Terapeutisk demonjakt: Ofra Bikels "The Search for Satan"

Jeg ser av loggen at noen nylig lette frem igjen denne gamle bloggposten. Det fikk meg til å tenke. Selv om det subjektivt sett er lenge siden, er det stadig aktuelt i Storbritannia, USA og en del andre steder, og vi har viet temaet aldri så lite oppmerksomhet en og annen gang tidligere, også i artikkelform et par, tre ganger eller fire.

Tilbake til nåtiden slo det meg at om dokumentaren ikke hadde vært tilgjengelig online før, så var den det kanskje nå.

Og det er den. Like forstyrrende som den gang.

Selve filmen begynner omtrent et minutt inni, etter programmets egenreklame.

Geniene – og de andre. Lakens på TEDxEindhoven

For en tid tilbake la jeg til Daniel Lakens blogg i bloggrullen. Det er det noen gode grunner til, akkurat som for de andre nye. Siden jeg har lagt ut et foredrag med Dan Kahan, kan jeg jo fortsette med Lakens i kortform.

Med utgangspunkt i Einstein som forsker og kulturelt ikon, snakker han her enkelt om hvordan

We are biased to see patterns where there are none, and do not appreciate or reward randomness. We like to think remarkable things were meant to happen, but is this really true? We would love to be able to predict when remarkable things will happen, but we can’t. Daniel speaks to make you think about whether you should try to do remarkable things, or not, and if we should reward randomness more than remarkableness.

Mistenksomme sinn: konspirasjonsteorienes kognitive og sosiale psykologi

Rob Brotherton har skrevet den mest tilgjengelige og best oppdaterte innføringen i de siste årenes psykologiske forskning på konspirasjonstenkning, nemlig boken Suspicious Minds. Hvis du er litt interessert i hva denne forskningen sier, og hvordan man nå plasserer konspirasjonstenkning i forhold til menneskelig psykologi generelt, uten alt for mye teknisk sjargong og vanskelig diskusjon så er dette boken for deg.

Han er kanskje ikke fullt så gnistrende en foreleser som skribent, men dette gir et lite blikk på noen typer funn, også enkelt presentert:

Fortelling i helsekommunikasjon

Kommunikasjon er mer enn formidling av fakta og metodene som skapte dem. Mennesket er et fortellende vesen. Vi tenker gjennom fortellinger, der mennesker gjør, opplever og føler. Liz Neely, leder for The Story Collider, snakker her om den sentrale betydningen av fortelling i helsekommunikasjon.

Paperet er her, med følgende oppsummering/teaser:

From public health campaigns to clinical settings, medical professionals must recognize, understand, and intervene in people’s most vulnerable moments. It is emotionally charged work, with the highest of stakes. Failure to connect with individual patients, other health care professionals, and communities can sabotage treatment, erode trust, and increase human suffering. Storytelling is a powerful tool for patients and providers alike to give voice to their experiences, confront illness and mortality, and connect knowledge to action. The dialogues created by storytelling are an essential component of effective, humane medicine.

Vitenskapsformidling går stort sett greit, men …

Vi som driver med forskning er ofte opptatt av hvor vanskelig det er å kommunisere forskning til «allmuen». Og når vi får offentlige kontroverser (eller «manufaktroverser») på felt der vitenskapen synes klar, kan vi fort sentrere diskusjonen rundt hvordan vi kan kommunisere vitenskapen bedre. Det siste er alltid en god idé, men vi kan fort begå den vanlige tabben å tenke at uenigheter skyldes andres mangel på kunnskap. Det er litt mer komplisert enn som så.

Siden det meste av handlingsrelevant forskning faktisk formidles noenlunde greit, må vi forstå et større bilde når ting går galt, skriver Dan Kahan i On the Sources of Ordinary Science Knowledge and Extraordinary Science Ignorance:

Cases of persistent controversy over decision-relevance science don’t stem from defects in public science comprehension; they are not a result of the failure of scientists to clearly communicate their own technical knowledge; nor are they convincingly attributable to orchestrated deception, as treacherous as such behavior genuinely is. Rather such disputes are a consequence of one or another form of disruption to the system of conventions that normally enable individuals to recognize valid science despite their inability to understand it. To preempt such disruptions and to repair them when they occur, science must form a complete understanding of the ordinary processes of science recognition, and democratic societies must organize themselves to use what science knows about how ordinary members of the public come to recognize what is known to science.

Paperet er en forutsetning når Kahan i dette foredraget snakker om hva som skjedde i forbindelse med HPV-vaksinen i USA:

Utfordringen med feilaktige forestillinger

Det er ikke så veldig rart at vi har feilaktige forestillinger om verden. Å få det riktig er mye vanskeligere. Men det er problematisk når folk fastholder dårlig begrunnede forestillinger i møtet med langt bedre begrunnede. Og det gjør vi. Hardnakket.

Hvorfor gjør vi det, og hva kan vi gjøre med det?

En av dem som har jobbet en del med den typen spørsmål er Dartmouths Brendan Nyhan. Jeg møtte ham på en konferanse i fjor, hvor han bidro med både interessante paper og innsiktsfulle kommentarer. Jeg har latt meg inspirere av undervisningsopplegg han har laget og forskningsfeltene hans fortsetter å interessere. På en konferanse nylig addresserte han The Challenge of False Beliefs (fullversjon, pdf), med vekt på politikk og helsevesen.

