DNA-sporfinner – humbug?

Publisert: 07.10.2007 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Det er umulig å lese nettaviser uten å få med seg overskrifter om utviklingen i McCann-saken. Det kan føles ubehagelig, men til gjengjeld er det et godt case til å lære noe om mediedynamikk, og samtidig gir det et visst innblikk i hvordan slike forsvinningssaker kan utvikle seg på flere hold.

Spørsmålet er nå tydeligvis hvordan man kan finne noe nytt som gir inntrykk av fremdrift i saken. Og det kan fortone seg nær panisk. Etter at over tusen innbilt synske hadde meldt sine varierende syner frivillig fra starten av, ble det for kort tid tilbake meldt at familien skulle ha fått foreldrene til å søke hjelp hos de innbilske.

Og i dag meldes det at de har søkt hjelp i den mirakuløse «DNA-sporfinneren» til sørafrikaneren Danie Krugel.


Det er ifølge VG foreldrene som har søkt hjelpen, men det meldes også at politiet tar det på alvor.[1]

Allerede ved første sniff får denne mirakelløsningen en til å tenke på noe lite, firbent, pelskledd med skjellete hale og forkjærlighet for kloakker. Teknologien er hemmelig, og ligner ikke noe kjent dokumentert virksom teknologi. Litt leting etter intervjuer med mannen forteller at alt man trenger er et hårstrå, og apparatet kan finne spor etter deg – selv på lange avstander, og med hjelp av bare flyfoto.

Og det har tidligere vært brukt til å lete etter diamanter.

Høres det kjent ut?

Vi kan oppsummere det kort med Ben Goldacre:

Danie Krugel is an ex-policeman in South Africa who believes he can pinpoint the location of missing people on a map anywhere in the world, using his special magic box, which works by something to do with “quantum physics”, a secret energy source which nobody is allowed to know, and a strand of the missing person’s hair.

Oooh. Både ”kvantefysikk” og ”DNA”. Når man bruker slike vanskelige ord det jo være vitenskap.

Eller kanskje det er hva det ser ut til for et kynisk blikk – nok en variant av ønskekvisten.

Krugel har tidligere blitt oppmuntret til å prøve seg for Randi’s Challenge, men så langt har det ikke blitt noe av. Men sende politi og foreldre på leting i fortvilet håp – det har han tid til.

Spørsmålet er om VG og andre aviser som har trykket saken har tid til å gjøre en litt mer kritisk oppfølging av slike historier?

[1] En kjapp runde med leting tilsier at dette bør tas med en klype salt eller to. Visstnok har foreldrene en rettslig status som tilsier at de i et visst monn kan kreve at politiet sjekker ut enkelte spor. Og News of the World forteller at politiet allerede har sluttet å se på «sporet». Ikke fant de noe, og ikke er det noen grunn til å tro at de skulle gjort det heller.