Homøopatisk sommer – yt et bidrag

Publisert: 24.07.2010 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Nei, tittelen henspeiler ikke på sommerværet her i Midt-Norge. Selv om det så langt er kraftig utvannet, mangler rystelsene. Blant annet. Derimot har det utviklet seg til en aldri så liten homøopatidebatt i lokalavisens spalter, der én skeptisk røst står nokså alene for øyeblikket.

Det hele startet med at en kosete og ukritisk «sommervikar»-artikkel (men ikke skrevet av en) om mirakelgjørende homøopati slapp gjennom Adresseavisens ofte nokså skrøpelige bullshitfilter. Det fikk fysiker Ronny Kjelsberg (unnskyld utillatelig teit blødme) til å se Rødt. Nærmere bestemt tok han det prisverdige initiativ å gjøre en kritisk bloggpost til en kritisk kronikk.

I den gjør han utmerket rede for hvorfor det er gode grunner til å tvile på homøopatisk teori og homøopatiske remedier: teorien kolliderer med så mye grunnleggende kunnskap at remediene ikke burde fungere, og når man undersøker på ordentlig vis, viser det seg at det heller ikke fungerer.

Men å tro at én enkelt kritisk kommentar får stå i fred, er å tro på skjeggede menn som utfører mirakler, med eller uten reinsdyr. Homøopater er ikke kjent for å gi seg før siste anekdote er slitt ned til det er like uttynnet som et homøopatisk remedie. Allerede dagen etter var en irritert homøopat ute med de vanlige ingrediensene: påkalling av fornøyde kunders anekdoter, egen «erfaring» og den vanlige dosen vas om «men skolemedisin er mye verre». Inkludert homøopatenes alt for vanlige stykke overdreven vaksinasjonsfrykt.

Du kan lese den og Ronnys tilsvar her, sammen med et nyblogget svar på enda et homøopatisk svar på kronikken. Denne gang er det et stykke ønsketenkning om forskning, der forskning må foregå på «homøopatiens premisser». Og som like glatt overser at det ikke hjelper: homøopatiske remedier har like mye for seg som andre sukkerkuler, uansett hvor hvilken gruppe sukkerkule-spisere som går til homøopat man ser på og hvor fint de har det med homøopaten.

For ikke å snakke om vakre fantasier om at «de kjemiske stoffene endrer karakter» gjennom risting og fortynning.

All mulig kudos til Ronny for å ta debatten. Men uansett hvor debattglad han er, så er han bare én mann, og homøopatidebatter kan slite ut de fleste som ønsker seg et liv. Så yt gjerne en skjerv: ta et aspekt, et argument, noen studier eller hva du vil, og ta så tastaturet fatt. Innsending til Adresseavisens spalter er herfra. (Debattsidene er stort sett bare på papir, dessverre.)

Og som motivasjon kan vi jo gjenta en god ting én gang til: Her er Mitchell og Webbs homøopatiske akuttklinikk.