Hovedfagsstudent i folkloristikk Audhild Skoglund skriver om Heavens Gate-selvmordene i California. Hun konkluderer med at de døde lykkelige. Kronikk fra Dagbladet.

av Audhild Skoglund


Nylig ble 39 mennesker funnet døde i en amerikansk luksusvilla. Ifølge sekten de døde tilhørte, ville de bli hentet opp av et romskip. Enkelte skal ha ventet i et par tiår, og kometen Hale-Bopp var tegnet som fortalte at nå var tiden inne. Det som for oss synes som et kollektivt selvmord, var for sektens medlemmer en religiøs begivenhet: De døde lykkelige.

De 39 medlemmene av sekten Heaven’s Gate, eller «Himmelporten», mente å befinne seg på jorden på et midlertidig oppdrag. Kroppene deres var tatt over av utenomjordiske sjeler, og «selvmordet» kom da det jordiske oppdraget var fullført. Sektens egne skrifter fremhever at sjelen ikke dør om kroppen dør, og at sjelen har rett til å kaste av seg kroppen som et tre kaster av seg bladene.

Heaven’s Gates leder, Marshall Herff Applewhite, mente å være en inkarnasjon av Jesus, mens sektens øvrige medlemmer hadde fått sine sjeler implantert av utenomjordiske vesener i «den virkelige himmelen». Under rettledning av Applewhite ble disse sjelene utviklet gjennom en prosess Heaven’s Gate kalte «Human Individual Metamorphoses». Denne prosessen gikk ut på å la sjelene vokse og utslette alle jordiske, menneskelige bindinger. Blant disse var seksualdriften, og sektens medlemmer levde derfor i sølibat – seks av dem var også kastrerte. Hensikten var å forberede medlemmene på en oppstigning til det neste nivået, og Applewhite var den eneste som kunne virkeliggjøre denne prosessen. Prosessens siste steg var å forlate de fysiske kroppene, hvorpå sektens medlemmer skulle gjenforenes i en gigantisk UFO som skulle føre dem til himmelriket. Himmelen var et rent fysisk sted ute i verdensrommet. Kometen Hale-Bopp var tegnet som viste at nå var tiden inne, og medlemmene av Heaven’s Gate mente at romskipet befant seg i tilknytning til denne. For Heaven’s Gate lå det en dyp religiøs overbevisning bak den oppsiktsvekkende handlingen: Fra deres ståsted dreide det seg om en religiøs begivenhet – ikke et kollektivt selvmord.

Heaven’s Gate var den samme sekten som på midten av 70-tallet vakte stor oppmerksomhet under navnet H.I.M. (Human Individual Metamorphosis). H.I.M. ble startet og ledet av en tidligere musikklærer, Marshall Herff Applewhite, og en sykepleier, Bonnie Nettles. Disse dro fra sted til sted i USA og vervet en stor mengde tilhengere, og gruppen talte på sin høyde cirka 200 stykker. Lederne, kjent under navnene Bo og Peep (senere Do og Ti), mente å være inkarnasjoner av romvesener. I den tidlige fasen hevdet Bo og Peep at de var vitnene i Johannes Åpenbaring, og at de derfor skulle bli henrettet av onde makter straks deres oppdrag på jorden var fullført. Etter å ha ligget døde tre og en halv dag på gaten, skulle en UFO komme og hente de to. Bo og Peep mente at ombordtagingen i UFO-en skulle skje rent fysisk, og derigjennom bevise for all verden at budskapet deres var korrekt. De som ville følge dem, skulle også ha det gode hell å bli reddet fra det jordiske forfallet på denne måten.

Etter hvert revurderte Bo og Peep denne historien, og gikk mer eller mindre bort fra teorien om attentat. Redningen med romskip forble derimot fortsatt like viktig i sektens mytologi.

Utenforstående som besøkte Heaven’s Gates villa, kunne fortelle at sekten ble ledet av en eldre mannsperson – denne mannen er senere identifisert som Marshall Herff Applewhite – og at sektens øvrige medlemmer sa lite eller ingenting. Dette kan spores tilbake til Bo og Peeps idé om at medlemmene skulle begrense all muntlig kommunikasjon til et minimum fordi verbal kommunikasjon ikke er nødvendig på det neste nivået. Da de 39 sektmedlemmene ble funnet døde, var alle iført identiske sorte klær, og med samme kortklippede hårfrisyre. Uniformene har variert opp gjennom årene, men har alltid hatt som formål å understreke at den fysiske kroppen bare er et verktøy. Dette var også begrunnelsen for å ta avstand fra den jordiske seksualiteten.

