Terapeutisk demonjakt: Ofra Bikels "The Search for Satan"

Jeg ser av loggen at noen nylig lette frem igjen denne gamle bloggposten. Det fikk meg til å tenke. Selv om det subjektivt sett er lenge siden, er det stadig aktuelt i Storbritannia, USA og en del andre steder, og vi har viet temaet aldri så lite oppmerksomhet en og annen gang tidligere, også i artikkelform et par, tre ganger eller fire.

Tilbake til nåtiden slo det meg at om dokumentaren ikke hadde vært tilgjengelig online før, så var den det kanskje nå.

Og det er den. Like forstyrrende som den gang.

Selve filmen begynner omtrent et minutt inni, etter programmets egenreklame.

Alt-right i Alta, pyramidespill og annet smårusk

Det er nok av seriøse utenrikspolitiske saker å se på om dagen, så sjøormrapportene glimrer med sitt fravær fra forsidene.

Men at det er nok av seriøse saker å styre med, betyr ikke at man har en heldig hånd. Når Altaposten skal delta i den halvt konspiratoriske sporten «gjett de tyrkiske kuppmotivene før vi vet noe videre», går journalisten for eksempel til The Daily Stormer for tips. Innholdet i spekulasjonene kan du finne hvor som helst, men Daily Stormer er et noe spesielt kildevalg som «autoritet», et sted man sjelden snubler over rent tilfeldig, og med mindre man har spesielle interesser har nok de færreste noe der å gjøre.

«Avisen» hinter tydelig til ståsted i navnet (ja, det er oppkalt etter den tyske fra siste germanertid), og for den virkelig trege har den seksjoner for rasekrig og «det jødiske problem». Det er drevet den erklærte nynazisten Andrew Anglin, som nå om dagen kanskje mer presist kan betegnes som «alt-right».

Med alt-right-galskapen dårlig representert i norsk lokalpresse ser vi med interesse og et halvt hevet øyenbryn frem til å finne ut om Altaposten har tenkt til å gi oss mer fra den delen av landskapet. Det er 2016, og alt ser ut til å være mulig.

(Oppdatering: Sommervikaren som skrev saken og Altaposten har oppdaget hva de har sitert, og artikkelen ble sporenstreks slettet. De beklager det inntrufne sterkt. Det er fortsatt 2016, men for dagens dose 2016-het kan man nok med fordel heller følge tyrkisk innenriksnytt.)

Av andre saker i «nyhetsbildet», har FTC, den føderale handelskommisjonen i USA, avsluttet sin etterforskning av og kommet til en avtale med multi-level marketing-firmaet Herbalife.

Det får vi sikkert høre mer om her hjemme også. Avtalen betyr at Herbalife kan fortsette, men ikke som før, og må betale erstatning på 200 millioner dollar til en del av sine «kunder».

Både kritikere og forkjempere fremhever beslutningen som en seier, kanskje med best poeng på selskapssiden. De slapp å bli bedømt som et ulovlig pyramidespill, kan fortsette, og aksjeverdien føk til værs. På den annen side er en vesentlig del av det kritikerne fremhever som seier, utover det som bør ses som en heftig de facto bøtlegging, at selskapet fremover må opptre som forhandlere av varer, og at det meste som smaker av pyramide må opphøre. Hvis kritikerne hadde rett i utgangspunktet, bør det på lengre sikt være kroken på døra – om betingelsene blir fulgt opp.

Som en siste liten sak kan vi nevne at CHILD Inc, en veldedig organisasjon «to protect children from harmful cultural practices, especially religion-based medical neglect», nå har lagt alle sine interne nyhetsbrev på nett. Det er en ikke ubetydelig kilde for den som måtte ha slike interesser, og du kan finne nyhetsbrevene her.

