Pizzagate og den luciferiske agenda

Kollega (og medredaktør på et bokprosjekt om konspirasjonsteori og religion) David Robertson er en produktiv og dyktig ung mann. Og i motsetning til undertegnede bringer han fortsatt konspirasjonsteori som tema til religionsvitenskapelige fagfeller. Her er han på den nylig avholdte konferansen om vold og millenaristiske bevegelser, med et paper om «Pizzagate and the Luciferian Agenda»:

En annen Satan

inventingsatan Det handler ikke om «politikere» med kallenavn på konkurrenter, men oppfinnelsen av en helt annen Satan, en som kunne være basis for selvvalgt sosial identitet og organisert virksomhet. Og litt mer om hva som skjedde da den ble så.

Det er en slump historikk eller to, en dæsj eller tre sosiologi, og den lengste akademiske presentasjon og analyse av LaVeys sataniske bibel som så langt har vært på trykk. Og så er det en halvlang rant om satanismepanikken og konspirasjonsteoriene den bygde på, denne gang primært koblet til sataniske (mot)aktører.

Boken er samskrevet av meg selv, Jim Lewis og Jesper Petersen. Den kom på OUP i desember i fjor, og de har den på meget gunstig sommersalg akkurat nå.

Løp og kjøp …
Les mer »

Religionsvitenskap – en introduksjonstale

Det finnes mange idéer om hva religionsvitenskap er og bør være, også internt. Dette er det første jeg forteller våre begynnerstudenter. Les mer »

Brutalt om scientologikirken

Da journalisten Lawrence Wright skrev en kritisk artikkel om scientologikirken ble han nedlesset med dokumenter som skulle vise at han tok feil. Wright takket, bukket, og skapte den kanskje mest saklig brutale beskrivelsen av Church of Scientology fra utenforstående noen gang. Les mer »

Sandy Hook og konspirasjonskulturens fortellingsproduksjon

Det er gått en drøy måned siden massakren på Sandy Hook barneskole. Nå når folk og presse har fått hendelsen og sjokket litt på avstand, blir den stadig mindre uvanlige konspirasjonskulturelle responsen grunnlag for ny oppmerksomhet.

Konspirasjonsresponsen følger langt på vei en mal som ble særdeles synlig med 911-teorier: viktige deler skjedde ikke i det hele tatt, eller de skjedde på en helt annen måte, med andre årsaker, og uansett var det noen andre som egentlig sto bak. Etter Utøya-massakren og tilsvarende ville, smakløse spekulasjoner fra konspirasjonskretser har norske medier utviklet sterkere interesse og sensitivitet for hvordan denne typen saker fungerer.

Da får vi også bredere og mer mediedekning. Nylig gjenfortalte Dagbladet for eksempel historien om en av naboene til skolen, den pensjonerte psykologen Gene Rosen. Seks av barna som flyktet fra massakren søkte tilflukt hos ham, familien passet på dem, og Rosen lot seg intervjue om episoden i kaoset som fulgte.

Resultatet er at han (selvsagt) er blitt gjort til gjenstand for konspirasjonsteorier i etterkant, spesielt blant det segmentet som påstår at hendelsen aldri fant sted, men også blant dem som mener det var en massakre, men at «myndighetene» sto bak. Les mer »

Godt nytt, apokalyptisk år

Vi har lagt enda et apokalyptisk år bak oss, og verden surrer sin vante gang videre. Eller gjør den nå det? Det er selvfølgelige nye datoer (og perioder) i vente, der ånden skal våkne, smellet skal komme og verdensregjeringen styrtes. Hvilket vel er å si at verden snurrer sin sedvanlige gang.

