Artikkel

Femti år i tåkeheimen

scttt.jpgMer skadefro moro enn man har godt av. Etter 50 år med egghuer og dustefjerter, har James W. Moseley endelig fått nok – her er boken om ufologene, skrevet av insidere, selveste redaktøren for UFO-sladdermagasin nr.1: Saucer Smear.


» Last ned PDF-versjon av denne artikkelen

Av Erik Tunstad (publisert 21.10.2006)


UFO-mytologien er full av velkjente temaer som gjentas igjen og igjen:

Når du en sjelden gang tar et foto av, eller enda bedre: filmer en UFO, leverer du selvsagt filmen til ”myndighetene”. Når (hvis) du får den tilbake, er det alltid en dårlig, mørk og uklar kopi du får, hvor de beste scenene er fjernet.

Og hvis journalister og andre likevel skulle være interessert i mer dokumentasjon, kan du være sikker på at det, uka før du blir spurt om å redegjøre for dine funn, dukker opp et par velkledde herrer i solbriller – Men in Black – på døra di, og på en dannet måte ber deg tenke deg godt om før du snakker…

Spennende!

Ufoer er spennende. Vi snakker om uidentifiserte gjenstander på himmelen! Ting vi ikke vet hva er! Er det ukjente naturfenomener? Optiske illusjoner? Reint oppspinn? Vår tids versjon av huldra og nissen? Eller – under over under! – reisende fra en annen verden?

Selv har jeg alltid hatt vanskelig for å se logikken i den siste forklaringen. Hvis du ser et lys på himmelen – hvorfor er det et fartøy fra Pleiadene? Hvorfor ikke først gå ut fra at det er et fly – og SÅ eventuelt prøve Pleiadene etterpå?

Og hvorfor – hvis ”myndighetene”, slik ufologene hevder, vet så mye om at jorda har vært besøkt av små grønne menn – ønsker de å holde dette skjult for oss? Fordi vi ville få panikk og religionene ville dø av vissheten om at Bibelen tok feil, er svaret. Mens evolusjonsteorien altså er tillatt?

Og så videre.

Gravrøving i Peru

De som har tid til slikt, kan bruke livet på å grave seg ned i fenomenet ufologi. Den unge James W. Moseley arvet en pen slump penger en gang tidlig på 1950-tallet, kjedet seg – og gjorde nettopp det. Nå, etter 50 år i ”miljøet”, som en lett irriterende hoffnarr bak utgivelser som Saucer News og Saucer Smear – ufologenes versjon av Se og Hør? – dukker han opp igjen med den lett kritiske og ironiske ”Shockingly close to the truth – confessions of a grave-robbing ufologist”. Og grunnen til at boka absolutt er verdt å lese, er at vi her snarere snakker om en sosiologisk studie, enn en bok om tallerkener.

Bokas undertittel spiller på den lett besynderlige affære Moseley ble involvert i i Peru i 1954, da forfatteren var på tallerkenjakt sammen med eventyreren Ken Krippine – og endte opp som gravrøver.

Historien står helt i stil med resten av den absurde tildragelsen vi i dag kaller ufologi. Og James W. Moseley var der hele tiden, kjente alle, og gjorde flittige notater.

Men in Black – and white

Dermed kan han for eksempel fortelle oss når The Men in Black første gang banket på en dør. Det skjedde senhøstes 1952, i Connecticut, og døra tilhørte den nervøse og bebrillede lille nerd Al Bender – mannen hadde løst ”Ufomysteriet”. Så derfor…

Mannen «professor» Georg Adamski møtte i den californiske ørkenen i november samme år var av et ganske annet kaliber. Noe annet hadde da heller ikke vært å vente, vi snakker tross alt om den hvitkledde ”space brother” Orthon fra Venus – med det livsviktige budskapet: ”Du skal være snill og grei – og si nei – til atomvåpen”.

Al Bender hører til på den streite sida – en tilsynelatende ufarlig liten mann. Adamski, selv om han ifølge forfatteren var en svært sjarmerende personlighet, brakte bud om tider som skulle komme, om hvordan forestillingen om at vi ble besøkt av liv fra andre planeter ble til religion og kult og fanatisme og det som langt verre er. Masseselvmordet i regi av Heavens Gate i 1997 burde holde som stikkord.

I løpet av boka gir Moseley oss et innblikk i hvordan og hvorfor ufologien ble som den ble. Han observerer tidlig at ufologene kommer i to utgaver. De fantastiske og de vitenskapelig anlagte. Og han undrer: Havner de i samme kurv bare fordi de på overflaten er interessert i samme ting – eller er de likere enn de ønsker å innrømme – under huden et sted?

Moseley heller til den siste teorien – de siste årenes utvikling innen norsk ufologi (i retning av religiøs-liknende kult) får undertegnede til å være enig.

Uansett: I løpet av boka dukker de opp, den ene tåkefyrsten verre enn den andre, med en populasjonstetthet så høy at vi ikke finner det det minste rart at feltet ufologi i dag, mer enn femti år etter starten, om mulig er en enda mer ugjennomtrengelig gjørme av løgn, illusjon, selvbedrag, hysteri og dusteri enn det var den gang – et felt folk med omtanke for sitt gode navn og rykte har gjort lurt i å holde seg laaangt unna.

Og dermed står vi der vi står – uten egentlig å vite noen ting – bortsett fra at dette høyst sannsynlig ikke handler om det alle vil ha det til å handle om – nemlig besøk fra fremmede planeter.

Hvordan holder de ut?

Mot denne bakgrunnen kan man selvsagt undre seg over hvordan James Moseley, som, hvis vi skal dømme ut fra teksten, synes å vite hvilken vei beina peker, har holdt ut i alle disse årene.

Moseley har en medforfatter, Karl T. Pflock, som også er seriøs så det holder. Han var en av de som avslørte den Store UFO-historien, Roswellkrasjet som det det virkelig var, nemlig en værballong. I sitt forord avslører Pflock at han likevel har drømmer: Nemlig at det virkelig har vært noe der ute.

De ”utenomjordiske” kom på midten av 1940-tallet, mener Pflock, og dro 20 år senere. De første, klassiske, litt skranglete flyvende tallerkenene med stilig 1950-tallsdesign var altså ekte nok.
I Moseleys forord kommer det fram at for hans del ligger forklaringen mer i en god porsjon medfødt humor.

– De folka som forblir i dette miljøet er for det meste skrullinger og pengegriske egotrippere, skriver han.

Ingen av disse betegnelsene passer på (rentenisten) Moseley, mener han selv:

– For meg er det menneskene som er det virkelig interessante fenomenet her, men husk dette, avslutter han:
– Om tusen år er alt dette glemt (antageligvis).

Shockingly close to the truth! – Confessions of a grave-robbing ufologist
av James W. Moseley og Karl T. Pflock
Prometheus Books, 2002
371 sider
ISBN 1-57392-991-3