Falske oppdagelser og p-verdier

Det er gått noen år siden John Ioannidis Why Most Published Research Findings Are False. Artikkelen var en vekker da den kom, og tittelen burde være et daglig mantra for flere enn tabloide «helsejournalister».

Det er muligens riktig at artikkelen ikke alltid er like lettlest. Det får man ta med seg. Til dagens tema fant jeg David Colquhouns beslektede An investigation of the false discovery rate and the misinterpretation of p-values atskillig mer leservennlig da jeg en gang snublet over den i et av mine mange, men uregelmessige forsøk på å oppgradere en noe skabbete kunnskap om statistikk.

Les mer »

Skepsis og anomalistisk psykologi

Vi har parapsykologi, og vi har anomalistisk psykologi. Sistnevnte kan nok beskyldes for å lene seg litt mer på kovensjonell psykologi, men har gjerne litt bredere interesser for det mange finner snålt enn de førstnevnte.

Professor Chris French, tidligere redaktør for det britiske Skeptic, gir en kort introduksjon.

Akupunktur (JREF forelesning 4)

Akupunkturen er full av hull skriver Scientific American nylig i en populærvitenskapelig gjennomgang. Edzard Ernst tar for seg postulerte virkningsmekanismer etter at «energetisk medisin» møtte medisinsk diskurs med forutsigbart resultat. Og legger til at vi vel ikke trenger så mange fantasifulle virkningsmekanismer når vi ikke finner noen pålitelig effekt.

Vi fortsetter altså med JREFs minikurs om alternativ medisin, hvor Harriet Hall i forelesning 4 snakker om akupunktur.

Reform i injurielovgivning – også i Nord-Irland?

Hindringer for ytringsfrihet kan arte seg på mange vis. Noen ganger er det, med varierende grader av gode og dårlige begrunnelser eksplisitte hindre. Andre ganger er det frykten for konsekvenser som rår, gjerne formidlet og forsterket gjennom sterke enkeltsaker.

Nei, selv om det er mange og til dels groteske saker, handler det ikke bare om ekstremister. Nick Cohen gjør utmerket for viktige deler av bredden i You Can’t Read This, og noe av det handler om bedre etablert makt som ikke liker kritisk dekning. Som vi har vært innom i gjentatte episoder tidligere, var britiske lover for ikke lenge siden så skarpe i kravene til ytringer at de tiltrakk seg «injurieturisme» fra flere deler av verden.

En målrettet kampanje fra Sense About Science, en kampanje vi helhjertet støttet, fikk etter hvert nok innflytelse til at lovverket ble endret. Kanskje ikke til det optimale, og det var nær på at det ble veldig lite, så det ble i alle fall til noe klart bedre. Samtidig gjaldt det ikke hele Storbritannia. England, Wales og delvis (primært for forskning) Skottland gjorde forandringer, men ikke Nord-Irland.

Det kan det bli en slutt på nå, etter at en rapport anbefalte å harmonisere også nordirsk injurielovgivning med den engelske. Det foreligger allerede to forslag.

Sense About Science kommenterer saken noe mer her, så får vi følge med og se hvordan ting utvikler seg.

Utfordringen med feilaktige forestillinger

Det er ikke så veldig rart at vi har feilaktige forestillinger om verden. Å få det riktig er mye vanskeligere. Men det er problematisk når folk fastholder dårlig begrunnede forestillinger i møtet med langt bedre begrunnede. Og det gjør vi. Hardnakket.

Hvorfor gjør vi det, og hva kan vi gjøre med det?

En av dem som har jobbet en del med den typen spørsmål er Dartmouths Brendan Nyhan. Jeg møtte ham på en konferanse i fjor, hvor han bidro med både interessante paper og innsiktsfulle kommentarer. Jeg har latt meg inspirere av undervisningsopplegg han har laget og forskningsfeltene hans fortsetter å interessere. På en konferanse nylig addresserte han The Challenge of False Beliefs (fullversjon, pdf), med vekt på politikk og helsevesen.

