Hjelpesløse hjelpere tukler til? (Scientologi på Haiti)

Publisert: 04.02.2010 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Som vi var innom her tidligere er det mange som vil hjelpe på Haiti. Scientologene i posten over var tidlig ute. Senere har «Homøopater uten grenser» ytret sin vilje til innsats, og akupunktører som vanligvis ikke er så grenseløse har, som NRKs Kveldsåpent var innom på tirsdag kveld, sagt det samme.

Da er det tross alt bedre med fjernhealere. De går ikke i veien. Hva med scientolog-pastorene?

I følge denne småfestlige observasjonen var det en del nokså lite realitetsorienterte scietologiske healere som dro av sted. Her får de ikke en gang applaus for vilje til innsats eller ønsker om å hjelpe: det blir sett på som å profitt- og PR-drevet, men effektiv reklame for religionen. (Forøvrig i tråd med misjonstenkningen ellers.)

Det antydes nokså tydelig at en liten idé ville for eksempel vært å diskvalifisere folk som reiser i litt for upraktiske designersko , tror de kan kjøpe alt de trenger å bruke til nødhjelpen (og personlig) på katastrofestedet, og som tror det er viktigere å gjøre noe enn å gjøre det riktige – til fortrengsel for andre:

Aid agencies — genuine aid agencies — from other countries were being turned away, refused permission to land. But we still got a slot straight away. … The Scientologists had nowhere to go, and nowhere to put up the big yellow tent they’d brought for touch healing people in. … They had no place to stay, and no supplies — their idea was to use the ton of money they had to buy food to distribute when they got there. … they had no-one who spoke Creole, and they brought the weirdness of touch healing into a very superstitious society.

De får likevel litt for å ha med seg trent personell som ikke dillet rundt med gule skjorter. Til gjengjeld bidro de resterende innimellom til å gjøre deres livsreddende arbeid vanskeligere:

One nurse told me that the Scientologists actually caused harm — they gave food to people who were scheduled to go into surgery. That then led to complications in the operating theater.

Oppsummert tolkning: De sender en gjeng «healere» som ikke kan språket. Uten forberedelser eller realitetsorientering. En gjeng som ikke kan nok om virkelig behandling til å la være å gjøre skade. Uten å sørge for at de selv har det mest nødvendige, uten å ta med hardt tiltrengte ressurser, mens de fortrenger og forsinker mer kvalifiserte hjelpere.

Nå er ikke det hele historien. Det er bare én kritisk variant av den, og den mest kritiske også. Ser vi nærmere på andre (tildels kritiske) kilder gjorde utvilsomt nytte for seg også, spesielt etter at:

John Travolta flew his Boeing 707 from Florida to Port-au-Prince carrying six tonnes of military rations, medical equipment, baby food and nappies as well as doctors and volunteer ministers.

Folk hjalp til på sykehusene, bar rundt på forsyninger, og gjorde en del nødvendig arbeid. I tillegg til sine healingrutiner:

Other medical staff praised the Scientologists for arriving with equipment, food and drinking water for the hospitals, apparently without seeking to proselytise in return. Alan Greenfield, a radiologist from New York who is working in Port-au-Prince, said that the Scientologists had flown in an X-ray machine and had been “fabulous with logistics”.

Det later likevel ikke til å være noen videre tvil om at scientologene har fortrengt bedre kvalifisert hjelp og ressurser i tid:

there was some controversy over the ability of the Scientologists to land at the airport in Port-au-Prince, which is under the control of the U.S. Air Force, before other relief organizations like Doctors Without Borders were able to get all of their supplies in to the country

Nå er de første frivillige trygt tilbake blant kjøpesentre og designerne sine, men «lover» å bli. Blant for å hjelpe de foreldreløse. Skjønt akkurat nå er kanskje ikke flere amerikanske misjonærer som vil «ta vare på barn» helt på popularitetstoppen?

Det hjelper selvsagt heller ikke at med så mange dødsfall, og så små muligheter til konvensjonelle begravelser (som er viktige i Vodou) får man selvsagt også en del religiøse mistanker om misjonærenes virke. Nærmere bestemt at de er der for å «kjøpe» og fange avdødes sjeler til eget bruk. Hvilket vil hindre forfedrene fra å finne fred i havet utenfor «Afrika».

(Det siste blir for komplisert å forklare uten en liten gjennomgang av Vodou. Muligens mer om det i morgen.)