Men det er i den ånd at vårt Trondheimslokale Forum Nidrosiae arrangerer et opplysende foredrag om 2012-kulturen og hva den nå egentlig (fortsatt) omhandler, for ikke å snakke om en ny runde med uoffisielt NM i dommedag. Vi gir ordet til arrangøren:

2012 – ET POSTAPOKALYPTISK RETROSPEKT

Det apokalyptiske året 2012 var året da vi ble innhøstet av de ekstradimensjonale, utenomjordiske søsknene våre, da vi endelig forstod hvordan vi kan evne å være snille med hverandre og kunne oppføre oss pent ovenfor Moder Jord. Vi har angivelig blitt kjørt gjennom svovel- og ildprøvelser. Ble et planetarisk, eller galaktisk, fellesskap formet? Mistet vi alt? Har vi gått inn mot en ny gylden tidsalder? Eller merker vi det knapt i stortåa?

De fleste 2012-apokalyptikerne har forholdt seg til datoen 21. desember som tidspunktet da «hendelsen(e)» skulle utspilles. Andre forventer det endelige smellet i mars 2013, mens noen smører apokalypsen utover en lengre tidsperiode, og beskriver det mer som en prosess. Mayakalenderen er visst ikke alltid like «bokstavelig» som man kan få inntrykket av. Hvor lenge må vi vente i spenning? Blir det noe av de greiene her? Og hvordan vil egentlig den postapokalyptiske verden oppleves, og hva blir konsekvensene?

Én måned inn i den nye tidsalderen har vi invitert Thomas Holme til å ta oss med på et tilbakeblikk på hva som gikk galt denne gangen, og hvilke apokalypser vi fremdeles kan glede oss til i fremtiden. Thomas er en fast gjenganger i Forum Nidrosiae og Mastergradstudent i religionsvitenskap ved NTNU, hvor han skriver om 2012-fenomenet og deriblant alle konspirasjonsteoriene.

I følge «nettavisen» Nyhetsspeilet er han* «first Surveyor General of Pennsylvania, British administrator in India, Professor Department of Economics University of Minnesota, Professor of Chemistry at Iowa State University, vel listen blir lang ….
Tommas (sic) har tydligvis en noe mørk bakgrunn»

* «ved hjelp av et kjapt søk på kvasier» (sic)
( http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/satanismen-i-humanismen/ )

NB!
Etter foredraget arrangerer vi det første postapokalyptiske Norgesmesterskap i dommedagsteorier, hvor nye profeter får muligheten til å overbevise publikum og et egnet dommerpanel om at nettopp deres undergang er den beste. Påmelding i døren. Apokalyptiske premier!

Musikk for en ny tid av DJ Demonice før og etter foredraget.

HVOR: Tulla Fischer (kjelleren)
NÅR: Mandag 21. januar kl. 19:00
CC: 50,-

For den esoterisme-interesserte

Tidlig neste år kommer den meget interessante og tildels nyskapende antologien Contemporary Esotericism.

Det er gledelig, men det har ergret meg sånn passe en stund nå at den ikke kom sommeren som var.

Det siste har en en meget enkel årsak: et par viktige sider ved mitt eget bidrag i boken har føltes utdatert på et par viktige punkt helt siden Wouter Hanegraaffs bok Esotericism and the Academy. Rejected Knowledge in Western Culture kom ut i vårterminen i år. Blant de mange tema boken er innom finnes nemlig interessante og historiske svar på spørsmål jeg har forsøkt å angripe fra en mer systematisk (og tildels misforstått) vinkel, nemlig bakgrunnen for noen vanlige figurer i konspirasjonskulturell historieskrivning (og vekten på historieskrivning generelt).

Det konspirasjonskulturelle er knapt nok et bitema, noe Hanegraaff streifer innom i forbifarten. Hvis jeg skulle forsøkt å gjengi et enkelt motiv bak boken, kunne det hett noe sånt som å gi en historiografisk skildring av sentrale motiv i det som blir både «esoterisk diskurs» og diskurs om «esoterisme». Det er en ekstrem kortversjon for sånne som meg. For andre handler det kanskje litt mer om hvordan fortellingene om esoterisk kunnskap er blitt til og hvordan de har sett ut til ulike tider, hvilke kilder og hvilke kamper som har påvirket dem. Les mer »

For den vitenskapelig interesserte (humaniorastudent)

Det foregår stadig bittesmå trefninger i den såkalte skyttergravskrigen mellom fag som sysler med human atferd (ofte med en selvoppfatning som «humaniora») og naturvitenskapelige forskere som mener å ha noe å si om human atferd de også.

