Geniene – og de andre. Lakens på TEDxEindhoven

For en tid tilbake la jeg til Daniel Lakens blogg i bloggrullen. Det er det noen gode grunner til, akkurat som for de andre nye. Siden jeg har lagt ut et foredrag med Dan Kahan, kan jeg jo fortsette med Lakens i kortform.

Med utgangspunkt i Einstein som forsker og kulturelt ikon, snakker han her enkelt om hvordan

We are biased to see patterns where there are none, and do not appreciate or reward randomness. We like to think remarkable things were meant to happen, but is this really true? We would love to be able to predict when remarkable things will happen, but we can’t. Daniel speaks to make you think about whether you should try to do remarkable things, or not, and if we should reward randomness more than remarkableness.

Religionsvitenskap – en introduksjonstale

Det finnes mange idéer om hva religionsvitenskap er og bør være, også internt. Dette er det første jeg forteller våre begynnerstudenter. Les mer »

Studentøving om davidicke.com (2)

Det er budsjettid og straks eksamenstid også. Ikke at det betyr mye i en uke der Ben Goldacre har holdt to foredrag i Norge, med skeptikere godt representert begge steder. Men det betyr at jeg var nesten så desperat etter stoff at jeg grep til avslutningen av blogg»serien» om konspirasjonsteori som esoterisk diskurs. Eller begynte å fortelle om hvor i religionshistoriens landskap folk som mente de kunne helbrede, kommunisere med engler, døde og dyr egentlig ville vært rundt første tiår forrige århundre (mye det samme som enkelte nå).

Heldigvis ble dere spart for begge deler av Pål Digernes, som sendte meg sin øvingsoppgave om davidicke.com. Jeg drar dermed på spøkelsesjakt, så kan dere heller kose dere med en ny runde om den godeste Icke. Les mer »

Studentøving om davidicke.com

David Icke er et konspirasjonsteoretisk ikon, selv om han kanskje har flere «fans» blant oss som ikke tror så mye på konspirasjonsteorier enn blant innbitte forkjempere, hvor det nok er en god del som føler øgle-teoriene hans ødelegger. Hvilket ikke hindrer de samme fra å bruke «forskningen» hans når det ellers passer.

Icke er som de fleste her vet en produktiv forfatter av bøker, men businessen han er blitt har også en hjemmeside, og det er denne som var utgangspunkt for årets øvingsoppgave for studentene mine. Som vanlig har jeg innbudt studentene til å sende resultatet til utlegging og kommentarer her. (Eksempler fra tidligere års resultat er bl.a. her og her.)

I år har så langt én student sendt sitt bidrag. Første (og siste?) kvinne ut er Silje Kolås. Under streken. Les mer »

Testing, one, two …

Nei, vi er ikke helt tilbake ennå. Flytting er, om ikke overstått, så i alle fall så godt underveis at dette er skrevet fra ny bolig, men pappeskefasen (også kjent som «hvor i s**** er …»-fasen) vil vedvare en stund ennå. Og det er fortsatt ikke akkurat plenty med «langsom tid» på jobb. Men Neste Uke™ planlegger jeg å få blogget litt om i det minste et par bøker og noen forskningsartikler jeg uansett skal omtale. Og etterhvert kommer vel øvingsoppgavene om David Ickes hjemmesider tikkende inn, kanskje også her.

I mellomtiden må jeg få lov til å anbefale denne hendelsen:

Fredag 30. september 2011 forsvarer Jesper Aagaard Petersen sin avhandling Between Darwin and the Devil: Modern Satanism as Discourse, Milieu, and Self for graden ph.d.

Prøveforelesningen er om noe vi har kalt «reaktiv satanisme», og med Olav Hammer og Christopher Partridge som opponenter tror jeg dette kan bli en utmerket disputas.

Kvakkademia på pulsen

Markedsorienteringen innen akademia har fått mange interessante konsekvenser. Så lenge et studieprogram kan tiltrekke seg studenter, kommer pengene inn. Og da viser det seg fort at det ikke alltid er så veldig nøye hva man faktisk studerer. Det er mange gode ryttere av kjepphester innenfor akademia, og utenfor er det mer enn nok av mennesker med mer innflytelse enn innsikt som gjerne vil få dem frem.

Det er, håper jeg, ikke ille i Norge. I alle fall ikke på langt nær så ille som i Storbritannia. Få har vært så effektive til å avkle hva stormløpet etter alternativtroende har medført som David Colquhoun. Det har ikke vært helt enkelt. Når han har spurt universitet og lærere om å se læreplaner, pensumlister og den slags, har de typisk nektet. Først etter langvarige prosesser med offentlighetslov i hånd, har det éne etter det andre dukket opp. Sist om programmet for urtemedisin ved University of Westminster, hvor Colquhoun kan sitere følgende fra en bekymret student som neppe blir brukt i kursreklamer:

Here is a quote from a handout (on ‘The Galenic Constitutional System in Practice’) given to 3rd year herbalists last semester: ‘Treating particular disease/conditions is more successful if the disease can be analysed in terms on hot, cold, wet and dry’.

