Bly i SuperGreens. Og kvikksølv. Og arsenikk. Og kadmium. Og uran. Og og og og og …

Hva er dette? Enda mer usaklig og ondsinnet ryktespredning om Robert Young, Innerlight, og deres produkter? Nei. Tittelen henspeiler på et skriv jeg har fått fra Innerlight hvor de sier at de tilsetter 67 ulike grunnstoffer, mange av dem giftige og/eller radioaktive, i kosttilskuddet SuperGreens, som selger for ca. 30 millioner årlig bare i Norge.

Som jeg har skrevet om tidligere har www.consumerlab.com funnet uventet høye verdier av bly i det angivelig supersunne kosttilskuddet SuperGreens, som er en av Youngs og Innerlights bestselgere. Les mer »

Arkeologiske fantas(ter)ier

Jeg er på etterskudd med mye om dagen. Ikke minst når det gjelder å blogge noenlunde relevante bøker her, og ettersom det er den minst viktige tingen å komme a jour med kan jeg jo begynne med dét.

En gang for lenge siden, nærmere bestemt i 2002, inkluderte årsmøtet til Archaeological Institute of America en workshop om noe litt uvanlig for den typen konferanse: pseudoarkeologi. Selv om det er et populært tema i grunnkurs for studenter er det ellers mer pauseromsmateriale om raringer med pendel, ønskekvist og aparte teorier enn grunnlag for den typen konferanse. Resultatet er på én måte også en demonstrasjon av hvordan det kan være en fordel at temaet er samlet på én hånd på grunnkursene: boken gir demonstrasjoner av både styrkene og svakhetene ved at å invitere spesialister til å snakke om «pseudoarkeologi» på sine ulike felt. Her får vi nemlig behandlet alt fra (nokså «nylig») utdaterte teorier og de dårlige argumentene som lenge opprettholdt dem til Hancocks fantasier. Det spriker kanskje litt mye, slik konferansevolum fort har en tilbøyelighet til. Og siden volumet er fylt videre opp med flere bidrag de fire årene som gikk mellom konferanse og publisering, er det hele iblandet liberale doser generell innføring i tema redaktøren ønsket seg og som ikke var dekket opprinnelig, blir ikke spriket mindre.

Ikke at det gjør så mye: Mange av de nybestilte bidragene til Archaeological Fantasies. How Pseudoarchaeology Misreprensts the Past and Misleads the Public vil være blant de mer interessante for mange av leserne. For det er ikke noe dårlig knippe forfattere redaktør Garrett G. Fagan har samlet. Les mer »

Eksperter som ikke virker – Trine Grung og HelseHilde

Liksom-sjokkert liksom-journalist med interessant etikk oppretter avskrivningsbyrå basert på kjendisstatus.

Evige hamburgere?

Man kan si mye om McDonaldiseringen av samfunnet (boken Chew On This av Eric Schlosser og Charles Wilsom er én leseverdig fremstilling), og tiltak for å motarbeide at folk spiser for mye av denslags er ikke nødvendigvis dumt. Men det finnes grenser for hvor villedende og uredelige selv skremselspropagandaer bør være… Les mer »

Forhånsomtale (nei, det er ikke skrivefeil)

Jeg er ikke sikker på om jeg kan leve opp til forespørselen, men jeg kan jo prøve. Det har seg nemlig slik at Skepsis ble spurt av Hippie Media om vi kunne lage en «forhånsomtale» av et arrangement de har.

Ja, jeg tenkte også det var en skrivefeil. I alle fall inntil jeg så hva det var de ønsket omtale av. Deretter tenkte jeg kanskje det handlet om at all reklame er god reklame. Men etter å ha vridd hodet mitt litt, har jeg kommet til at jeg ikke klarer å toppe egenreklamen deres. Poengtert, kortfattet og med en form som kan få både AMO og Meland Konsernets konsern sjef interessert:

Er du interessert i tankens kraft så er dette stedet å høre mer. Dr. Emoto er verdenskjent for sin forskning som tydelig viser hvordan tanker og intensjon påvirker vann. Negative tanker og negative ord påvirker vannmolekyler så de ikke er i stand til å lage fullstendige is krystaller. På samme måte viser han hvordan positive tanker, vibrasjoner og toner muliggjør utrolig vakre og fullstendige is krystaller og mønstre.

Tanker og vann. Ah, implikasjonene.

Her er mer moro om Masaru Emoto.

(Og for dem som mener de kan gjøre dette bedre enn arrangøren: Kommentarfeltet er åpent.)

Nibiru – ei heller i bilder

Det avløste tidenes lengste kommentartråd da Karsten Eig tok for seg noen sider ved Nibiru-mytologien i to porsjoner tidligere.

På tross av en nokså lang gjennomgang var det en del han ikke rakk over. For eksempel de angivelige bildebevisene. Nå har astrofysiker Terje Fredvik tatt for seg dem i en del detalj på Skepsis hovedsider.

