Hjernevask: Eia vs. Lorentzen

Publisert: 04.03.2010 - Skrevet av: Rolf Marvin Bøe Lindgren

Det er vel ingen hemmelighet at jeg støtter Eia i Hjernevask-føljetongen. Samtidig er jeg mest interessert i Eias «motstandere», i og me at Eia selv står for et syn som er temmelig mainstream og fra akademias synspunkt nokså lite kontroversielt. Eia svarer på spørsmål fra leserne i Aftenposten nå, og svarene er fornøyelige fordi de setter to kritiske artikler jeg har sett – en etter min forstand helt meningsløs kronikk fra Anja Sletteland, og et tilsvar fra Jørgen Lorentzen og Cahtrine Egeland.

Fra Anja Sletteland

Anja Sletteland går friskt ut og angriper et program hun ikke har sett fra et perspektiv hun ikke forstår. Hvorfor trykker Dagbladet sånt? Vel, akkurat det har jeg svart på før.

Men til saken! Sletteland forteller oss at

Nå krever Eia pengene tilbake for sitt bortkastede hovedfag i sosiologi, fordi faget har lurt ham til å tro at folk har blitt sosialisert til å handle som de gjør, mens de egentlig er styrt av gener.

Vel, gjør han det? I Aftenposten i dag sier Ole-Martin Ihle

For det første er det ingen av psykologene vi har intervjuet som mener at alt ligger i genene. Derimot mener flere av kjønnsforskerne at alt ligger i kulturen. For det andre mener vi at biologi har vært for lite belyst i norsk samfunnsforskning og den kritiske offentligheten generelt. Derfor vekter vi biologien så sterkt.

Det er pussig, men skjer ofte nok til å være et tankekors, at den mest nyanserte siden blir beskylt for å være ensidig og å ha en agenda. Vi skeptikere er jo vant med det der, i og for seg … 

Selv om mange foretrekker én forklaring fremfor en annen, er det i dag kontroversielt å hevde at mennesker er enten helt styrt av arv, eller utelukkende av miljø. Den gjengse oppfatning er vel snarere at genene våre gjør oss disponert for enkelte preferanser eller egenskaper, og at vi formes av miljøet vi lever i, men at det ikke er mulig å isolere helt hva som er hva.

skriver Sletteland, som om det går på tvers av hva Eia hevder.

Fra Jørgen Ludvig Lorentzen

Lorentzen blir stadig mer en parodi på seg selv, jeg lurer litt på hvordan det er mulig … men siden han har begynt med ville spekulasjoner om Eias motiver og er kjent for personangrep, så kan jo jeg fortsette. Jeg tror han har valgt det perspektivet han har fordi han drar flest damer på den måten. Han er vant til å være en aktør i et lukket miljø hvor alle gir sosial støtte til hverandre, slik at han kan harsellere med seriøse forskere fordi han vet at når han er hjemme på kontoret igjen, er han blant venner. Måten han breiet seg uten reservasjoner i programmet kan vanskelig forstås annerledes. Hvordan i all verden kan en såpass aktiv og medievant aktør ellers ha trodd at dette var noe han kunne slippe unna med? Jeg er åpen for alternative forklaringer, det ligger i skeptikerens natur. Eller kultur.

For hva er vi sammensatt av dersom det ikke er biologi og kultur? Lorentzen hevder

Utgangspunktet for selve programmet var det som kalles likestillingsparadokset – at man i likestillingslandet Norge fremdeles finner flest mannlige ingeniører og nesten bare kvinnelige sykepleiere. Jeg som kjønnsforsker fikk aldri anledning til å si noe om hvordan dette kan fortolkes ut fra et historisk/kulturelt perspektiv.

Det perspektivet som går ut på at fenomener kan belyses fra forskjellige nivåer avhengig av hva man vil vite og hvorfor man spør, ble introdusert av René Descartes og kalles reduksjonisme. Reduksjonisme er dessverre også et skjellsord som brukes på Øvre Blindern for å markere avstand fra meninger man ikke liker, og brukes synonymt med positivisme og scientisme, så det er viktig å holde tunga rett i munnen her. At både biologi og kultur spiller en rolle og at forskere kan velge å fordype seg i et av perspektivene, eller interaksjonen mellom dem, er helt greit. Problemet med Lorentzen er ikke at han fokuserer på miljø. Problemet er at han avviser natur.

Lorentzens forskning er i utgangspunktet deskriptiv. Det betyr at han observerer og beskriver forskjeller, og for hans forskning kan det, for alt jeg vet, ikke spille noen rolle hva forskjellene skyldes så lenge de er der. Men hvis han i utgangspunktet ikke er interessert i å forklare bør han kanskje ikke prøve på det heller.

Fra Cathrine Egeland

Egeland får spalteplass, men bruker ikke noe av den til å redegjøre for sitt faglige ståsted, men klager over at det lille hun fikk sagt er klippet bort. Kunne hun ikke ha sagt det her?

Vi fikk med oss at biologi ikke var tema i hennes forskning – og det er helt legitimt. Det er måten hun forklarer det på som skurrer. Poenget er ikke at biologi ikke spiller noen rolle – hvis man er ute etter å beskrive, vil natur/kultur være irrelevant, og man vil kunne presentere funn som kan brukes av andre forskere. At mennesker danner stereotypier og forenklinger, og bruker disse som forklaring er velkjent, og hvordan dette skjer er interessant. Hvorfor dette skjer trenger ikke være interessant for den enkelte forsker, men kan være interessant for andre forskere igjen. Problemet med Egeland er det samme som problemet med Lorentzen: Den eksplisitte avvisningen av at natur kan ha noe å si.