Jeg sliter, i motsetning til webmaster Gunnar med å motivere meg for å skrive om homøopati om dagen. Det er grenser for hvor interessant det er å gjenta at homøopati ikke har dokumentert effekt mot noen verdens ting for et publikum som har hørt det før. Tusen ganger.

Men det kan jo være greit å gjenta at homøopati og etikk heller ikke alltid går så godt sammen. Når man innbiller seg at magiske sukkerpiller har magiske effekter på helt konkrete sykdommer (hvilket homøopater i praksis gjør, uansett hvor pludrende «holistiske» de i Hahnemanns ånd blir når kritisk etterprøving viser at det er galt) er det knapt grenser for hva de mener de kan behandle. For eksempel også AIDS, forteller Kenyas The Standard:

To find out what Abha Light was telling its patients in practice, this reporter paid an undercover visit to one of Abha’s clinics in Kariobangi, in Nairobi, in January.

The reporter asked for information on behalf of a purported HIV-positive sister and recorded the conversation.

Homeopath Rachael Rawi said the reporter’s ‘sister’ might not need to use her ARVs once she had taken the homeopathic medicines.

Although the Abha Light website talks of «free HIV clinics», Ms Rawi listed charges of Sh2000 for an initial consultation and Sh1,000 for follow-up visits.

In a statement, Abha Light said: «ALF abides by the ethical rules of healthcare practice outlined by the Ministry of Health, which includes what advice we give our clients… ALF as an organisation, Didi Ruchira and Rachael Rawi personally, follow the ethical policy that they cannot advise and do not advise on the use of any medication that are prescribed by medical doctors.»

Hverken når det gjelder økonomi eller råd til pasienter er det med andre ord greit å slutte fra offisielle utsagn til praktisk policy.

The Independent kan fortelle at dette var mer enn et engangstilfelle, og at kvakksalveriet er godt fundert lokalt:

the ALF website says it uses homeopathic medicine as «the primary therapy» to boost patients’ auto-immune responses, so the «high cost of conventional HIV/AIDS treatment is circumvented through alternative means».

Their site mentions the case of a 27-year-old man with «third-stage HIV», who had been advised to take ARVs but had doubts because of the side effects. «We put him on homeopathic treatment and advised him for naturopathic and nutritional interventive therapy … within 10 days most symptoms receded,» the site says.

The bureau also found that Ms Lynne told a fellow US homeopath by email that she had treated about 75 HIV patients with a homeopathic remedy known as Iquilai, while her colleagues treated some 300 more. «Iquilai will still work with those on ART [anti-retroviral therapy] but is not as effective, since ARTs interfere with the effectiveness of homeopathic medicines,» she wrote.

Jeg finner det vagt interessant med behandlerne i seg selv. Abha Light har viktig basis i en organisasjon undertegnede er vagt interessert i både som religionshistoriker og fordi mange ungdomsvenner var innom bevegelsen: Ananda Marga.

At det er flere enn min éne gamle venn derfra som har syslet med homøopati er kanskje ikke så overraskende, hverken med tanke på indisk relasjon til homøopati og regelen om «no logic, no reasoning; but the compliance of the order». Det som kanskje er mer overraskende er at støtten til Abha Light også kommer fra en rekke britiske veldedige organisasjoner som ikke ellers har utmerket seg med sin homøopativennlige innstilling.

Jeg sier også, for Andy Lewis Quackometer har lenge kommentert støtten som har kommet fra britiske homøopater til Kenya, både til malaria»behandling» og annet. Helt tråd med andre erfaringer har de unnlatt en grundig, kritisk avvisning (med sine konsekvenser) av den atferd The Standard og The Independent kommenterer.

Det hadde vært trivelig å tro at norske homøopater var bedre. For ikke å snakke om å se det, men jeg har ikke tenkt til å holde pusten.