Historikeren J.M. Roberts skrev en av de første og større bøkene om hemmelige selskap og mytene om deres konspirative virke: The Mytholoy of the Secret Societies (1972). Den blir hyppig referert til, så den har stått på «bøker jeg burde skaffe»-listen lenge. Problemet er at den har vært utsolgt fra forlaget, noe Watkins publishing omsider […]

Historikeren J.M. Roberts skrev en av de første og større bøkene om hemmelige selskap og mytene om deres konspirative virke: The Mytholoy of the Secret Societies (1972). Den blir hyppig referert til, så den har stått på «bøker jeg burde skaffe»-listen lenge. Problemet er at den har vært utsolgt fra forlaget, noe Watkins publishing omsider gjorde noe med i år. Og da kollega Egil Asprem gjorde meg oppmerksom på at den kom i nyopptrykk, endte den kjapt opp i bokhyllen.
Den har vært tatt ned nå i romjulen for nærmere inspeksjon.

Så langt er inntrykket: Grundig, inneforstått, småmorsom, detaljfiksert, «diplomatihistorisk» eliteorientert, snerrende rasjonalistisk – og i desperat behov for en redaktør som kan hjelpe med å formidle. Det er nok dessverre for sent, siden Roberts døde i 2003.
Det er ikke det at mannen ikke kan skrive, og definitivt ikke at han ikke kan stoffet. Han kan det tidvis for godt, så godt at han glemmer den stakkars leseren helt. Innimellom husker han på å forklare en detalj som viser seg å være viktig, langt oftere tar han for gitt at alle vet sånt. Det som kunne behøves for å gjøre boken mer tilgjengelig, var med andre ord noen som kunne spilt rollen som utenforstående leser og hjulpet ham sy sammen manuset til noe langt mer leservennlig.
Teori- og metodediskusjoner glimrer langt på vei med sitt totale fravær. Her er det dokumenter opp, og dokumenter i mente: Navn, datoer, et kursorisk blikk på innhold, litt nærmere på relasjoner som synes i brev, lovverk og annet. Dermed også eliteorientert, i den grad at man blir smårar av letingen etter forklaring på andre ting. Jeg leser f.eks. at de første «opptøyene» mot frimureriet fant sted i en nederlandsk by allerede på 1720-tallet, men får ikke vite noe om bakgrunnen. Derimot gis det nokså gode og (med unntak av en gjerrig bruk av kildesitater) grundige beskrivelser av beveggrunnene bak de tiltak som ble fattet på høyere hold.
Kortfattet: Frimureriet vokser frem til et losjevesen fri for faktiske murere i løpet av andre halvdel av 1600-tallet, og får sine mer grunnleggende myter gradvis utviklet frem til omtrent de første tiårene av 1700-tallet. Det sprer seg fra England til resten av Europa, med enkeltpersoner, handelsforbindelser etc, og er stort sett del av det fremvoksende fenomenet med «herreklubber». På kontinentet vokser det frem en mer spesifikt katolsk orientert («jakobittisk») kristendomsforankring, noe som ikke hindrer at anklagene tidlig kom til å dreie seg om at de var for «opplysningsorienterte», egalitære, etc. Bevegelsen fikk tidlig fotfeste i elitene, noe som tildels skapte underholdende motsetninger mellom ideal om «likhet» og faktisk praksis: Hvordan skulle man unngå å omgås «bermen»?
Likhetsidealet var likevel tilstrekkelig praktisert til å nære enkelte fantasier om at frimureriet var politiske klubber i forkledning. Forsamlingsfrihet var ikke generell, og det kunne bli brukt mot slike selskap. Jevnt over virker det likevel som de fleste tidlige anklagene dreide seg om drukkenskap, fråtsing og andre symptomer på manglende personlig moral.
Det endret seg fremover midten av 1700-tallet, med fremveksten av et vell av «skotske tradisjoner». Skaperne av disse mangslungne gruppene kunne by på nye hemmeligheter, videreutvikling av myter, og dermed også tilby fôr til mer konspirasjonsorienterte fantasier om hva slike grupper bedrev.
Og det var fortsatt før noen hadde rukket å bedrive så veldig mye, og før Roberts har kommet ut av kapittel fire… (Illuminatus kommer i neste kapittel, men det jeg virkelig ser frem til, er det som skjer etter den franske revolusjon.)
Det er helt sikkert en bok jeg skal lese ferdig, men det var kanskje ikke boken for romjulslesning. (Det antydes av at jeg har lest to andre mellom kapittel en og tre.)