Uten sans for sannhet? Rudolf Steiner og sansefri forskning

rsteiner Antroposofi har spilt en aldri så liten rolle i årets mini-kontrovers om synskhet og helbredelse. Hva slags fundament hviler denne esoteriske filosofien på? Hva sto egentlig antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner for, hvorfor kalles det «åndsvitenskap», hvor solid er det og kan den «kunnskap» Steiner kolporterte egentlig anvendes på pålitelig vis?
Det er ikke sikkert Akasha-krøniken har svaret.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 22.02.2009)

Har vitenskapen glemt det overnaturlige? Et vitenskapshistorisk perspektiv på ”åndsdebatten”

zehner”Åndsdebatten” som har herjet norsk offentlighet over årsskiftet 2008/2009 kan gi inntrykk av at vitenskapen har sett bort fra og fortrengt enhver påstand om overnaturlige krefter. Undersøkelsen av evner som klarsyn, telepati og kommunikasjon med de døde er i virkeligheten et av tidenes mest seiglivede forskningsprogram. Litt forenklet dreier det seg om et 140-årig vitenskapelig program som ikke kan vise til ett eneste betydelig gjennombrudd. Vi snakker om den ”psykiske forskningen”, med dens profesjonaliserte avlegger, parapsykologien.

Av Egil Asprem (publisert 02.02.2009)

Vi bruker hele hjernen. Tiprosent-mytens bakgrunn.

brain.jpg Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernen vår. Tenk bare hva som er mulig om vi kunne bruke hele! Hvor ofte har vi ikke hørt det, og hvor hardnakket er ikke denne forestillingen? Men det er og blir sludder. Hvor kommer dette sludderet kommer fra, hva brukes det til, og hvordan kan man avlære selv velvillige mennesker godt innlært tøv?

Lettlurte vitenskapsmenn, skeptisk okkultist

seance2_b.jpgSpiritistiske medier har blitt utsatt for kritiske røster helt siden spiritismens begynnelsen i 1850-årene. Men det har ikke alltid vært like entydig hvilke typer mennesker som ble skeptikere, og hvilke som ble troende. I dette essayet møter vi et spiritistisk medium, en gjeng troende vitenskapsmenn, og en okkultist som var skeptisk til dem alle.

Multiple personligheter i historisk og kritisk lys

3faceseve.jpgMultippel personlighetsforstyrrelse, MPD, var en populær diagnose i USA på 1980-tallet. Tanken om flere personligheter og utagering av multiple identiteter er imidlertid eldre. Den har røtter i kirkelig teori og praksis rundt besettelse, i spiritisme og noen av psykologiens mørkere kapitler. Selv om deler av atferden er tverrkulturell er både diagnosen og de vanligste terapeutiske inngrep meget omstridt.

«Det største medium i moderne tid». Fortellingen om et meget merkelig vennskap

sherlockholmes.jpg
For mange er det uforståelig at skaperen av Sherlock Holmes kunne være fremstående spiritist. Nesten like underlig var hans vennskap med illusjonisten – og erke-skeptikeren – Harry Houdini.

Dyrisk telepati utenfor rom og tid

kyr.jpegKonkurransen på alternativmarkedet er stor. Hvor mange terapier og terapeuter kan egentlig livnære seg på det? Noen har funnet en egen nisje. Blant det alternative tilfanget har vi nå «synske» som kommuniserer telepatisk med dyr. Så hva er det dyra – deriblant kua «Elina» – har å melde?

Synsk draps-TV

synskkurs.jpgSå vidt jeg vet er det ingen ting som tyder på at det finnes synske mennesker. Derimot finnes det hauger av folk som påstår at de er det, skriver Erik Tunstad i denne kommentaren til TVNorges «Fornemmelse for mord».

Hvem er de innbilt synske?

Det finnes ikke synske, sa Truls Fyhn som kommentar til TV Norges «Fornemmelse for mord». Så sant, så sant. Men det finnes en rekke mennesker som innbiller seg at de er synske. Hvem er de innbilt synske, og hvorfor tror de at de er det?

Mitt synske eventyr

Kari Coleman, amerikansk skuespillerinne, forteller her om en rolle hun hadde som synsk, hvor lett det var å få folk til å tro, og hvordan det hele kom ut av kontroll.

Intervju med Joe Nickell om «synske detektiver»

synsk1.jpg
Magiker, privatdetektiv og CSICOP-medlem Joe Nickell forteller om hvilken betydning synske har hatt for politiets arbeid.