Dette burde du vært forberedt på, Märtha.

En av grunnene til at det tar lang tid å bli psykolog, er at mennesker er vanskelige. Det er for eksempel vanskelig å vite av seg selv hvordan man bør behandle mennesker i forskjellige stadier av kriser.

Nå er første kjente skademelding fra egleskolen sluppet ut, melder TV2 via Se og Hør. Hvorfor overrasker det oss ikke?

Man må nesten anta at en skole som den Märtha driver vil tiltrekke seg kreti og pleti, og kanskje aller helst det siste. Derfor bør man være varsom med hvem man tar inn. Psykologer screener mennesker før de tas inn til visse typer av behandling når de vet at metodene kan være farlige for enkelte undergrupper av pasienter. Hva Märtha gjør vet vi ikke, men det virker som om det ikke er stort.

Nå er det sånn at det ikke er sikkert at noen er blitt verre av engleskolen. Sett utenfra virker det ganske harmløst. Men det er alvorlig dersom de tar inn mennesker som trenger ordentlig hjelp. Ikke bare er det å kaste bort syke menneskers tid, det er dårlig forretning også – fordi slike mennesker kan bli dårlige ambassadører for skolen, for å si det mildt.

Denne tidligere eleven forteller «at kursdeltagerne med personlige problemer og traumatiske hendelser ble frarådet å søke støtte og omsorg hos andre mennesker, og heller stå i sin egen og englenes kraft», og at skolen ble opplevet som en sekt. Sekt betyr mye rart, alt fra utbrytergruppe av et etablert miljø (akademisk betydning) til samling av rare og isolerte mennesker (folkelig betydning).

Hva kunne vi egentlig vente? Märthas engleskole er avgjort en sekt i den forstand at den er ei utbrytergruppe fra mer etablerte miljøer. Medlemmene har behov for å skille seg ut fra hovedstrømmen, og i sånne sammenhenger får man nesten alltid inn- og utgruppeproblematikk: Inngruppa (i dette tilfellet engleskolen) ser på seg selv (både bevisst og ubevisst) som annerledes enn de andre. De er ikke nødvendigvis klar over det selv og vil antagelig benekte det dersom de blir konfrontert med det. I sånne sammenhenger gir Rubert Browns bok om gruppeprosesser et fornøyelig perspektiv.

Det Brown viser, er at der hvor det dannes grupper, vil medlemmene uvergelig danne seg oppfatninger av hvordan medlemmene av egen og andres gruppe er. I det mest slående eksperimentet var kriteriene for gruppetilhørlighet så vage at det var umulig å vite hvilken gruppe man var medlem av. Likevel var deltakerne i eksperimentet enige om at medlemmene av egen gruppe var kjekkere, kvikkere, snillere og flinkere enn medlemmene i de andre gruppene selv om de ikke kunne vite hvem det var.

Det vil være flere ubevisste motiver for å støtte engleskolen hos tidligere elever. Ikke bare må man forsvare at man har gått på en skole som har fått ganske mye kritikk og ganske mye latterliggjøring, men deltakerne må tydeligvis legge en del energi i dette. Når mennesker må håndtere motstridende verdier, opplever de noe som kalles kognitiv dissonans – en ubehagelig følelse av at man må ofre minst én overbevisning for at ikke verden skal være selvmotsigende. I populærlitteraturen blir selv små meningsforskjeller omtalt som kognitiv dissonans, men det er litt misvisende. Det er ikke noe problem for mennesker å tro selvmotsigende ting dersom de to tingene ikke betyr så mye for dem. Men folk som har gått på Märthas engleskole har noe å forsvare. Vi forventer interessante begrunnelser fra tidligere medlemmer – og noen av dem vil smøre tjukt på for å forsvare hvorfor de ble med på noe sånt.

Så hva har vi? Arrangørene i Märthas engleskole – og formodentlig også deltakerne – vil se på seg selv som en eksklusiv gjeng. Det vil være press blant deltakerne om å bekrefte hverandre på at de har gjort riktig valg og at «de andre» har dårligere tilbud. Märtha har åpenbart ikke kunnskap om hvordan slike prosesser oppstår og hvordan håndtere dem. Vi er usikre på meldingene så langt: Er denne skolen en farlig sekt eller har vi å gjøre med en skuffet elev som smører tjukt på? Vi vet ikke. Men Märhta burde vært forberedt på det.

Det er i det hele tatt pussig: Mennesker er uhyre komplekse, derfor er mennesker vanskelige å forutse og psykologi et mykt fag. Og på tross av hvor vanskelig det er blir det tatt for gitt at å behandle mennesker krever ikke forkunnskaper. Vi venter spent på mer fra engleskolen, men frykter at det blir mer tragisk enn morsomt framover.