Andre bidragsytere vektla i noe større grad effektiv kommunikasjon, et annet tema for Nyhans forskning, mens han selv her ser nærmere på hvordan «false
beliefs become politicized, disseminated, and integrated into individual belief systems and
the role of elites and the media in that process». Paperet tar imidlertid for seg bredden i forskningen, noen av de sentrale spørsmål som er stilt og en del tentative svar. Slik sett er det et strålende utgangspunkt for å få et lite blikk inn i et felt som bør interessere svært mange.

For den som ikke er fullt så interessert i å lese, så finnes konferansen tilgjengelig på nett. Her er Nyhans fremføring:

Skepsisbloggen (midlertidig?) tilbake

Etter noen år på NewsFlow med god design, er nå den gamle løsningen og de gamle sidene tilbake igjen. I det minste inntil det eventuelt kommer et nytt, fungerende Skepsis-styre som bestemmer noe annet, eller vi får et møte som legger ned.

I mellomtiden kan det hende at jeg benytter anledningen til å gjøre sånt her som andre visstnok gjør på Facebook og sånt. 

Først litt oppdatering:

For dem kanskje meget senere som måtte lure, så er altså alle kommentarer fra alt som har skjedd siden vi flyttet over på NewsFlow frem til i dag blitt borte. Muligens ligger de fortsatt i skjul på Disqus et sted, men du finner dem ikke koblet til innleggene her. Bildene er også vekk, hvilket sannsynligvis gjør enkelte ting like meningsløse som kodingen av tegn. Kanskje vil noen fikse disse problemene ved å bruke Internet Archives for å hente tilbake bilder, og ta seg tid til å renskrive der det er det som kreves.

I første runde har jeg prioritert å hente selve «artiklene», og sortert dem sånn noenlunde etter hvor jeg de mest hørte hjemme: som blogginnlegg eller artikler.

Og så har jeg oppdatert og rensket litt i bloggrullen. I første runde har jeg tatt vekk døde blogger (dem jeg vet er døde), dernest har jeg lagt til noen nye som reflekterer ting jeg har interessert meg litt for i det siste. Av disse vil jeg først og fremst anbefale Daniel Lakens The 20% Statistician og bloggen til Cultural Cognition-prosjektet ved Yale.

Den første er tungt inne i The Reproducibility Project innenfor psykologifaget, den andre har mye og godt å si om blant annet vitenskapsformidling og rollen kulturell kognisjon spiller i svært mange sammenhenger.

Det kommer sikkert flere når jeg oppdager hvilke faste stoppesteder jeg har utelatt. Før det kommer det noen gode videoforelesninger av internasjonale kolleger (tidligere lenket fra bl.a. undervisningsbloggen min).

*Edit* Også har jeg lagt inn en relativ nyoppdagelse: Jason Collins Evolving Economics dukket opp på horisonten for tidvis interessant kritikk av atferdsøkonomi i forlengelse av skandalene (jeg tror det blir flere) og problemene rundt forskningen på sosial priming.

– Kva om det Skårderud gjer, er farleg?

Hilde Sandvik har satt i gang en debatt om psykoterapi som først og fremst er blitt en debatt om Finn Skårderud, dernest en debatt om Sandviks retorikk. Her tenker jeg å besvare det jeg ser på som kjernen i hennes kommentarartikkel: – Kva om det Skårderud gjer, er farleg?

Rolf M.B. Lindgren Les mer »

Les denne boken!

cohen cannotVi går mot mørkere tider. Jeg har hørt noen mumle om at «vinteren kommer». Vær litt retro. Ta en bok. Ta to! Og for all del: les boken som sier at du ikke kan! Les mer »

Kausale scenarier og intensjonalitet i konspirasjonstenkning

 

Konspirasjonsteorier forsøker å forklare noe om verden, ikke minst hva som er årsaker til hendelser. I så henseende blir de påvirket i forutsigbare retninger av gruppekognisjon og kjente bias. Tilbøyeligheten til å se intensjon bak hendelser står sentralt. Les mer »

California: Steinerforeldre sosialiserer til vaksinevegring

Foreldre i Steinerskoler vaksinerer sjeldnere enn andre. Skolene er identifisert som smitteveier for sykdommer som kan stoppes ved høy vaksinasjonsrate. Hvor kommer vaksinevegringen fra? Les mer »

Konspirasjonsteori og kjedsomhet

Konspirasjonstenkning kan være underholdende. Det har produsenter av spenningsfilm og –litteratur visst lenge. Er det for å motvirke kjedsomhet at noen involverer seg i konspirasjonstenkning? Les mer »

Terapiskandalen Thomas Quick

Rettsskandalen ”Thomas Quick” ble avslørt av Hannes Råstam, men han kom aldri til bunns i hvordan skandalen ble mulig. Kollegaen Dan Josefsson avslører mer presist hvordan seriemorderen som ikke fantes ble skapt i terapirommet ved hjelp av en svensk ”recovered memory therapy”. Les mer »

Hvordan kontre konspirasjonsteorier og annen desinformasjon?

Stephen Lewandowsky er blitt hurtig kjent for et par studier om miljøet rundt blogger som fornekter antropogen klimaendring. (Jeg har fortsatt tenkt til å skrive noe om disse ved en eller annen anledning.) Det er minst like stor grunn til å gi ham litt oppmerksomhet for forsøket på å oppsummere forskning om hva man kan gjøre med vanlige og kostbare feiloppfatninger. Les mer »

Kunsten å dulte

Kan man bruke det vi kjenner til om menneskers praktiske tilbøyeligheter til å lage bedre ”beslutningsarkitektur”? Cass Sunstein og Richard Thaler mener svaret er ja. Les mer »