gudforkvarmann Noen gang vært interessert i å se nærmere på utviklingen av det «etnisk norske»* livssynsmangfoldet og debatten rundt det? Gud for kvarmann. Kyrkja og den nye religiøsiteten er professor Per Magne Aadnanes bidrag til å dokumentere og kaste lys over hva som har skjedd. Det er ikke noe dårlig bidrag.
Aadnanes er professor i systematisk teologi ved Høgskulen i Volda, men det systematisk-teologiske er ikke det mest fremtredende trekket ved boken. Den er først og fremst redegjørende, ved hjelp av en nøktern gjennomgang av et stort primærmateriale, bestående av avis- og tidsskriftartikler. Primært det første. Den systematisk-teologiske diskusjonen kommer mer som en ettertanke til slutt. Selv om det selvsagt er mulig å ane en slags tendens underveis er Aadnanes som vanlig primært kjølig og saklig presenterende.
Mye av materialet er dekket i meget begrenset grad i tidligere norsk forskning. Som en av de få som har jobbet med lignende materiale og skrevet om det, er gleden stor over alt Aadnanes har klart å grave frem med presise referanser. Sammen med den klare og nøkterne redegjøringen for sentralt innhold i debatter, nyhetsoppslag og annet, gjør det boken særs anvendelig. Jeg har også deltatt i debatten, både med kirkens representanter og med det mer alternative landskapet, og har få problemer med å kjenne igjen beskrivelsene han gjør.
Aadnanes er kjent for å holde en saklig og tørr tone, noe som har medført at jeg flere ganger har sovnet over tekster han har skrevet. Og ja, jeg postulerer en kausalforbindelse. Gud for kvarmann er annerledes lettlest, muligens fordi det ligger kontroverser i bunn som driver teksten fremover. Det er i alle tilfelle det mest engasjerende jeg har lest av ham, også mer enn doktorgradsavhandlingen om nyreligiøs millennarisme.
Det hjelper selvsagt på at Aadnanes dekker et tema jeg har spesiell interesse av, nemlig den norske satanismedebatten. (Og eksorsismedebatten og mye annet.) Han har gravd frem en del norske kilder jeg ikke har sett før, og det er et arbeid jeg er veldig glad for når jeg snart skal skrive om temaet nok en gang. I tillegg er det greit at hans analyser virker være nokså uavhengige av mine, ettersom han ikke er kjent med de internasjonale tingene jeg har skrevet om det. Det at han i hovedsak trekker samme linjer og konklusjoner som jeg, gjør meg nokså sikker på at jeg ikke har vært helt på jordet.
Alltid betryggende.
Den klart empiriske orienteringen og mengden av primærmateriale han presenterer gjør det lett å leve med at hverken teoretiske drøftelser eller grundig kjennskap til internasjonal forskning sitter i førersetet. Aadnanes forholder seg oftest til enkle oversiktsverk og til materialet. Når teoretiske perspektiver kommer frem, er det mer som en bitanke, og fokus ligger på å få frem stoffet i en klar og leselig form. Det har han lykkes med, og det er en bok jeg ser frem til å bruke senere.
Per M. Aadnanes
Gud for kvarmann. Kyrkja og den nye religiøsiteten.
Universitetsforlaget 2009, 414s.
ISBN 978-82-15-01932-3
*»Etnisk norske» henger sammen med et ofte observert og lite omtalt fenomen når det gjelder vestlig nyreligiøsitet: Det er veldig langt mellom deltagere med andre kulturelle bakgrunner. Talen om «urfolk» og entusiasmen for andre kulturer er like dominerende som det relative fraværet av folk med bakgrunn fra dem.