(Tips via John Færseth og Consumer Health Digest)

Anstiftere, medløpere og andre møkkaspredere

Kritisk sans slås lett av når venner anklager andre for noe uhyrlig. Det gjør sosiale medier særdeles velegnet til ryktespredning. Den kan være lynhurtig og uhyre effektiv. Samtidig gir det en mulighet til å imøtegå man sjelden ser når ryktene får spres i lukkede rom. Les mer »

Brutalt om scientologikirken

Da journalisten Lawrence Wright skrev en kritisk artikkel om scientologikirken ble han nedlesset med dokumenter som skulle vise at han tok feil. Wright takket, bukket, og skapte den kanskje mest saklig brutale beskrivelsen av Church of Scientology fra utenforstående noen gang. Les mer »

Konspiratorisk krøll

Hvis det er ett område der virkeligheten overgår fantasien, er det hvilke konspirasjonsteorier noen kan få seg til å tro. Og grunnen er ikke at det mangler litteratur om dette, fra bøkene på øverste hylle, som Foucaults pendel, til de på laveste, som Da Vinci-koden.

Årsaken er i stedet at de færreste har antennene ute. Man lar seg rive med av halvsannheter og hele løgner. Blir fortellingen besnærende nok og bygger under mange nok av mine mistanker om militære, regjeringer og/eller nærmeste erkebiskop, sitter den i ryggmargen som en snylteveps.

Les mer »

Scientologiens kamp om religionsbegrepet

Religionshistorikeren Hugh Urbans siste bok har tittelen The Church of Scientology. A History of a New Religion. Det er noe misvisende. Riktignok er boken både historisk, handler om scientologikirken, og ordet religion står helt sentralt, men det som står i fokus for boken er hvordan og når scientologikirken ble opptatt av at organisasjonen var en kirke og at praksis og ideologi var en religion. Det handler også litt om hvilke motkrefter som ble mobilisert, men bare kort og som bakteppe for interne dokument og vitnesbyrd.

Boken er hovedsakelig basert på tre typer kilder: rettsdokument, åpne kilder og frafalne scientologer. De praktiserende som fortsatt er medlemmer er såvidt med, men hverken deres praksis eller tro er spesielt viktige for hoveddelen av bokens innhold.

Urban begynner med dianetikkfasen, hvor Hubbard presenterte terapien sin som vitenskap og samtidig var særdeles kritisk i forhold til religion i det hele. Dianetikken var selvhjelpsorientert, «hemmeligheten» var åpent tilgjengelig og tilnærmet gratis – i motsetning til hemmeligholdet, hierarkiet og kostnadene som kom med scientologien. Samtidig forteller Urban også kort om den ritualmagiske fasen hans – med thelemitten Jack Parsons – og fremhever på flere punkt kontinuitet mellom symbol og praksiselement i scientologien og den okkulte bakgrunnen. Hubbard fremstilles som en typisk «bricoleur» som har bygget en større ideologisk konstruksjon ut av alle mulige tilgjengelige og for anledningen passende element. Les mer »

Vi får epost (vi også)

Det er ikke bare Pharyngula som får epost. Det hender Skepsis får sånt vi også. Mest ros og henvendelser, en sjelden velbegrunnet kritikk – og innimellom får vi en del rart.

For eksempel hender det at noen henvender seg med merkelige ting i forsøksvis seriøse ærend. For ikke lenge siden var det for eksempel en henvendelse som antydet at retten var neste stoppested om ikke vi slettet alle sitat i en kritisk imøtegåelse av påstander som var fremmet på et åpent nettsted. Sitering var nemlig brudd på både norsk og amerikansk copyright-lovgivning…

Vedkommende skal få lov til å fortsette sin anonymitet. Noe annet er det nok når Nyhetsspeilet truer med advokat fordi de blir omtalt. Les mer »

Meslinger dreper hundretusener – men "du vokser som menneske" på den

Meslinger er en barnedreper:

– Measles is one of the leading causes of death among young children even though a safe and cost-effective vaccine is available.
– In 2008, there were 164 000 measles deaths globally – nearly 450 deaths every day or 18 deaths every hour.
– More than 95% of measles deaths occur in low-income countries with weak health infrastructures.
– Measles vaccination resulted in a 78% drop in measles deaths between 2000 and 2008 worldwide.

Sykdommen er på fremmarsj i Europa og Nord-Amerika, ikke minst på grunn av holdninger som den målbåret av homøopat, healer og antroposof(?) Gro Lystad her:

Meslinger er ifølge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon.

– Er du helt sikker på at dette er positivt for barna?

– Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd, sier hun til NRK.

Fin holdning? «Det er bare de svake som blir drept, så det gjør ingenting. Så lenge jeg og mine får «personlig vekst» er det det viktigste.»