Andre bidragsytere vektla i noe større grad effektiv kommunikasjon, et annet tema for Nyhans forskning, mens han selv her ser nærmere på hvordan «false
beliefs become politicized, disseminated, and integrated into individual belief systems and
the role of elites and the media in that process». Paperet tar imidlertid for seg bredden i forskningen, noen av de sentrale spørsmål som er stilt og en del tentative svar. Slik sett er det et strålende utgangspunkt for å få et lite blikk inn i et felt som bør interessere svært mange.

For den som ikke er fullt så interessert i å lese, så finnes konferansen tilgjengelig på nett. Her er Nyhans fremføring:

Vitenskapsbasert medisin vs evidensbasert medisin (JREF 1.forelesning)

OK. Så ble det noe litt annet vi åpner ballet med enn jeg tenkte, men dette har jeg lenge tenkt på at «ville passet på den gamle bloggen». Her er derfor første foredrag i en serie på ti forelesninger (primært om alternativ behandling) fra JREF. Det er Science-Based Medicines Harriet Hall som snakker.

Skepsisbloggen (midlertidig?) tilbake

Etter noen år på NewsFlow med god design, er nå den gamle løsningen og de gamle sidene tilbake igjen. I det minste inntil det eventuelt kommer et nytt, fungerende Skepsis-styre som bestemmer noe annet, eller vi får et møte som legger ned.

I mellomtiden kan det hende at jeg benytter anledningen til å gjøre sånt her som andre visstnok gjør på Facebook og sånt. 

Først litt oppdatering:

For dem kanskje meget senere som måtte lure, så er altså alle kommentarer fra alt som har skjedd siden vi flyttet over på NewsFlow frem til i dag blitt borte. Muligens ligger de fortsatt i skjul på Disqus et sted, men du finner dem ikke koblet til innleggene her. Bildene er også vekk, hvilket sannsynligvis gjør enkelte ting like meningsløse som kodingen av tegn. Kanskje vil noen fikse disse problemene ved å bruke Internet Archives for å hente tilbake bilder, og ta seg tid til å renskrive der det er det som kreves.

I første runde har jeg prioritert å hente selve «artiklene», og sortert dem sånn noenlunde etter hvor jeg de mest hørte hjemme: som blogginnlegg eller artikler.

Og så har jeg oppdatert og rensket litt i bloggrullen. I første runde har jeg tatt vekk døde blogger (dem jeg vet er døde), dernest har jeg lagt til noen nye som reflekterer ting jeg har interessert meg litt for i det siste. Av disse vil jeg først og fremst anbefale Daniel Lakens The 20% Statistician og bloggen til Cultural Cognition-prosjektet ved Yale.

Den første er tungt inne i The Reproducibility Project innenfor psykologifaget, den andre har mye og godt å si om blant annet vitenskapsformidling og rollen kulturell kognisjon spiller i svært mange sammenhenger.

Det kommer sikkert flere når jeg oppdager hvilke faste stoppesteder jeg har utelatt. Før det kommer det noen gode videoforelesninger av internasjonale kolleger (tidligere lenket fra bl.a. undervisningsbloggen min).

*Edit* Også har jeg lagt inn en relativ nyoppdagelse: Jason Collins Evolving Economics dukket opp på horisonten for tidvis interessant kritikk av atferdsøkonomi i forlengelse av skandalene (jeg tror det blir flere) og problemene rundt forskningen på sosial priming.

Skeptikere, "sanne skeptikere" og organisert skepsis

Det står bra til med den norske skeptikersaken om dagen. Selv jeg, som ikke er og ikke skal på Facebook, har fått meg med suksessen til Human-Etisk Forbunds Ingen liker å bli lurt-kampanje der. Kampanjen har, takket være bl.a. Even Gran, Didrik Søderlind, Kirsti Bergh og andre, også satt sterke spor etter seg. Fjernsynsprogram som Folkeopplysningen har satt dagsorden en periode. Skeptikerblogger florerer ikke bare (velkommen til siste tilskudd, norske Skepschick), en del av dem blomstrer også i offentligheten. Det gjelder (høyst fortjent) ikke minst vår utmerkede webmasters nylig omdøpte Saksynt, men det er også mange andre som bidrar med sine stemmer i mange sammenhenger.

De bidrar også utenfor tradisjonelle «Skepsis»-tema, om kosthold, om forbrukerstoff og svindler og alt mulig annet. Yngre krefter har bidratt og fått på plass en utmerket bokutgivelse. Til og med organisasjonsbiten har fått et oppsving, selv om det gjenstår et og annet før mange års vanskjøtsel er opprettet.