Jeg blir ofte ille berørt av hvordan mine fakultært sett nærmeste kolleger opptrer i slike sammenhenger. Det blir også min amerikanske religionsvitenskapskollega Edward Slingerland. Såpass mye at han har lagt en del av sine sinologiske studier til side for et par bøker som Creating Consilience og den herværende What Science Offers the Humanities. Integrating Body and Culture. Les mer »

For den konspirativt interesserte

Det foregår og utgis forskning om konspirasjonsteorier som aldri før. Men det var mer før enn jeg har vært klar over. Det måtte en forsker fra et helt annet felt inn for å vise meg eldre miljø jeg rett og slett bare har sett noen ytterst få bidrag fra. Men i litteraturlisten og diskusjonen til psykologen Jovan Byford, i den lille boken Conspiracy Theories. A Critical Introduction fant jeg et førtitalls referanser jeg ikke kjente. Det var verdt mer enn prisen alene.

Hva med boken som bok? Les mer »

For den religiøst totalitarisme-interesserte

Noen konferansevolum er kjappere ute enn andre. Jeg har knapt opplevd maken til fart som boken etter konferansen Politikk og religion – en farlig kombinasjon?. Konferansen, som gikk i regi av Nettverk for totalitarismeforskning ble avholdt i februar 2011 og boken utkom i sommer. Når man da tar med at det er flere nye bidragsytere til boken, og at noen manus ble avlevert godt over nyttår, skal redaksjonen (først og fremst ved Bjørn Arne Steine, tror jeg) ha stor ros for arbeidet.

Boken favner vidt, fra filosofiske og statsvitenskapelige bidrag til de historiske, antropologiske og religionsvitenskapelige. Empirien er kanskje ikke like bred, men den spenner bredt nok til at mine favorittbidrag spenner fra pakistansk etterretning i Afghanistan (Farhat Taj) til en analyse av SS-ideologi (Terje Emberland). Les mer »

For den fundamentalistisk interesserte

Ikke alle konferansevolum kommer like fort som The Devil’s Party. Noen få (morgendagens) kommer tidligere; de aller fleste tar lenger tid. I fjor kom etter mye arbeid, mest fra sjefsredaktør Ulrika Mårtensson, resultatet etter en konferanse vi holdt her ved NTNU i 2007. Til gjengjeld er det blitt to pent utseende og interessante bøker, utgitt sammen under tittelen Fundamentalism in the Modern World. Volum én tar for seg stat, globalisering og politikk, mens volum to har fokus på kultur, media og offentlig sfære.

Bøkene og konferansen var et samarbeidstiltak med statsvitenskap (representert ved Jennifer Bailey som medredaktør), litteratur (ved Priscilla Ringrose som medredaktør) og religionsvitenskap (ved Ulrika med meg som haleheng). Vi forsøkte å rekruttere bredt, både når det gjaldt geografisk og tematisk omfang, og jeg synes i det alt vesentlige det lyktes. De fleste regioner og religioner er dekket. Selv om det kanskje er en overvekt på det utvidede «Midtøsten» er både sør, vest og øst, kristendom, hinduisme og buddhisme også godt representert. Les mer »

For den thelemisk interesserte

Midt i alt resirkulert konspirasjonsvås om Aleister Crowleys bedre kjente etterlatenskaper kan jeg jo fortsette de to foregående postene med å nevne at Aleister Crowley and Western Esotericism også omsider har utkommet.