Hvis dette er den personlige veksten, tror jeg de fleste betakker seg. Jeg imøteser en avstandstagen både fra antroposofisk miljø og homøopater. Uten å holde pusten, riktignok.

(NRKs sak har mer, som riktignok ikke er nytt for herværende lesere, men les gjerne hele og se anti-vaksinasjonsgalskapen gjenta seg like hensyns- og refleksjonsløst i diskusjonen under.)

Steinerdebatt, idiotsvindel og selvtilfreds skryting

Det foregår, som noen muligens har lagt merke til, ikke all verdens tyngre graving, tenkning eller særlig skarp analyse fra undertegnede her på bloggen om dagen. Det har vært «rapporteringstid» og hjernen er nokså tom.

Til gjengjeld foregår det mer enn nok andre steder. Etter fjorårets Steinerdebatt kunne man kanskje vente at det la seg igjen. Det pleier antroposofidebatter nemlig å gjøre, for så å dukke opp igjen noen år etter. Men med nye bokutgivelser av både kritisk og støttende art, har det vært duket for nye slag om Steinerskolene. Og ingenting får antroposofer til å nærme seg samme (og lett iltre) takt som ytre kritikk. At den kommer fra tidligere innsidere hjelper ikke det heller. Fri tanke forsøker å oppsummere og kommentere, og det er muligens enkelte litt… «personrettede» forsvar som får Virrvarr på banen med en ny serie innlegg om Steinerskolen.

Som alltid høyst leselig. Også har vi utvilsomt dagens fortelling om svindel. Les mer »

"Forskningsnytt": Ansatte trenger transcendental meditasjon, mener TMere

En gjenganger i vrøvl om personlighetsutvikling er tiprosent-myten, om at vi bruker så lite av hjernen vår. Heldigvis har alltid den som påstår dette en kur å selge.

Så også stålskonstruksjons-doktor og TMer Harald Harung. Han har sammen med trosfeller i Maharishis (svjv stadig mindre) sekt forsket seg frem til at toppledere bruker mer av hjernen enn andre. Men det finnes selvsagt en kur for oss som er lavere i systemene også. Det kan både Ukeavisen Ledelse og Aftenposten fortelle:

Forskerne har utviklet en ny ledelsesmodell der de anbefaler utvikling av den enkelte lederes bevissthetsnivå, som et supplement til tradisjonell lederutdanning. Et av tiltakene som anbefales for å øke bevissthetsnivået, er en spesiell type meditasjon.

Gi deg selv et halvt poeng om du gjettet at TMerne anbefaler TM som hjelp til et fenomen de selv alene mener å ha observert. Det er omtrent like oppsiktsvekkende som at kristne anbefaler å gi livet over til Jesus, så man er fristet til å gi et og annet minuspoeng til alle journalister som ikke helt har klart å koble de to og ha noen kritiske merknader. Hvilket, på tross av at kritiske stemmer er bragt inn i fortellingen, langt fra er åpenbart fra det som ligger ute hos de sistnevnte.

De er ellers litt sent ute. Som tidligere nevnt: Dagens Næringsliv trykket tøvet tidligere, og fikk en runde kritikk i Journalisten i fjor.

Joseph Smith – mormonernes profet

Mormonerkirken, Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige har lenge vært av verdens raskest voksende trossamfunn. Men det startet smått og omstridt, med beskyldninger om svindel, med episoder av voldelig konflikt og moralske kontrovers. Mye av det var knyttet til visjonene til én karismatisk person: den amerikanske profeten Joseph Smith. Her får du hans historie fra oppvekst via engelen Moronis gulltavler til «generalløytnanten» som ble lynsjet av en rasende mobb.

Hjelpesløse hjelpere tukler til? (Scientologi på Haiti)

Som vi var innom her tidligere er det mange som vil hjelpe på Haiti. Scientologene i posten over var tidlig ute. Senere har «Homøopater uten grenser» ytret sin vilje til innsats, og akupunktører som vanligvis ikke er så grenseløse har, som NRKs Kveldsåpent var innom på tirsdag kveld, sagt det samme.

Da er det tross alt bedre med fjernhealere. De går ikke i veien. Hva med scientolog-pastorene?