Så alt tatt i betraktning har jeg god samvittighet for å ta det litt med ro. Det viktige er at jobben blir gjort. Men det er altså et levende spørsmål om hvilken jobb som skal gjøres med hatten «Skepsis» på. Styret har uttalt seg i den anledning, og sammen med bakgrunnene for uttalelsen og den nye bloggutfordringen utgjør det en slags oppfordring til å la det pipe litt fra hornet på veggen. (Ta det med ro, neste gang blir det nok konspirasjonsteorier og forskning på den slags igjen.) Les mer »

Den internasjonale skeptikerbevegelsens "far" er død

Paul Kurtz døde lørdag kan Fri tanke melde.

Kurtz er ikke så kjent blant skeptikere som mer karismatiske og medievennlige skikkelser. Han var ikke den første og han skapte ikke skeptikerbevegelsene fra grunnen av. Men Kurtz var den som samlet ulike initiativ, skapte møteplasser og dyttet frem folk og spredte idéen om en multifasettert, organisert skeptikerbevegelse med lokale grupper i mange land. Les mer »

Mer militant mot anti-vitenskap

Her på bloggen føler vi at vi allerede er militante nok, selv om vi nok ikke helt klarer å holde tritt med Pharyngula. Men det er PZ Myers som formidler oss tentakkelelskere nyheten om at «John Beddington, Chief Scientific Adviser to the UK government» har fått nok, og vil ha flere, mer tydelige stemmer i kampen mot falsk balanse og antivitenskap i offentligheten. Saken stammer visstnok herfra, hvor følgende friske fraspark siteres: Les mer »

Som å få sludder i dojoen (og gjennom media)

I min grønne ungdom (og litt lenger) drev jeg en del med «kampsport». Når jeg ser tilbake er det med mye glede, en del (trenings)nytte og med enkelte lette rødmeanfall når det gjelder forestillinger som fløt rundt i miljøet og har manifestert seg et og annet sted i bokhyllene mine. Uten at det var direkte unyttig. Jeg husker spesielt og med lette grøss artikkelserier i Svart belte (?) om blant annet «vitenskapelig påvisning» av chi-meridianer og dertil hørende tema. (Forøvrig skrevet av en blomstermedisin-pusher.)

Grunnen til at jeg tar det opp, er selvsagt at det vekker lette assosiasjoner når man leser (og ser) sånt som i Fævenn-reportasjen «Som å få strøm gjennom kroppen». En gammel, høyt gradert mester er på storfint besøk og demonstrerer «ki-energi» i bruk:

Yamaue har trent kampsport siden han var fire år gammel, og er en av få personer i verden som aktivt kan bruke ki, noe som betyr at han aktivt angriper med sin ki-energi. Det innebærer at han overfører energien fra seg selv og motstander, og sender alt tilbake til sistnevnte.

– Han får min og sin egen energi tilbake, sier Yamaue til fvn.no. … Den beste sammenligningen er kanskje at man holder på et strømgjerde, og får strøm gjennom kroppen. Ofte er det også slitsomt og smertefullt

Nå har jeg aldri fått demonstrert disse eksakte «teknikkene», men på meg virker det nokså (pinlig) sannsynlig at det er det samme vi ser testet utenfor disippelkretsen i dette klippet (fra ca.2:30) fra et adskillig lengre program:

Og for en virkelig pinlig sesjon, se under («ki-mesteren» i svart). Les mer »

Julegavetips: Homøopatisk vodka!

Arrangørene av opplysningskampanjen 10:23 og skepsiskonferansen QED serverer oss i dag nok et tips i rekken av morsomme ting man kan gjøre med homøopati. Noe for neste juleverksted?

Vodkaen er «potentisert» til en 30C-uttynning, dvs. at du må drikke 1,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000 molekyler vann for å få i deg ett molekyl vodka. For å få plass til så mye vann vil du trenge et basseng som er 30,000,000,000 ganger jordens størrelse. Skål for den!

