Det er litt for lenge siden jeg blogget om alternativ behandling. Ikke fordi det ikke har vært noe å skrive om, men oppmerksomheten har vært andre steder. Men da gårsdagen tikket inn med at Voice of Young Science Network hadde lykkes i å få WHO til å si noe fornuftig og i klartekst om farene ved homøopaters praksis i U-land, var det klart at det skulle kommenteres.

I dag ser jeg at andre har rukket å gjøre før meg. Ikke overraskende er det nok en gang VGNetts Francis Lundh. Det begynner kritisk og poengtert fra tittel og ingress («Flere organisasjoner og eksperter slakter homeopatisk behandling mot alvorlige sykdommer i fattige land»), og utvikler seg enda bedre:

Det understrekes at homeopati ikke er anbefalt mot tuberkulose, HIV eller diaré hos småbarn.

– Hverken våre retningslinjer eller andre anbefaler bruk av homeopati, sier Mario Raviglione i WHO om homeopati og tuberkulose.

Også når det gjelder diaré hos barn stryker homeopatien.

– Homeopati fokuserer ikke på behandlingen av eller forebygging av dehydrering, og er stikk i strid med de vitenskapelige anbefalingene for behandling av diaré, sier en talsperson fra WHOs avdeling for barnehelse.

Mer kan man ikke håpe på for å skape oppmerksomhet rundt det problematiske når virkningsløs behandling risikerer å ta tid, krefter og penger fra det som virker. Hvilket er et langt alvorligere problem i fattige land enn i de rikere.

Homøopatorganisasjonen «Society of Homeopaths» tar nesten selvkritikk, og sier at «det er riktig at man ikke burde promotere homeopati for en rekke av de alvorligste sykdommene». Siden SOH, som langt fra er den mest seriøse britiske homøopatorganisasjonen, ellers ikke er kjent for å være særlig selvkritisk eller å ha noe høyt toleransenivå for kritikk ville det vel vært for mye å håpe på at det stoppet der. Det gjør det da heller ikke. De «fnyser likevel av utspillet»:

Dette er bare et dårlig forsøk på å sverte homeopati. Det er stadig mer bevis for at homeopati virker, også mot diaré hos småbarn, sier hun.

Nå er det mildt sagt nyheter for forskningsmiljøene at det skulle finnes stadig mer bevis for at homøopati virker. Med mindre man bare samler anekdoter og andre dårlige data, så blir det tvertimot klarere og klarere at det ikke er noe der.

Men det er jo hyggelig at de også er så spesifikke at de ikke bare nevner et klart avgrenset felt, men også den konkrete forskningen de bygger påstanden på.

Det er snakk om to studier og en metaanalyse, alle med «Jacobs J» som førsteforfatter. Hvilket ikke akkurat kommuniserer «replisert studie». Man ville nok i så fall ønsket at andre, uavhengige forskere skulle komme opp med lignende.

Nå virker Jacobs som en balansert forsker. Selv om studien som er publisert utenfor CAM-tidsskriftene er møtt med tildels kraftig kritikk, har hun også publisert en rekke studier av homøopatisk behandling for andre ting, og kommer vel så ofte opp med ikke-signifikante resultat. Det er neppe viljen det står på. Hvilket også viser seg når man ser nærmere på publikasjonslisten. Som Le Canard Noir kommenterer viser det seg nemlig at Jacobs har enda flere studier innen samme felt enn dem SoH har funnet det for godt å peke på.

Med varierende resultat.

Gjett hva slags resultat som er utelatt? Riktig. Metaanalysen inneholdt en del kritiske moment til den forskningen som var blitt gjort, ikke minst størrelsen. For fremtiden antydet de at:

larger sample sizes be used in future homeopathic research to ensure adequate statistical power.

Så de prøvde igjen, med en større gruppe og (enda) mer avklart metodikk. Resultatet var som ventet for oss andre, om ikke for dem:

There was no significant difference in the likelihood of resolution of diarrheal symptoms between the treatment and placebo groups (hazard ratio = 1.02, 95% confidence interval: 0.79–1.32), with a median time until resolution of 3 days for both groups.

Hvilket ikke etterlater feltet avklart, men med utgangspunkt i «prior probability» er det neppe noen stor sjanse for å bli veldig overrasket. (Klinisk relevante var forskjellene allerede i de tidligste studiene knapt.)

I forskningsverdenen kalles sånt som SoH har gjort for «cherry picking» og regnes ikke som spesielt troverdighetsbringende.

Og det er ikke spesielt hyggelig med feltet de fikler med. For omkring to millioner barn dør av diaré, hert år. Stort sett i fattige land. Vi trenger behandlinger som virker, ikke mer penger og tid på fantasier.

(Via en rekke kilder, men ikke minst Le Canard Noir som har mer.)