I følge denne småfestlige observasjonen var det en del nokså lite realitetsorienterte scietologiske healere som dro av sted. Her får de ikke en gang applaus for vilje til innsats eller ønsker om å hjelpe: det blir sett på som å profitt- og PR-drevet, men effektiv reklame for religionen. (Forøvrig i tråd med misjonstenkningen ellers.)

Det antydes nokså tydelig at en liten idé ville for eksempel vært å diskvalifisere folk som reiser i litt for upraktiske designersko , tror de kan kjøpe alt de trenger å bruke til nødhjelpen (og personlig) på katastrofestedet, og som tror det er viktigere å gjøre noe enn å gjøre det riktige – til fortrengsel for andre: Les mer »

Ta farvel med Kjettersk Kjeller (og lag din egen sekt)

Det er gravøl i Oslo på torsdag kveld. Kjettersk kjeller går i graven med stil. Som del av de vandødes opptog kan det meget vel hende at liket rører på seg igjen senere, men i utgangspunktet er det nå slutt. En av ildsjelene bak har ytret at når man må konkurrere med NRK og VG om tema og deltagere, ja så er det sannsynligvis blitt litt vel mainstream.

Noen år under torven kan kanskje rette på dét. Mest sannsynlig ikke. (Og i mellomtiden fortsetter Absalong og Forum Nidrosiae.)

Siste kveld er viet lansering av kjellervenn Torgrim Eggens siste roman Jern, som handler om «småsprø religiøse forestilinger, spøere politikk, konspirasjonsteorier og tvilsom vitenskap.» Eggen

vil holde et foredrag der han forteller om hvordan koker man sammen en sekt på YouTube-klipp, obskur faglitteratur, merkelige nettsider og oppslagstavlene på vegetarrestauranter. Vi har hørt stygge rykter om Eggens evner som foredragsholder, så dette blir virkelig noe å se fram til.

Deretter blir det NM i (teoretisk) sektdannelse, «der vårt eminente dommerpanel vil kåre det sprekeste sektkonseptet. Innsatsen vil belønnes med eksemplarer av Eggens roman, rett fra trykkpressen.»

Sett med andre ord av kvelden til noen underholdende og lærerike timer. (Og møt opp tidlig. Det kan bli fullt.)

En dårlig og én god idé

Vi er for idealisme. Men det er kraftig temperert av en idé om at handlinger bør tuftes på kunnskap, så de blir hensiktsmessige. Vi vil helst unngå velvillige bjørner som vifter med labber for å jage insekter.

For det er sikkert på alle måter godt ment når Travolta og scientologikirken vil sende hjelp til Haiti. Men jeg er ikke sikker på at «purification rundown» eller «locational assist» er det folk trenger mest. Når det er fare for at auditører og velvillige massører går i veien for nødhjelp har jeg en idé om at det kanskje var like greit at de holdt seg selv hjemme, sendte flere leger og ellers bidro til det mest nødvendige.

Det kan, for de ekstremt få som muligens ikke har fått det med seg ennå, alle andre gjøre også. Helt enkelt på nett, for eksempel via Non-Believers Giving Aid som gir deg valget mellom Leger uten grenser og Internasjonale Røde Kors. (Jeg pleier personlig å foretrekke den første.)

Det er vel skeptikerbevegelsens svar: Gi til dem som kan dette, så går du ikke i veien.*

(Takk til Yngve Sjølset for første tips og scientologi-saken er via Pharyngula.) Les mer »

Fredagsoppsamling – naturfagfail, englefail og andre småtterier

Oppsummering av «annenhverdagsforsettet» så langt: Det fungerer ikke til å øke produktiviteten av akademisk skriving. Ennå. (Dagens anmeldelse i Morgenbladet ble skrevet for lenge siden og finnes i lengre format her. Mulig sånne forsett bare fremmer skrivevegring og færre nakkeplager

Det er fullt av fristende bloggmat i media om dagen, men siden jeg ikke rekker å forberede dypere ting midt i deadline-tid, blir det bare kortere kommentarer om småfestlige saker. Forhåpentlig er mer ordentlig stoff på plass i løpet av morgendagen. Vi begynner med den endelige forklaringen på alt det konvensjonelle vinterværet i det siste. Les mer »