Det er ikke grenser for hva man kan bruke penger på. For eksempel ble det nylig publisert en brasiliansk studie(pdf) av homøopati mot denguefeber. Der, kan forfatteren fortelle,

156,000 doses of homeopathic remedy were freely distributed in April and May 2007 to asymptomatic patients and 129 doses to symptomatic patients treated in outpatient clinics, according to the notion of “epidemic genus”.

Hvis man bare skummer introduksjonen og overser resten, ser det virkelig imponerende ut:

The incidence of the disease in the first three months of 2008 fell 93% by comparison to the corresponding period in 2007, whereas in the rest of the State of Rio de Janeiro there was an increase of 128%.

Men det er selvsagt ikke hele historien.
Svingningene i tall er for det første kraftige fra år til år, hvilket gjør prosenttallene nokså mye mindre imponerende. Tallene falt f.eks. like mye mellom 2003 og 2004 (mens 2007 var et rekordår i regionen). Dette er ikke diskutert i tolkningen, på samme måte som fall i andre regioners smittetall andre år heller ikke er diskutert.
Det er heller ikke kontrollert for konfunderende faktorer, noe forfatteren forteller allerede i abstractet.
Det er ikke i utgangspunktet noen kontrollgruppe, men én dukker plutselig opp når det skal sammenlignes lengde på sykdomsforløp hos dem som ble smittet. Det er ingen data på når informasjonen ble samlet inn i forhold til tid etter sykdommen. Vi vet ikke noe som helst ellers om «kontrollgruppen» heller, og hvordan den ser ut i forhold til de homøopatbehandlede.
Jeg orker ikke gå i detalj, men det har apgaylard gjort, og han kan fortelle blant annet at:

So, to summarise, there were no: controls, blinding or anyway of knowing if the patients had taken their remedies. And the homeopathic intervention was delivered along with standard practices:
“[…] control of the vector, epidemiological surveillance and training of both health workers and the general population […] supportive and pharmacological management, as well as clinical follow up […]“
As the author states, “confounding factors were not controlled for”. I’ll say.

Apgaylard oppsummerer sin gjennomgang slik: «There is no evidence here for anything other than the confluence of statistical variation, cherry-picking, confounding and wishful thinking.»
Ikke tro ham på hans ord. Les både studien og gjennomgangen. Han har noen avsluttende spørsmål også, som jeg håper blir besvart.
Studien er publisert i et tidsskrift med peer review – et homøopatisk tidsskrift som later til å ha lett fortynnede krav til både forfattere og reviewers.