Nytt styre i Skepsis

Etter et ekstraordinært årsmøte 13. oktober, har Skepsis fått nytt styre:

Leder: Mona H. Klausen
Nestleder: Marit M. Simonsen
2. nestleder: Kjetil Hope

Arbeidsstyre:

Dan-Raoul Miranda, Kjersti Nilsen, Christopher Norderhaug, Magnus Bernhardsen, Kristoffer Robin Haug, Håkon Mosseby.

 

Vi takker gamle styremedlemmer for innsatsen, og ønsker de nye velkommen!

Lange framtidsskygger – fra 'Childhood's End' til 'The Matrix'

I 1953 ble det skrevet en bok som kan ha satt sterkere spor etter seg enn man kanskje skulle tro. Dette er en bokanmeldelse om framtidsvisjoner som er nesten 60 år gamle. Jeg har lest Arthur C. Clarkes ’Childhood’s End’ i den norske oversettelsen ’Skygger fra fremtiden’, utgitt i 1971.

Les mer »

Skeptisk til populærpsykologi: Den beste boka om psykologi jeg har lest på aldri så lenge

Den beste lille boka om hva folk tror om hverandre som ikke stemmer.

Et flott tiltak

Vi nevnt det allerede i bloggens tidligste fase, har gjentatt det siden, men tar det gjerne igjen: de fleste publiserte forskningsfunn holder ikke under nærmere granskning. Det handler ikke engang primært om fusk, men om sånt som alle de ting som kan medføre at man kommer til gale slutninger eller statistiske tilfeldigheter som regelmessig gjør en del funn statistisk signifikante i enkeltforsøk. Blant annet derfor bør vi, som også tidligere nevnt, insistere på replikering.

Dessverre er det sånn at mens en del sentrale tidsskrift nok gjerne vil publisere artikler om (spesielt overraskende) signifikante funn, er de ikke på langt nær så interesserte i de mer nøkterne nyhetene når andre forskere har forsøkt å teste om de opprinnelige funnene holder og ikke kommer til samsvarende resultat. Det kan gi beslutningstagere mange steder et helt misvisende inntrykk av f.eks. hvor lovende en mulig behandling er, og koste atskillig før det blir korrigert.

Derfor er det svært velkomment med et initiativ for å gjøre det enklere og tryggere å få repliseringsforsøk gjennomført og publisert, slik vi finner i Science Exchanges «Reproducibility Inititative». De har satt opp en struktur og potensielt fornuftig økonomi rundt forsøk på replikering, og med seg på laget har de ifølge Slate PLoS ONE, som garanterer publisering av resultatene.

Det er garantert rom for forbedring, men også for videreutvikling til andre fagfelt som trenger slike veier. Uansett: et flott initiativ, så får vi håpe det kan bidra positivt.

Kritisk religionshistorie

Religionsfaget i skolen er en tannløs femtenåring skriver teolog og 1.amanuensis i religionspedagogikk Trond Enger i dagens Dagbla’:

Et falskt toleranseideal bestemmer i klasserommet. I tillegg kommer en utbredt og ukritisk forestilling om at alt som har med religion å gjøre, er et spørsmål om tro og dermed unndratt den rasjonalitet og kritikk som skolen ellers er forpliktet på. Det kan synes som om prisen for et felles religions- og livssynsfag er en tannløs, ukritisk undervisning i strid med både opplæringsloven og skolens og samfundets idealer ellers.

Det er nokså sammenfallende med den kritikk Bruce Lincoln fremfører av amerikansk «religious studies» i siste kapittel av sin siste bok, Gods and Demons, Priests and Scholars. Critical Explorations in the History of Religions: med utgangspunkt i en kritisk rettsdom, gjorde en konservativ organisasjon for bibelstudier halvomvending. De gikk i mer liberal, økumenisk retning, endret fokus, omdøpte seg selv til American Academy of Religion og skapte «religious studies» i et bilde som samsvarer nokså tett med beskrivelsen av norsk «RLE» over, argumenterer Lincoln i kapittelet «The (Un)discipline of Religious Studies».

