Når det gjelder akademia er jeg tilbøyelig til å være lett nostalgisk med tanke på enkelte av fortidens elementer. Blant annet de som ikke belønnet et universitet for å slippe gjennom dårlige studenter, og som sørget for at et studium måtte ha et forsvarlig akademisk innhold. Når universitet blir butikk styrt av selgere som prioriterer […]
Når det gjelder akademia er jeg tilbøyelig til å være lett nostalgisk med tanke på enkelte av fortidens elementer. Blant annet de som ikke belønnet et universitet for å slippe gjennom dårlige studenter, og som sørget for at et studium måtte ha et forsvarlig akademisk innhold.
Når universitet blir butikk styrt av selgere som prioriterer «populære tilbud» og hverken forlanger standarder av tilbudet eller noe annet ledd underveis, vel, da får vi litt for fort sånt som dette studietilbudet i «ernæring» (må ikke forveksles med ernæringsfysiologi):
the subject of Wholistic Nutrition transcends the area of human understanding for which science, alone, is appropriate. …This vital principle, often called «the life force», is something quite distinct from the physical body and is responsible for much that happens in health and disease. … orthodox nutritionists tend to be locked into science alone. They fail to grasp the significance (or the reality of) the subtle energies and they reject the philosophy of vitalism. … The Life Force inhabits a potentially perfect physical body. The main threat to the integrity of that body consists of the body’s own metabolic wastes, if they are not properly cleared out. Plus environmental toxins that gain access to the body from outside, or that are generated in the bowel.
Det blir verre, men det får være nok.
Sitatene er fra et kurs i et «holistisk» bachelor of science-studium ved Thames Valley University i England. De er langt fra alene, og David Colquhoun har flere eksempler. Hvordan kommer sånt inn på universitetet?