Sekten trakk seg tilbake fra offentligheten i 1976, og levde deretter i 18 år helt tilbaketrukket fra resten av verden. På begynnelsen av 90-tallet entret imidlertid sekten den offentlige scene igjen med helsides annonser i større amerikanske aviser. De begynte å ha offentlige møter igjen under navnet Total Overcomers Anonymous i 1994, og har siden den tid henvendt seg aktivt til offentligheten med sitt budskap.

Applewhite ledet de siste årene sekten alene, da hans kvinnelige medleder fra starten, Bonnie Nettles (Peep), døde i 1985. Eller som Heaven’s Gate selv forklarte: Peep ble «hentet til det neste nivået». Applewhite fikk med årene en absolutt autoritet innenfor sekten. Tekstene hans er autoritære, med hyppig bruk av bibelsitater. Det sterkt tilbaketrukne livet sekten førte de siste tiårene, kombinert med mental trening og strenge regler for alt fra diett til klesstil, bidro også til å styrke Applewhites autoritet internt.

På Internett har ryktene om et romskip knyttet til kometen Hale-Bopp florert i lang tid, og vært svært omfattende. Hvilken rolle Heaven’s Gate har hatt i spredningen av disse ryktene, er nokså uklart. Sekten sendte ut e-post-meldinger om kometen og dens antatt medfølgende romskip, samt om det planlagte kollektive selvmordet. Herunder henviste de til hva som skjedde med andre religiøse sekter som hadde begått kollektivt selvmord, og forklarte dette med de onde kreftene som var i sving og motarbeidet disse sektene. I Heaven’s Gates verdensbilde gjenfinner vi den store kampen mellom gode og onde krefter. De gode styres av «The Level Above Human», som er utenomjordiske vesener i «den virkelige himmelen». De onde er representert ved onde romvesener som kidnapper og hjernevasker mennesker. De onde kreftene hadde ifølge Heaven’s Gate helt tatt over jorden, og sektmedlemmene så seg derfor nødt til å forlate vår verden.

Apokalyptiske og religiøse forestillinger knyttet til kometer er ikke noe nytt. Betlehemsstjernen som varslet Jesu fødsel, ble av oldtidens teologer tolket som en komet, og også ulykker som kriger og hungersnød har opp gjennom tidene blitt oppfattet å ha sammenheng med forskjellige kometer som har vist seg. Kometer har blitt tolket som sendebud fra Gud, og som varsel på at dommedag er nær. Når medlemmene avHeaven’s Gate-sekten tolket synet av kometen Hale-Bopp som et tegn på at nå var tiden inne til å forlate jorden, hadde forestillingen forankring i en lang tradisjon for religiøs tolkning av kometer.

De religiøse tolkningene av UFO-er har gjennomsyret hele ufolorens historie, og er svært så levende den dag i dag. I Norge finner vi mennesker som mener å være reinkarnerte til jorden fra andre planeter med et oppdrag, og som har forventninger om at UFO-er skal komme og hente dem «hjem». Norske UFO-profeter som Knut Aasheim forfekter ideer om at romvesener tar over voksne menneskers kropper som verktøy for å utrette oppgaver her på jorden, hvilket var en grunnleggende forestilling hos Heaven’s Gate. Typisk er også at bibeltekster nytolkes i tråd med et UFO-budskap: Bibelens skyer, brennende busker o.l. er egentlig UFO-er som henvender seg til menneskeheten. Oppfattelsen av Jesus som et inkarnert romvesen er utbredt i alle forgreninger av ufoloren, også i Norge. Det seksualfiendtlige bildet gjenfinnes også i hele den religiøse ufoloren, blant annet hos norske Gry Jannicke Jarlum.

For at en hel gruppe mennesker skal begå kollektivt selvmord, er imidlertid ikke mytologien nok – man trenger også et rituelt miljø, og muligheten til å kunne «forsvinne» inn i anonymiteten sammen med en hel sekt. Dette mangler i Norge, og det skal vi vel ikke beklage. Men like viktig som dette miljøet er det at der er en mytologi, et sett av forestillinger, som blir akseptert av sektmedlemmene med en inderlig overbevisning. Sett ut fra dette er det rimelig å anta at de 39 medlemmene av den amerikanske sekten Heaven’s Gate døde lykkelige.