Mirakelfritt blekemiddel og en ung skeptikerhelt

Vi har vært innom det såkalte «mirakelmineralet» MMS her på bloggen tidligere, et produkt som foregis å forebygge og kurere det meste:

Hver dråpe inneholder en voldsom styrke og du vil slippe å tenke på sykdom når du har MMS i hus. Selv de dødeligste bakterier og virus tilintetgjøres hurtig med hjelp fra MMS. ALLE skadelige mikroorganismer og syke celler i kroppen blir tatt livet av.

Vi gratulerer reklamemakere og selgere med moralfritt, profittjaktende sludder, og nettsteder som tillater denslags med totalt fravær av etisk refleksjon. For i virkelighetens verden er det altså et «product, when used as directed, produces an industrial bleach that can cause serious harm to health» for å sitere FDA. Food Standards Agency har advart i ordelag som disse:

MMS is a 28% sodium chlorite solution which is equivalent to industrial-strength bleach. When taken as directed it could cause severe nausea, vomiting and diarrhoea, potentially leading to dehydration and reduced blood pressure.

If the solution is diluted less than instructed, it could cause damage to the gut and red blood cells, potentially resulting in respiratory failure.

Det kunne skrives mye om salgsretorikken og den Hamer-liknende måten selgere omtaler bivirkninger på. Men det er ikke poenget med denne posten. Det er snarere å fremheve én av dem som har lykkes i å sette dette kvakksalverproduktet på dagsorden, en walisisk femtenåring ved navn Rhys Morgan.

Morgan har Crohns, og etter at han fikk diagnosen begynte han å delta i et dertil egnet onlineforum. Som mange andre steder for kronikere florerte det med påstander og løfter rundt udokumenterte behandlinger, hvorav MMS var én. Som en oppvakt ung mann satte Morgan seg etterhvert inn i saken og advarte andre. Det var lite velkommen. Her forteller han historien om hva han oppdaget og de ikke helt imponerende saklige eller siviliserte reaksjonene fra tilhengere. Det gjorde ham såpass indignert at han laget en twitvideo om saken. Derfra gikk historien veldig hurtig nettet rundt, ikke minst i den skeptiske delen, og derfra videre til mainstream. Debunking av jukseprodukter og falske mirakelkurer er nemlig kanskje ikke store nyheter, men når ungdom og barn kan avsløre det (som i tilfellet Emily Rosa), blir det raskt en bedre historie.

Moral? Kritisk tenkning til barn og unge. Vi trenger flere unge skeptikere som kan plukke ned skadelig vås. Så får noen av dem leve med at de kanskje ender opp, som Rhys Morgan, på BBC One show:

Nightingale-samarbeidet: Mot misvisende markedsføring for alternative behandlinger

Mange produkter og tjenester innen alternativ behandling markedsføres med misvisende antydninger eller løfter om virkning. Det gir seg nesten selv. De har stort sett ingen eller nesten ingen effekt utover placebo og nocebo. Noen er verre enn som så. Ingen av delene virker umiddelbart fristende på potensielle kunder. Dermed får vi tull om «avgiftende fotbad» og andre tøysete «detox-produkt, juksedingser for det meste og pseudovitenskapelig nonsens som vil være en kur for alt.

Noen av dem annonserer åpent med tøvet, andre gjemmer strategisk det drøyeste og minst lovlige til møtet med pasienter på sitt mest sårbare. Og det lille som finnes av kontrollorgan utenfor er avhengige av at saker blir bragt frem i lyset. Derfor er det med stor glede vi ønsker velkommen initiativet Nightingale Collaboration. Les mer »

TAM London 2010

Skeptikerikonet James Randi og hans James Randi Educational Foundation (JREF) har siden 2003 arrangert den årlige skepsiskongressen The Amaz!ng Meeting (TAM) i USA, trolig verdens største konferanse om kritisk tenkning. Det første TAM utenfor USA ble holdt i London i fjor, og ble en stor suksess. Årets TAM London, som ble avsluttet søndag, ble dobbelt så stor som i fjor, med rundt 900 skeptikere, forskere og ikke minst nerder (deriblant minst 25 nordmenn) samlet på Hilton London Metropole Hotel.

(Den som ønsker en omfattende gjennomgang av hva som skjedde, kan sjekke ut Martin Robbins’ (The Lay Scientist) live-blogg hos The Guardian. Nedenfor følger noen (personlige) høydepunkter.)

Les mer »