Vi kan bl.a. legge til at studenter ble opplært i å bruke pendel til å finne riktig urtemedisin for pasienter, at man satte i gang urtebehandling av kreftpasient uten å informere behandlende lege og mer til. På tross av et bedre utgangspunkt får selv dette programmet altså sine varianter av «ametyster gir høy yin-energi» og vel så det.

Så spørs det om offentliggjøringen kan bidra i samme retning som med tidligere omtalte program. Få av dem har fortsatt sin eksistens.

Les hele, mer (festlig) om samme institusjon og den opprinnelige kritikken i Nature.

Dagens tøv

Det har tydeligvis vært en fin dag for fantasien, såpass fin at det nesten kaller på en kommentar. Skjønt det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, kunne vi kikket bakover et par dager til hva englene kan gjøre for aksjeinvesteringene dine. Det kunne vært en pekepinn på vesener med tvilsomme moralske prioriteringer, men det er nok helst et prima lite eksempel på den mer tankefattige delen av alternativkulturen.

Da er det godt vi har velvillige dyretolker som kan hjelpe en forsvunnet hund i nød. Les mer »

Holisme, velvære, konsum og kultisk miljø. Studentbesvarelse høsten 2010

Eksamenstiden kan være en prøvelse for noen og enhver. Det er et opprivende slit for studentene, og når besvarelsene kommer til sensorer er det ikke helt sjelden det kan bli litt opprivende for dem også. Jeg for min del har ikke helt hatt den opplevelsen dette semesteret. Selv med hjemmeeksamen som prøveform og med studenter på «mellomfagsnivå» er det ikke alltid det blir så bra, men i år har jeg hatt et kull studenter som har gjort en tildels meget god jobb med eksamensoppgavene. En del kunne nok med fordel ha jobbet mer med pensumlitteraturen tidligere, og dermed trukket bedre veksel på den, men de fleste har arbeidet veldig godt med å analysere det materialet de skulle ta for seg.

Det gjelder ikke minst den første til å levere oppgaven til utlegging her, Miriam Abildsnes, som heller ikke lider nevneverdig under problemer med konstruktiv bruk og beherskelse av pensum. De hadde to oppgaver å velge mellom. Den ene var en sammenligning av Nyhetsspeilet og Riksavisen. Den andre, som Miriam valgte, lød slik: «Gjør rede for og diskuter http://whole-earth.tv/ med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Du skal benytte minst 4 pensumforfattere.»

Det ble utført til det komitéen bestemte var karakteren A, og følger under streken. Les mer »

Evidensbasert undervisning – en praktisk tilnærming

Det er nesten 20 år siden jeg tok «ped.sem.», det som i dag er «praktisk-pedagogisk utdanning.

Jeg nevner det innledningsvis, fordi erfaringen gjorde ikke bare at jeg kjenner igjen kritikken (alt for godt), den preget også mitt første møte med Geoff Pettys Evidence-Based Teaching. A Practical Approach.

Vi som underviser på universitetet har mange ulike erfaringer med studenter. Noen har studenter preget av en arbeids- og prestasjonskultur, andre – og nokså mange på humaniorafag – har det ikke. Spørsmålet om hva man kan gjøre bedre og mer effektivt blir prekært når man 1) ikke kan stole på at studentene bidrar som de burde og 2) man virkelig ønsker at så skal skje. Og det burde det jo finnes forskning på, tenkte jeg. Hva virker for hvem under hvilke omstendigheter? Hva er de mest effektive tiltakene man kan gjøre gitt visse betingelser? Les mer »

Studentøving om rolfkenneth.no (2)

Etter nok en dag med møter sitter jeg med forberedelser til semesterets siste forelesning. Forøvrig om dommedag og kollektive selvmord. Med empiriske eksempler, noe som ser ut til å egentlig kreve to-tre ganger mer enn den dobbelttimen jeg har til rådighet dette semesteret.

Men nok om det. Poenget er at jeg ikke har noe eget å si, annet enn å ønske Pernille («Pippi») Nylehn hjertelig velkommen som medblogger her med en strålende førstepost, og si at neste (siste?) dame ut (hvor er mannfolka?) med årets studentøving på kurset mitt om samtidsreligion og konspirasjonskultur er Solveig Nordbø. Jeg ser frem til eksamensbesvarelsene etter oppgavene de får på fredag…

Enjoy! Les mer »