Der er det imidlertid ingen kommentarmuligheter så diskusjonen kan med fordel tas her, eller man kan logge seg på forumet og diskutere der.

Gakk så hen og les!

Det er ikke Nibiru alt som glimrer (med sitt fravær)

Den var kjent for babylonerne, kommer veldig snart nær en planet du kjenner godt, og sprer ødeleggelse og død i stor skala. Eller kanskje ikke. Mytologien rundt den hypotetiske planeten Nibiru er moderne og standhaftig, selv om dens forkjempere ikke er så mange. På tross av feilslåtte profetier og kollisjon med det meste som finnes av kunnskap spres det dystre budskapet daglig. Blant annet ved hjelp av bildebevis som skal demonstrere sannheten. I denne artikkelen tar astrofysiker Terje Fredvik et blikk på disse bildebevisene.

Om akupunktur for smerter i korsryggen i NEJM

Smerter i korsryggen er en av de mest utbredte lidelsene i befolkningen. Det antas at hele 80 prosent av oss vil oppleve korsryggplager minst én gang i løpet av livet. Selv om 90 % blir betydelig bedre av seg selv innen fire uker, er det forståelig at de fleste i ren desperasjon vil gjøre så å si alt for å bli kvitt smertene. En lege vil trolig tilråde lett mosjon og ev. smertestillende, men for mange høres ikke slike råd særlig behjelpelige ut. Av og til kan både pasienten og den praktiserende lege føle seg hjelpeløse, og da kan det være forlokkende å legge fornuften til side… Les mer »

"Zen", coaching og sånt

Skepsis har hatt bittelitt interesse for tema som religion i ledelse av bedrifter og den slags før (bl.a. her, her og her). Til vanlig slår den slags, kan jeg se på lesertallene, ikke fullt så godt an som det meste annet uten ligninger og beregninger. Men det er agurktid. Hvilket betyr at en i utgangspunkt lav utgift til «ledelsesutvikling» i form av en del dyre coaching-timer plutselig blir en stor sak.

Hvor stor den kunne bli, streifet meg ikke da VG ringte under morgenkaffen i går «morges». Det slo meg bare at 1) det finnes mye rar og ikke spesielt imponerende ledelseskursing som ikke er videre billig, 2) at en del av det er i form av «coaching», og 3) at Navarsetes kursing ikke virket som noe å interessere seg spesielt for. En statsråd som blir bedre til å lytte til andre og flinkere til å få med seg nye poeng høres ut som et godt tiltak. Selv om jeg veldig gjerne skulle hatt effekten dokumentert og nok er noe skeptisk.

Helt generelt. Fornøyde lederkunder skryter oftere av kurs og coacher enn det virker å være saklig grunnlag for, og mye av det leselige innholdet jeg får servert ligner til forveksling på selvutviklingsskvalder.

Men oppmerksomheten tok visst litt av. Les mer »

Ingen revolusjon

Den andre av bøkene Flux forlag fløt på i starten var Ervin Laszlos Revolusjon i vitenskapen – Fremveksten av det holistiske paradigmet  (2003).  Også denne kan imidlertid trygt plasseres i en bakevje som vitenskapelig begrunnelse av et livssyn.

Ikke bare fordi det ikke er enkelt å begrunne livsyn ut fra naturvitenskap som sådan, men fordi hva den inneholder av vitenskap er mer enn lettere tendensiøst.

Ervin Laszlos bok er kortere enn Andersens ambisiøse utlegninger av de fem trinn. Men selv om vi går fra 400 til 163 sider er den ikke mindre pratsom. 

Laszlo fremheves som en kjent bidragsyter i debatten om utviklingen av menneskelig bevissthet, basert på en ”generell evolusjonsteori”.

Heldigvis viser boken at dette handler mer om pretensjon enn om presisjon, hvis vi da ikke snakker om debattsammenhenger som i større grad kan knyttes til Alternativmessen enn nobelpriser. 

Les mer »

Mer enn fem feiltrinn

Man skal ikke ha beveget seg mye på Narvesen de seneste årene, i hvert fall på større steder, uten å oppdage at Flux forlag satser friskt. Og det handler ikke om glorete blader på øverste hylle, men om glorete vitenskap knyttet til holisme ett eller annet sted i grenselandet mot hinduisme.

Det manglet ikke på ambisjoner da Flux forlag i 2003 lanserte to bøker om vitenskap og virkelighet. Man så for seg et paradigmeskifte.  Man markedsførte seg med et ønske om å komme ut av skyttergravene og etablere dialog, ikke debatt.

På basis av bokserien søker vi å fremme en dialog om vår felles fremtid. Det virkelig nye egner seg dårlig for raske posisjoner og sterke meningsytringer.

Men det viste seg fort at dette var keiserens nye klær.  Bøkene brakte same ol’ «alternativtenkning» med røtter tilbake til 1800-tallets teosofiske tanker.  

