Hva virker mot konspirasjonstenkning?

Konspirasjonstenkning kan gjøre skade. Det kan også være nyttig, gjerne for andre enn dem som tror riktignok, men som jeg har sagt ved en del anledninger hverken ønsker eller kan vi fjerne all mistenksomhet om menneskelig sammensvergelse. Det vi derimot til en viss grad kan, er å redusere mengden av dårlig begrunnet konspirasjonstenkning. Og det bør vi sikte mot, der konspirasjonstenkningen medfører skade.

Nå er konspirasjonsteorier først og fremst et sosialt fenomen. De er levende bare i den grad de brukes aktivt i sosiale nettverk, og de trives også best i sosiale inngrupper, både som markør for inngruppe-medlemskap og som «våpen» i opposisjon mot andre grupper.

På tross av dette er det meste vi finner av direkte forskning på tiltak mot konspirasjonsteorier knyttet til tenkning og hos individ. (Det finnes en mengde relevant forskning på tiltak rettet mot f.eks. kommunikasjon i og med sosiale grupper, men konspirasjonsteorier står ikke i fokus. Jeg kommer til å skrive mer om det – et eller annet sted – senere.)

Hva vi vet om hvilke slike tiltak som virker, hvor godt og for hvem, kan oppsummeres veldig kort: fint lite. Men vi har noen funn å gå ut fra, og jeg skal oppsummere litt fra dem under. Les mer »

Sladder – et litt annet perspektiv

Sladder har et dårlig rykte. La meg både nyansere og støtte det litt, mens jeg snakker litt kort om hvorfor og hvordan det kan fungere som en kanal for konspirasjonsteorier.

Konspirasjonsteori og konspitenkning

I går var jeg på Litteraturhuset i Oslo og snakket. Fryktelig mange var interessert (kan det ha med Trump å gjøre?), såpass mange at selv med tre saler var det en del som ikke slapp inn.

Jeg er ikke helt sikker på hva de eventuelt gikk glipp av, men den som har tålmodighet kan jo lytte seg gjennom en litt kjedeligere versjon som er enda litt lengre:

Om hukommelse og traumer

Siden arvtagerne etter denne gjengen stikker snuten frem igjen, får vi fortsette vårt lille tilbakeblikkhukommelsesforskning.

Igjen lar vi Richard McNally få ordet, her i et litt eldre foredrag der den gamle debatten setter premissene.

Minnefabrikken: feilinformasjon og feilerindring

Menneskelig hukommelse, hvordan den slår feil, og hvordan vi produserer feilaktige fortellinger vi er (mer eller mindre) sikre på at er riktige, også om egne opplevelser, er et fascinerende felt. Det er også et uhyre viktig felt, med tanke på alle måter dette temaet dukker opp i mellommenneskelige samtaler, regulering av sosialt samspill, rettssaker og andre sammenhenger.

Les mer »

Terapi, ufokidnappinger og tidligere liv

I anledning gårsdagens blogginnlegg, lar vi Richard McNally utbre seg videre om både det generelle og det litt mer spesielle.

Og for alle dem som måtte ha trodd at «ufokidnappinger» forsvant med nittitallet anbefales kommentarfeltet på Youtube.

Traumer og hukommelse

Vi har en viss historie for lav begeistring for dissosiasjonsteoretikere her på bloggen. Det skal legges til en tilsvarende lav entusiasme for deler av kriseterapi rettet mot traumer. Også i norske miljø.

Dagens klinikersalve mot Frode Thuen inkluderer et og annet varselslys, så som de «gode, gamle» angrepene på Elizabeth Loftus’ forskning. (De var en gang et kjennetegn på dypt sekterisk pseudovitenskap – siden den gang har jeg ikke fulgt med.)

Les mer »

Ekstraordinære påstander (med Richard Wiseman)

Nei, jeg har fortsatt ikke fått sett Folkeopplysningens siste programmer. Det er fortsatt travelt med andre ting, men mens enkelte andre forbereder seg på et alt for lenge utsatt årsmøte, kan jeg i det minste finne et mer tradisjonelt skepsistema. Denne er det Richard Wiseman, og litt mer folkelige termer:

Vitenskapskommunikasjon og demokrati

Miljøet for kommunikasjon av forskning er forurenset av ideologiske og andre interesser. Naturlig nok. Vi mennesker er motivert av alt mulig annet rart, ikke bare, og ikke først og fremst, av søken etter hva som er sant. Det er ikke mangel på kunnskap om fakta som forklarer uenighet; det er «kulturell kognisjon» som velger fakta og tolkning ved hjelp av (ideologisk) tilhørighetsbasert, motivert tenkning. Det behøver ikke akkurat bidra positivt til et fungerende demokrati.

Les mer »

Kahneman om å tenke, hurtig og langsomt

Jeg var, i likhet med de fleste andre, begeistret da Thinking, fast and slow utkom. Siden den gang har det vært helt ytterligere salt i en del av psykologiens sår, noe som også rammer Kahneman. Kanskje ikke så fryktelig tungt, men vel verdt å ta med seg.

Det er på (nesten) alle mulige måter også Kahnemans bok, bare i form av de tema han er innom, som i dette foredraget.

Tenkningens psykologi

Et av mine første møter, muligens det første, med forskning på tenkningens fallgruver, var gjennom Richard Nisbetts og Lee Ross’ Human Inference. Derfra var veien til Kahneman og Tversky kort.* Som så ofte ellers i livet førte én bok til en annen, til mer lesestoff i flere former, og til mangel på hylleplass.

Dette lille foredraget om tenkningens psykologi, tar derimot lite hylleplass, om enn det forteller kort om mye.


Les mer »

Skepsis og anomalistisk psykologi

Vi har parapsykologi, og vi har anomalistisk psykologi. Sistnevnte kan nok beskyldes for å lene seg litt mer på kovensjonell psykologi, men har gjerne litt bredere interesser for det mange finner snålt enn de førstnevnte.

Professor Chris French, tidligere redaktør for det britiske Skeptic, gir en kort introduksjon.

Voldelige metaforer og fortrollet Amerika

Mens jeg har prokrastinert meg videre på en artikkel om konspirasjonstenkningens omfang og korrelater i en religiøs minoritet, har jeg benyttet anledning til å oppdatere bloggrullen litt. Det vil si at gamle feed-adresser er byttet ut med nye, flere avdøde blogger er fjernet, og et par av mine egne bokmerker er lagt inn.

Les mer »

Folkeopplysningen tilbake (og gjør det de skal)

I riktig, riktig gamle dager, den gang Skepsis var et blad, innrømmet man ofte i Skepsis’ beryktede Tøvsuger-spalte at Utvalget nok så alt for lite på TV. Det har ikke blitt mer siden den gang. Men det forhindret ikke at denne delen av det gamle utvalget plutselig ble oppmerksom på at Wahl, Hesselberg og andre er tilbake med nok en sesong av Folkeopplysningen.

Les mer »

Et rykte vil ha det til at … (CRASSH-foredrag)

Når det er vanskelig å få tilgang til offisielle nyheter, eller for den saks skyld når man allerede av ulike grunner ikke stoler på den slags, så brer ryktevirksomheten om seg. Slike rykter kan, som vi har vært innom før være av nokså ulik kvalitet.

Det er også et av temaene i dette foredraget i Cambridges Conspiracy and Democracy-prosjekt.

Les mer »