Forskning på alternativ medisin

En (etter-)forsker

Når man diskuterer alternativ medisin kommer ofte spørsmålet om dokumentasjon og forskning opp. Faktisk er det kanskje det viktigste stridsemnet mellom alternativt og naturvitenskapelig tenkende. Et vanlig svar fra de alternative er at naturlegemidler ikke kan patenteres, og derfor ikke er økonomisk lønnsomme å teste, produsere og distribuere. Dermed har ikke produsentene av naturlegemidler råd til å forske på produktene sine, sies det. Les mer »

Studentøving om rolfkenneth.no

I fjor hadde høstkurset mitt øvingsoppgave om Nyhetsspeilet, og jeg la noen av dem på bloggen. Dette semesteret har de skrevet om hjemmesidene til Rolf Kenneth Myhre, med følgende oppgaveformulering:

Dann deg et overblikk over innholdet på nettstedet http:/www.rolfkenneth.no. Gjør rede for dette i forhold til relevant teori fra pensum»

Som vi husker ble enkelte på Nyhetsspeilet ikke helt lykkelige. Det har jeg ikke noen dårlig samvittighet for. Åpne kilder er åpne kilder. Som offentlig kanal med en lang rekke skribenter må de finne seg i å få en viss både akademisk og offentlig interesse, så får de heller tolke den som de vil.

Rolf Kenneth var imidlertid den av Nyhetsspeilets sentrale som var mest positiv til tiltaket i fjor, og han har også sagt seg både positiv til og interessert i at oppgaver som handler spesifikt om hans egne sider blir lagt ut her. (Vi har jo også delvis på forspørsel skrevet litt om sidene hans før.) Så dermed kan jeg presentere den første (og så langt eneste) oppgaven jeg har fått til allmenn beskuelse, som Marie Gellein står bak. Enjoy. Les mer »

Scientisme og esoterisme

Jeg har nok en gang forglemt meg. For en tid tilbake lovet jeg å gjøre bloggleserne oppmerksomme på gjesteforelesere med interessante tema. Jeg husket Øystein Sørensen om Illuminati, men har nok en gang glemt å gjøre oppmerksom på mannen bak Heterodoxology-bloggen.

Egil Asprem, som stipendiat i Amsterdam, har vært en tur her tidligere i høst og snakket om esoterisme. Siden han holder til ved og har mastergraden fra Europas fremste enhet for forskning på sådant føles det meget betryggende. Nå onsdag holdt han en innledende teoretisk øvelse om vitenskap, esoterisme og scientisme, og i morgen (fredag 15.10) skal han snakke mer spesfikt om sine forskningsfelt. Som blant annet involverer parapsykologi:

Since September 2008 I have been engaged in a PhD project that examines interconnections, dialogues, and polemical exchanges between esoteric and scientific spokespersons in (primarily the first half of) the 20th century. The project title is “Esotericism and Scientific Naturalism in the 20th Century: Dialogue and Polemics.»

Forøvrig (og selvsagt) sponset av NWO.* Forelesningen vil foregå i et forrykende tempo, og i auditorium D-42 på Idrettssenteret, Dragvoll campus, kl.1015-12. Fredag 15.10. Les mer »

Kritisk skriving (Skepsisbloggen i 1000)

Til en forandring har jeg klart å huske et bloggjubileum: Dette er innlegg nummer ett tusen på bloggen, hvorav noen nok er atskillig mer lesverdige (iblant også lest) enn andre. Likevel har jeg stått for omtrent ni av ti innlegg (932, men så er nok ca. det overskytende gjestebloggere). Jeg skal ikke forsøke å skryte på meg at alt er like gjennomarbeidet. Noe går veldig fort.

Så når jeg nå forsøksvis kladder ned noen (om ikke alt for velvalgte, så dog) ord om kritisk skriving – mye som høyttenkning til studenter – er det ikke ment som noen nøyaktig beskrivelse. Det er mer en liten liste over a propos betraktninger til Jonas Hoksnes sak om «confirmation bias» på Psykologibloggen. Som han skriver er det en versting blant tankefeil, ikke minst fordi vi alle er preget av den. Det er vanskelig å unngå feilen. Men man kan bedrive skadebegrensning ved hjelp av trening. Også når det gjelder skriving. Les mer »

Spørsmål: Tips til nye studenter?

Jeg tilbringer deler av morgendagen i et møte som blant annet skal omhandle temaet «hvordan lykkes som instituttleder». Hvilket fikk meg til å tenke på semesterstart og noen andre som gjerne trenger noen strategier for å lykkes. Nemlig nye (og mange gamle) studenter. Til informasjonsmøtet tenkte jeg derfor lage en liten og oversiktlig stikkordsliste (og en kort «tale») om hva de kan gjøres for å lykkes som studenter. Og da mener jeg i denne sammenhengen faglig.

Det jeg har å si i første omgang er noen veldig enkle tips. Og det er neppe noen veldig komplett liste, i tillegg til at den nok inneholder enkelte nesten fagspesifikke løsninger. Så jeg tenkte å forhøre meg om det er noen av leserne her som har flere og bedre tips. Les mer »