Lincoln er, for å si det mildt, ikke direkte begeistret. Han har lenge vært en av de aller fremste forkjemperne i disiplinen «religonshistorie» for å studere «religion» som et hvilketsomhelst annet menneskelig produkt. Det kom tydelig til syne i (det som for oss religionshistorikere er) hans berømte teser om metode. Les mer »

Kritisk om "Collapse" (og litt til)

Som de spesielt interesserte kan ha fått med seg, har det foregått en aldri så liten norsk diskusjon om Jared Diamonds populærvitenskapelige forfatterskap i anledning oversettelsen av Guns, Germs, and Steel.

For å gjenta meg selv: Jeg liker Diamonds bøker, noe man kan se mer om i omtalen av Collapse. How Socities Choose to Fail or Survive. Det bør helst ikke bety at man blir blind for svakheter. Bredt anlagt populærvitenskapelige sveip over svære tema og store tidsrom forenkle, vil alltid gjøre noe galt, ikke minst fordi man forholder seg til gårsdagens vitenskap og forskningen alltid er underveis. I sin tid irriterte jeg meg sånn over noe han skrev om Homo neanderthalensis i The Third Chimpanzee at jeg kjøpte og gikk gjennom en del tilgjengelige oversikter. Ikke overraskende ga de ham rett. Siden har imidlertid, om jeg nå har forstått forskningen rett (ofte via John Hawks), forskningsverdenen endret oppfatning pga nye funn og tolkninger.

Det er en liten del av bakteppet også i «motboken» Questioning Collapse. Human Resilience, Ecological Vulnerability, and the Aftermath of Empire. Les mer »

På bålet denne gang: hekseridømt for å tro på rund jord?

Som svært gamle lesere er klar over hadde Skepsis i sin tid en spalte som het «på bålet denne gang». Spalten var viet dem som påkalte heksejaktenes storhetstid på en historieløs (og gjerne selvopptatt) måte.

Vi har tidligere avlagt ikke lenger kongelige høyheters alternative historieskrivning et par visitter. Det viser seg imidlertid seg at det er på tide å ta en liten tur innom regjerende høyheter også. I et intervju med Bergens Tidende presterer nemlig dronning Sonja følgende kjede med perler: Les mer »

Stigende forventningers misnøye og alternativbehandlingenes nye vekst

Hvorfor vokser alternativbehandlingene så sterkt i en tid og på steder der medisinsk behandling er mer tilgjengelig, mer omfattende og mer suksessrik enn noen gang?

Gjesteblogger og forummoderator Arman gjør seg noen refleksjoner rundt tematikken under streken. Les mer »

Risikerer straff for å avsløre "mirakel"

Sist vi hørte fra Sanal Edamaruku her på bloggen var han lattermild mottager av skademagi, uten videre skade. Nå risikerer han atskillig mer, rapporterer Fri tanke:

Den 10. mars ble han flydd inn til Mumbai av tv-stasjonen Tv-9 for å undersøke et «mirakel» utenfor en katolsk kirke. En stund hadde det nemlig dryppet vann fra føttene til en Jesus-statue på et krusifiks utenfor kirken Church of Our Lady of Velankanni. Det dryppende krusifikset var i ferd med å bli et valfartssted der folk kom i store mengder for å samle «hellig vann».

Da Sanal Edamaruku ankom åstedet tok han en kjapp titt på fenomenet, og oppdaget fort at vannet kom fra en avløpsledning like ved, og at vannet ble sugd mot krusifikset av kapillærkraften.

Det og påfølgende kommentarer om kirkens tidvis noe tvilsomme sider medførte politianmeldelse for blasfemi som blir tatt svært alvorlig.

Den indiske konteksten er spesiell på mange måter. Ikke minst er det grunn til å ta den slags anklager svært alvorlig når det gjelder mulig respons, både innenfor og utenfor lovverket. Edamaruku ønsker å bruke saken også til å sette lys på den problematiske blasfemilovgivningen og hva den er blitt brukt til.

Du kan støtte ham pr underskrift her.

Hvorfor skepsis?

Den nye skepsisboken er behørig lansert, og vi presenterer her innledningskapittelet, av Mona Hide Klausen & Kjetil Hope, til forlystelse for bloggens lesere.

