjonsmetoder ved rekruttering med vitenskapelig utviklede metoder, vil bedriften i snitt tjene dobbelt så mye på de som nå ansettes. Enkelte tviholder på metoder som virkelig er tvilsomme, som f.eks. Frankrikes fotballandslags trener Raymond Domenech som får sparken i dag:

http://www.dagbladet.no/2010/06/23/sport/vm_i_sor-afrika/fotball/frankrike/raymond_domenech/12263503/

Robert Pires, stjerne på Arsenal på den tida, var aldri aktuell for troppen. Grunn? Han er født i stjernetegnet skorpionen – Domenech stoler ikke på dem.

Heller ikke forsvarsspillere født i stjernetegnet løven er favoritter hos Domenech. Williams Gallas, forøvrig midtstopper i VM som var over for Frankrike i går, er nettopp en løve.

– Når jeg har en løve i forsvar, har jeg alltid en pistol tilgjengelig. De gjør alltid noe merkelig som man blir straffet for, har Domenech uttalt.

Det må være lov å le. Hvordan får han jobb som trener? Man kan bare spekulere på hva slags metoder de som ansetter ham, bruker. Grafologi, kanskje? Eller Lüscher Farb Test?

 

Hva er galt med EQ?

Hvorfor EQ ikke henger sammen, og hvorfor det ikke er noen grunn til å stole på forskningen.

Hva er galt med Rorschach?

rorschachbok«Rose Martelli» var en ung mor med en sterk, ukonvensjonell katolsk overbevisning, og jobbet i et lavinntekts, lavstatus-yrke da hun giftet seg. Med en bedre betalt mann. Kort tid før hun skulle føde deres felles barn, ble de skilt etter bare 6 måneders ekteskap. Det ble en bitter skilsmissestrid og kamp om foreldreretten til deres felles barn.

Rose sa tidlig at mannen hadde vært voldelig. Rett før rettssaken anklaget hennes åtte år gamle datter eks-stefaren for seksuelle overgrep. Dommeren var skeptisk. Etter som årene gikk rapporterte hun stadig oftere eks-mannen til barnevernet, som lurte mer og mer på helsen hennes. De ba om psykologisk undersøkelse av begge. Mannen fikk greie skussmål. Rose ble derimot diagnostisert som å ha et forvrengt virkelighetsbilde, være selvopptatt, følelskald overfor barna, og seriøst forstyrret. Barnevernet tok konsekvensen.

Rose var diagnostisert med Rorschach – mannen ikke. Fakta i saken var i mange tilfeller klare, og ga Rose rett – etterhvert. De var også kjent for barnevernet, men ble oversett fordi de hadde en test de trodde mer på enn legerapporter om brukne tenner, forslåtte kropper og fysiske spor av overgrep. Testen sa «psykotisk, manipulerende, egosentrisk mor», og da trodde de på det.

Problemet var altså testen, og kulturen rundt testen. Her på bloggen er vi nok som kjent ikke helt overbevist om at Rorschach-testen har så mye for seg. Les mer »

Rorschach

Det var engang et spill som het Blotto, som var populært i visse kretser rundt århundreskiftet. Det gikk ut på at man foldet et ark på midten, og hadde blekk på det. Så brettet man arket én gang – ved folden – og brettet ut igjen. På den måten fikk man en symmetrisk blekkflekk. Den kunne f.eks. se ut som figuren øverst til høyre her: 595765CA-73A5-4B95-AF4E-E646A949F506.jpg

Den sveitsiske psykiateren Herman Rorshach spekulerte i om ikke disse figurene – som i utgangspunktet altså er meningsløse – kunne brukes for å tolke det ubevisste. Tankgegangen er – svært enkelt – at mennesker ser sitt eget ubevisste i ustrukturert materiale via en prosess som kalles projeksjon. Hva psykiatriske pasienter så i slike blekkflekker kunne altså gi innspill til diagnosen. Rorschach lagde et sett med plansjer etter Blotto-metoden. Dette gjorde at det ble mulig å lage en standardisert test. Den brukes fortsatt. Rorschach selv døde ikke lenge etter at han laget testen, og påvirket den videre utviklingen lite. Plansjene har inntil nylig vært en ikke veldig godt skjult hemmelighet. Som alle andre psykologer har jeg hatt rikelig anledning til å studere dem. Det har skapt lettere furore blant tilhengerne av testen, som bl.a. Dagbladet nylig melder, at plansjene er blitt lagt ut på Wikipedia.

Les mer »