Medisin skal gjennom grunnforskning og utprøving i mange faser før de blir produkt. Alternativprodukter har det gjerne med å bli produkt først, og først dernest (om noen gang) forskning.

For å ta et eksempel: En gang i verden fantes det et populært produkt som het «haibrusk». Ubetenksomme mennesker hadde fått det for seg at hai ikke fikk kreft. Brusk har noen vktige egenskaper, og haiens skjelett er brusk, derfor kunne sikkert haibrusk gjøre noe for kreftpasienter også. Skruppelløse «idealister» gjorde det til business, og de syke, de håpefulle og de fortvilede kjøpte.

Produktet er der ennå.

Det hjelper ikke at hai (faktisk) får kreft, eller at diverse studier gjennom årene ikke har kunnet dokumentere noen effekt. En ny studie føyer seg pent inn i rekken når den finner at

There was no statistically significant difference in overall survival between the chemoradiotherapy plus AE-941 group (n = 188; median survival = 14.4 months, 95% confidence interval = 12.6 to 17.9 months) and the chemoradiotherapy plus placebo group (n = 191; median survival = 15.6 months, 95% confidence interval = 13.8 to 18.1 months) (P = .73). Time to progression, progression-free survival, and tumor response rates were not statistically significantly different between the AE-941 and the placebo groups. No differences between the two groups were observed in common grade 3 or higher toxic effects attributable to chemoradiotherapy.

Dette hjelper neppe i seg selv til å minske interessen eller styrke selgeres kritiske blikk.

Men haibruskens rykte er etterhvert er blitt frynsete. Selv en rekke mer alternative kanaler sier rett ut at det ikke hjelper. Det er tross alt nye produkter som skal markedsføres og konkurrere om de fortviledes håp, tid og penger også.

(Via NeuroLogica som har mer.)