Boken kan bestilles hos Humanist forlag.
——————————————————————————————————————————

Les mer »

Boklansering

Humanist forlag og Skepsis inviterer til lansering av vår nyeste publikasjon: Skepsis. Guide til kritisk tenkning.

Sted: Humanismens hus, Oslo

Tid: 19.00

Velkommen skal dere være!

Tidsreisende tempelriddere og jødiske verdensherrer

Når du står ved kanten av stupet er det sjelden en god idé å ta et langt steg fremover. Mange lurte, etter en tidligere opptreden på om Johan Galtung hadde tatt steget inn i konspirasjonsteorienes mindre sympatiske landskap. Etter Galtungs tilsvar til John Færseths kritiske gjennomgang av noen av Galtungs kilder og idéer er det knapt noen grunn til å lure lenger. Les mer »

Hva, hvorfor og hvordan til skeptikere?

Det er mye å si om oss skeptikere. Sett en gruppe skeptikere sammen på ett sted lenge nok (ofte nokså kort tid), og du har en skarp diskusjon gående. Har vi ingen andre i umiddelbar nærhet å være uenige med, så er vi uenige med hverandre. Det er ikke alltid like nøye hva.

Men et av spørsmålene som ofte dukker opp i sånne sammenhenger er hva (og hvem) skeptikere bør bruke tiden sin på. Hva er de virkelig viktige sakene, hvilke mål og metoder bør man ha for å få utrettet … hva da, igjen? Noen målsetninger er felles, andre slett ikke, og det preger også idéer om metoder. Og prioriteringer følger gjerne verdier og interesser, som mot hva man muligens kunne tro, ikke alltid er like godt overensstemmende.

Prioriteringer er ikke lett. Jeg skal f.eks., i tråd med det siste halvåret, (dessverre?) prioritere arbeid med noe helt annet, mens forummoderator Arman slipper til med kritiske refleksjoner etter noen år som engasjert skeptiker.
Les mer »

En fjær til hatten? (Evt til analyse)

Det har vært stille på bloggfronten her. På tross av at Kritisk masse starter i morgen har vi knapt nok nevnt det – eller noe annet – med et ord.

Men nå har vi gjentatt det, så tar vi heller turen over til hva englene kan gjøre for deg.

Det er visst store saker, forstår vi. Riktignok klarte de ikke drive veldig mye nødhjelp for japanske tsunami-ofre, men de er noen … jævler til å finne nøkler. Og selv om de stort sett er «ukarnerte», viser det seg at det finnes flere uoppdagede markedspotensial i dem: Når velvillige sjeler mediterer med dem, hender det visst at de blir dekket med englefjær.

Hvilket skulle åpne for både engle(dun)dynen, engleputen, og engledunjakken. Sikkert med helbredende evner, alt sammen. For idéen tar jeg gjerne mot en fjær til hatten (jaktlua) før neste sesong.

Eventuelt et par-tre stykker til analyse. Med så mange fjær er det nesten litt vel egoistisk av de priviligerte å sitte på dem alle, så vi ikke har en sjanse til å dokumentere noe med denne, ellers nokså lite kjente arten.

Richard Wiseman – en kuriøs karakter på vei til Norge

Har du noen gang lurt på hvorfor vi lar oss lure av tryllekunstnere? Hvordan de klarer å få oss til å se dit, når vi burde se hit? Richard Wiseman lurte også på det mens han jobbet som tryllekunstner, og endte opp med et professorat i psykologi som følge av interessen. Nå er han hyperaktuell i Norge med norsk oversettelse av sine siste bok, Paranormalitet, og Norgesbesøk på trappene – for boklansering og besøk på Kritisk Masse.

Wiseman er en slik karakter som man kan ha vært borti uten å bite seg merke i navnet – dersom man kun har lest om ham. Han har vært omtalt i Dagbladet og andre store medier på grunn av forskning på om folk kan smake forskjell på dyr og billig vin, hva som er verdens morsomste vits, synskhet blant folk på twitter og om det finnes genuint heldige folk.

