Genmodifisert miljøvern

Publisert: 04.09.2018 - Skrevet av: Ingvild Tinglum Bøckman
Ærlig talt: er du kategorisk mot alt av genmodifisering, er du også mot et mer miljøvennlig landbruk som hjelper folk ut av fattigdom.

Aubergine, skadedyr og sprøytemidler

Leucinodes orbonalis Foto: Donald Hobern/Flickr

Aubergine utgjør en viktig del av kostholdet i Sør-Asia. Etter potet er aubergine (eller brinjal som den kalles lokalt) den grønnsaken det dyrkes mest av i Bangladesh. Ca 8 millioner småskalabønder har aubergine som hovedinntektskilde.

Aubergineplantene blir ofte angrepet av skadedyr. Den største trusselen er møllen Leucinodes orbonalis/eggplant fruit and shoot borer. Den legger egg på plantene, og larvene graver seg inn i fruktkjøttet og gjør auberginen uspiselig. Om de ikke stoppes, kan nesten hele avlingen bli ødelagt.
Den vanligste måten å bekjempe møllarvene på er å bruke sprøytemidler. Mye sprøytemidler. Det sprøytes flere titalls ganger, noen steder så mye som 140-180 ganger per sesong. I perioder sprøytes det daglig. Dette reduserer insektangrepene, men 30-60 % av avlingen blir likevel ødelagt og må kastes. All sprøytingen gir høye nivåer av sprøytemiddelrester på grønnsakene. Sprøytemidlene trekker dessuten ned i jord og grunnvann, og er en helsemessig belastning for bøndene.

BT brinjal- en genmodifisert suksesshistorie

Det finnes andre alternativer for å bekjempe skadedyrene, men det desidert mest effektive har vært å sprøyte. Helt til man testet genmodifisering (GMO).
Siden 2014 har endel bangladeshiske bønder dyrket BT brinjal, en genmodifisert aubergine. BT brinjal har et gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis. Genet får planten til å produsere et protein som er giftig for skadeinsektene, men er harmløst for mennesker. Bakterien brukes faktisk også i økologiske sprøytemidler (ja, det finnes økologiske sprøytemidler!).
Og genmodifiseringen fungerer!

Redusert sprøyting og økte inntekter

Bruken av sprøytemidler har blitt kraftig redusert, med mellom 60 % og 92 %. I praksis sprøytes hver avling av BT brinjal bare en håndfull ganger.  Antallet planter som angripes av insekter er også redusert. Mens andelen av vanlig aubergine som ble infisert var rundt 30-60 %, er tilsvarende tall for GMO-aubergine kun 0,2-3 % . Reduserte kostnader til sprøytemidler, samt økte avlinger, har gitt bøndene – som i utgangspunktet ofte er fattige – 2 til 6 ganger høyere inntekt. De økte avlingene betyr også bedre arealutnyttelse, mer miljøvennlig drift, og at mindre mat må kastes.

Ikke bare svart-hvitt

Betyr det at all GMO er like bra? Nei.
Betyr det at GMO alltid er løsningen? Nei.
Betyr det at man alltid skal være positiv til alle typer GMO? Nei.
Betyr det derimot at man må forkaste kategoriske holdninger, og vurdere hver enkelt GMO ut fra den spesifikke situasjonen og den faktiske effekten, sånn at man VET hva man snakker om? Ja! Selvsagt.
Kompliserte situasjoner krever tilpassede løsninger — ikke enkle svar basert på en idé om universelle sannheter.

«Men men men! Monsanto er fæle!»

Frøene distribueres av Bangladesh Agricultural Research Institute (BARI) og Bangladesh Agricultural Development Corporation (BADC), som er en statlig organisasjoner.
  • frøene gis bort eller selges billig
  • det kreves ikke royalties for bruk av frøene
  • bøndene kan spare frø som de så kan så neste sesong i stedet for å kjøpe nye

Når miljøvern blir miljøfiendtlig …

Og Greenpeace? De protesterer. Og saboterer. Og vandaliserer. Og sprer feilinformasjon. Fordi de mener GMO er skadelig for folk og miljø — uansett og i alle situasjoner. Forstå det den som kan.

Om det brukes på riktig måte, har GMO potensiale til å redde og forbedre menneskeliv, og bidra til en mer miljøvennlig og rettferdig matproduksjon og -fordeling. De som rammes av matmangel og underernæring er stort sett fattige mennesker i utviklingsland. Vi som sitter i vestlige land velter oss gjerne i overflod og trygghet. Det er klart at når magen ikke skriker i sult, så er det lettere å kjenne på helt andre magefølelser.

Det krever likevel en egen type arroganse og egoisme å sitte i en så privilegert posisjon og kategorisk avfeie bruk av genmodifisering basert på en magefølelse om at det er «tukling med naturen» — og en rekke andre argumenter som ikke holder vann. Det er det motsatte av solidaritet, det motsatte av miljøvern, det motsatte av å ta ansvar.

GMO-bruk MÅ være en faktabasert vurdering, men da må vi også ta inn over oss hva som er fakta og hva som ikke er det.

 

Matia Chowdhury, landbruksminister i Bangladesh får siste ord:

“Development of brinjal fruit and shoot insect resistant Bt brinjal is a success story of local and foreign collaboration. We will be guided by the science-based information, not by the nonscientific whispering of a section of people. Good science will move on its own course keeping the anti-science people down. As human beings, it is our moral obligation that all people in our country should get food and not go to bed on an empty stomach. Biotechnology can play an important role in this effect.”