Dag Andersens Det 5. trinn – veien til et nytt samfunn hadde dermed det stereotypiske temaet neste trinn i kulturutviklingen, med vekt på systemtenkning og et organisk verdensbilde.

Den andre av disse bøkene var Ervin Laszlos Revolusjon i vitenskapen – Fremveksten av det holistiske paradigmet, på basis av «forskning» på alt fra kosmos til kvanter. Vi skal se nærmere på den i morgen.

Les mer »

Flere univers enn bjørnebær?

Dessverre er det ikke til å komme fra at en av de store forkjempere for vitenskap og vett i vår tid, Martin Gardner, nylig gikk bort. Vi antar derfor at det ikke er helt uten interesse å benytte anledningen til å gjengi en lettere bearbeidet anmeldelse  (opprinnelig trykket i Humanist i 2004) av en av hans siste bøker. 

Femti år etter mesterstykket Fads and Fallacies in the name of science, som på mange måter ga støtet til den moderne skeptikerbevegelsen, er den snart 90-årige nestoren ute med en samling som igjen dokumenterer hans usannsynlige spekter av interesser. Som vanlig tas vi med på en stimulerende reise, enten vi snakker om naturvitenskap, matematikk, religion, litteratur eller det rene pølsevev. 

Det gjør godt å se at det ikke bare er Arne Næss som kan slå fra seg langt ute i pensjonsalderen. 

Are Universes Thicker Than Blackberries? – Discourses on Gödel, Magic Hexagrams, Little Red Riding Hood, and other Mathematical and Pseudoscience Topics (2003) er en en i beste forstand fargerik demonstrasjon av bredden i Gardners engasjement. 

Les mer »

Fornektelsens tidsalder

Jeg var litt skuffet over Michael Specters Denialism. Den gjorde noe annet enn jeg hadde håpet den skulle. Derimot ser det ut til at artiklene i New Scientists utgave Age of Denial gjør mye mer av den jobben.

For eksempel fortelles det litt om hvorfor ellers fornuftige mennesker blir fornektere, både i form av forsøk på å «regain a sense of agency over uncaring nature» og hvordan de blir «trapped in what classic studies of neurosis call «suspicious thinking».» Vi får også den herlige ironien, konspirasjonskulturens hang til å være fornektende «opposisjon» tatt i betraktning, i det at en del «denialist movements originate as cynical efforts by corporations to cast doubt on findings that threaten their bottom line.»

Det får du mer om i artikkelen om hvordan big business konstruerer «tvil», eller «manufaktroverser». Samt litt om hvorfor det er så lett å spre løgn og så vanskelig å rette dem opp. Blant annet. Det er mer småsnacks.

(Via dagens Jesus and Mo.)

Et klede til besvær (3). Hvor gammelt kan det være?

Torinokledets dokumenterte historie begynner midt på 1300-tallet, i den franske byen Lirey. (Noen mener at selv dette er for tidlig, men det er den best dokumenterte begynnelsen til kledet.) Siden det helst burde ha en proviniens om det skulle ha noen som helst sjanse til å være Jesu likklede, får vi spekulasjoner som dem om Edessa og en videre reise derfra, heller enn en fortelling om utviklingen av forestillinger, fremstillingsformer og annet som kunne inspirere kledet.

Selv en Edessa-bakgrunn ville selvsagt ikke være nok. Selv om man skulle akseptere alle gjetninger og forhåpningsfulle kildetolkninger kommer man hverken til Jerusalem eller til det første århundre.

Men siden man må det for at forhåndskonklusjonen skal bli oppfylt, får man ytterligere lag med «dokumentasjon» som skal knytte det til riktig tid og sted. Og vi får «vitenskapelige» varianter av den teologiske doktrinen om acheiropoieta, der ulike teorier om f.eks. energiladninger retorisk erstatter, samtidig som de påkaller, den teologiske tradisjonens «mirakuløs tilblivelse» for å knytte kledet til én bestemt skikkelse. Les mer »

Et klede til besvær (1). Edessa=Torino?

For tiden utstilles nok en gang verdens mest omtalte tøystykke, og folk valfarter for å se det falmede bildet på det. Til den folkelige oppmerksomheten, på ryggen av den, og som en marginal bidragsyter til den, strør TV-kanalene rundt seg med dokumentarprogrammer som overgår hverandre i begeistring.

Jeg innrømmer en nokså begrenset interesse. Den jeg har, handler stort sett om det generelle poenget om selektiv bruk av vitenskap i moderne legitimering av religion, der tilhengerne av «likkledet» er én interessant variant hvor «new agey» er en nokså annen. Men siden NRKs Schrödingers katt har funnet noe å sende, noe de sårt trengte noen kritiske kommentarer til (og andre klarte å lure seg unna), har jeg tilbragt noen små timer med å se bittelitt på kontroverset igjen.

Så det kan jeg jo like godt blogge litt om. Les mer »