Har man derimot sett et glimt av ham eller snublet over ham på YouTube, er han vanskelig å glemme. Han er en så sprudlende karakter at foredragene hans nærmest er som standup-show å regne. Han sier selv han prøver å ha et morsomt poeng minst hvert 30. sekund når han foreleser, og hvis man dømmer etter lydnivået på forelesningene hans treffer de fleste også. Jeg har selv sett ham ved et par tidligere anledninger og kan garantere at han er generelt hysterisk. Jeg hadde også gleden av å intervjue ham til podcasten Saltklypa, og når jeg prøvde å ta bilde av ham mens han snakket stoppet han midt i ord og poserte med festlige ansiktsuttrykk. Da han skulle signere boken til en venn av meg tegnet han et strektegningsportrett så lite representativt at man kan lure på hva han prøvde å kommunisere. En gang snek han inn en referanse til hvor mange dverger som var med på innspillingen av The Wizard of Oz i en forelesning etter at broren min hadde hatt et veddemål med ham i baren kvelden før.

Med andre ord, en litt annerledes professor.

Foto: Brian Fischbacher

Bøkene

Richards bøker er nesten like snurrige og festlige som ham selv, og jeg kan anbefale alle sammen varmt.

Quirkology handler om de merkeligste psykologiske hverdagsfenomener, som hvorfor vi heller vil ha på oss en genser med bæsj på enn genseren til en seriemorder, hva som er verdens morsomste vits, hvordan man kan avdekke løgner, og  hvorfor vitsene inni smellbongbonger er så utrolig lite morsomme.

The Luck Factor har endret liv til det bedre. Richard undersøkte om noen mennesker faktisk bare ER heldigere enn andre, og fant at nei – de er bare bedre til å oppdage muligheter. Han sier at han føler denne forskningen er den viktigste han har gjort, og han får fremdeles takkebrev fra folk som har endret livene sine til det bedre ved å bruke hans vitenskapelig baserte triks for å bli «heldigere».

59 Seconds er en selvhjelpsbok som raser gjennom en haug ulike selvhjelpsmetoder og forteller hva forskningen sier om dem. Han presenterer også hvilke selvhjelpsmetoder som er vitenskapelig dokumentert å gjøre hverdagen bedre.

Paranormality er som nevnt hans nyeste bok, som nå kommer på norsk på Humanist Forlag. Jeg leste boka på engelsk da den kom ut, og den er en ny tilnærming til overnaturlige fenomener. Han uttrykker klart på omslaget at paranormale fenomener ikke finnes, vi bare lar oss lure av våre fantastiske, fascinerende hjerner. Han tar for seg en haug med historier om hvordan det overnaturlige har endret seg over tid, forteller om en snakkende mungo og en potensielt synsk hund.  Boka er kjempeunderholdende og inneholder også en del triks du kan lære deg å utføre for venner og familie for å illustrere hvordan noen av disse overnaturlige fenomenene egentlig virker.

 

Så, til når han er HER i landet!

Fredag 17. februar  kommer han til Oslo for å holde foredrag om Paranormalitet og sannsynligvis å være med oss på puben.

Foredraget er åpent, gratis, og arrangeres av Humanist Forlag, Realfagsbiblioteket UiO, og Skepsiskonferansen Kritisk masse.

Tid: Fredag 17. februar kl. 18

Sted: Sophus Lies Auditorium, Universitetet i Oslo.

Pubtreffet  er også åpent og gratis og skjer umiddelbart etter foredraget, på Cafe Abel ved trikkesløyfa på John Collets Plass. Det er imidlertid ikke gratis drikke – sånt ordner man selv.

Lørdag 18. februar deltar han som en del av programmet til Skepsiskonferansen Kritisk masse (billetter som gjelder for både lørdag og søndag kan kjøpes her), og da skal han holde foredrag om Mind Magic.

 

Her er hans mest kjente YouTube-video «The Amazing Colour-Changing Card Trick». Bare begynn der, surf videre, og husk at han i foredrag og uten manus er enda mer morsom.

 

Håper vi sees på noen av arrangementene!

DISCLAIMER: Jeg er med å arrangere oppholdet hans her i landet – men jeg hadde anbefalt alt som har med ham å gjøre varmt uansett om jeg var med eller ikke.