Det er blitt en dypt fascinerende bok om én av de mest kontroversielle, produktive og kulturelt betydningsfulle skikkelsene i det tidlige 1900-talls vestlige esoterisme. Boken tar for seg både sider ved Crowleys system og hans tenkning, men ikke minst handler den om innflytelse – kilder til innflytelse ham, og hans egen varierende innflytelse på landskapet rundt seg. Les mer »

For den med interesse for nye religiøse bevegelser

For oss fagboknerder er seriene om «Cambridge Companion to …» velkjente og ikke helt uten en viss prestisje. Vårt lokale «satanisme-team», Jesper Petersen og jeg, hadde dermed svært få problemer med å si ja da gode kolleger spurte om vi ville bidra til The Cambridge Companion to New Religious Movements. Selv om vi er litt grinete på at vår festlige tittel ble omdøpt til noe så enkelt som «Satanism».

Det er, for å si det mildt, et visst omfang bevegelser å se på om man ønsker å dekke hele feltet. Japan alene kunne vært en serie. Redaktørene Hammer og Rothstein har valgt en litt annen løsning, muligens advart av monsteromfanget på Hammer og Lewis Handbook of Religion and the Authority of Science (der undertegnede forøvrig skrev om skeptikere). Denne gang har de tatt et engere utvalg av bevegelser og ditto av problemstillinger og samfunnsvitenskapelige perspektiv. Noen valg er «selvsagte» (scientologi, dommedag), andre mer uventet. For eksempel er det inkludert et interessant kapittel om «jihadisme» som ny religiøs bevegelse.

Resultatet fungerer som en blanding av forskningsoversikt, introduksjon og blikk på forskningsstrategier. Det er med andre ord stor fare for at denne kan dukke opp på et pensum nær undertegnede om ikke fryktelig lenge. Og siden denne også finnes både innbundet og i paperback, skulle den passe til lommebøker av ulike tykkelser.

Olav Hammer & Mikael Rothstein (red.)
The Cambridge Companion to New Religious Movements
Cambridge University Press 2012, 330s.

For den satanisk interesserte

For noen år siden arrangerte vi verdens første religionsvitenskapelige konferanse om satanisme på NTNU, ledet av to den gang nokså ferske stipendiater. (Siden har den andre gått av stabelen, i Stockholm, og en tredje er på trappene.) Akademiske antologier tar ofte sin tid (og min, din, hans, hennes og deres), så det er nesten et «allerede» når boken The Devil’s Party. Satanism in Modernity nå befinner seg trygt i bokhyllen og i én og annen butikk.

Ikke alle bidragene fra konferansen er der, og ikke alle bidragene som er der er fra konferansen. Det er som seg hør og bør. Til gjengjeld er erstatterne god (og bedre), og alle konferansebidragene er blitt substansielt forbedret i etterkant. Både tid, det å diskutere på konferansen og (aller mest) av redaktørenes flittige arbeid har gjort sitt.

Redaktørene har også skrevet analytiske forord og innledninger til hver av bokens fire deler, med analyse som klart hever sluttresultatet. Les mer »

I Trondheim (eksorsisme, esoterikk, konspirasjon og dommedag)

Det har (mea culpa) vært relativt sett lite aktivitet på bloggen her dette semesteret. Og én av de mange ting travelhet, latskap og annet har fått meg til å synde mot, er et løfte om å si fra til flere om interessante, lokale hendelser her oppe i bartebyen.

Siden noen har klart å minne meg på det, skal jeg i det minste akkurat nå rette på noe av det.

Først ut på listen: Den norske dokumentarfilmen Eksorsisten i det 21. århundre har vakt betydelig og begrunnet oppsikt. Nå kan den «forhåndsses» i full utgave – ikke den noe mer avkortede versjon som kommer til å rulle over TV-skjermen – på Prinsen kinosenter, lørdag 20.oktober klokken 15.

Etter filmen vil lokale filmskapere og en tidligere eksorsist, pater Olav Müller, være tilgjengelige for å svare på spørsmål.

Så til en annen form for esoterikk. Les mer »