Sommer er som kjent ikke bare tid for syndfloder og agurker, men også sjøorm. Eller rettere sagt, noe som kan se ut som om det kan ligne på noe som kan minne om en sjøorm.

Altså uklare bilder eller film av noe på lang avstand som ser ut til å røre på seg, men som er litt for uklart til at vi kan si hva det er.

Og vet vi ikke hva noe som kan se ut som om det beveger seg i vannet er, er jo kun én forklaring mulig.

Dermed er det fritt leide for enhver videosnutt som viser ett eller annet hva som helst. Den seneste episoden finner vi hos TV2 som triggerhappy kan fortelle at Lisbeth (17) kan ha avslørt sjøormmysteriet i Seljord.

Altså som vanlig noe selsomt i Seljord.

Hvordan presenterer så TV2 dette?

Helt siden 1750 har det blitt skrevet om den mystiske sjøormen i Seljordsvannet i Telemark.

Med jevne mellomrom har det dukket opp nye bilder av ormen, som etter hvert har fått navnet Selma.

Man legger vekt på noe så seriøst som en lang historie. Videre hevdes at det er vanlig å se ormen, omtrent som om den skulle være fanget og svmte rundt i det lokale akvariet. Eller kanskje bedre, på turistkontoret.

At ingen av disse omtalte bildene (som altså … pussig nok ikke legges fram) viser noen orm, men i stedet den kjente og kjære arten hva som helst uskarpt og langt unna, kommer ikke fram av artikkelen.

Nå er dette ikke akkurat skeptikere som forteller om fenomenet. Vi snakker om en familie med lange tradisjoner for observasjoner, selv om de selvsagt nesten ikke tør fortelle om det.

Vefall forteller at hennes mor så ormen allerede på 70-tallet, mens hun selv fikk se den for første gang i 1995.

– Jeg tør nesten ikke si at jeg har sett den, jeg blir bare gjort narr av, sier hun.

Og selvsagt blir man overbevist når man så tydelig ser et … langt objekt i vannet.

– Den er kjempelang. Vi telte 40–50 pukker på den, og jeg har aldri sett den så lang før. Den kan ha vokst på noen år, sier mor Gunvor Vefall.

Man er selvsagt nøye med ikke å antyde noe om at et «langt objekt i vannet» kan være alt fra otere som svømmer etter hverandre via fisk til ulike typer bølger fra båter eller vind der skyggeeffekter kan skape illusjon om noe levende. For ikke å si at noen kan trekke ett eller annet i vannet fra stranden eller brygga i bakgrunnen.

Hvis dette noe angivelig er noe levende med 40-50 pukler, og det er en halv meter mellom hver, snakker vi om en krabat på over 20 meter. At et så stort vesen i en såpass smal sjø ikke har latt seg fange, filme eller fotografere tydeligere de seneste par hundre år er ikke helt enkelt å forklare, selv om det altså kan ha vokst.

Hva monsteret lever av i sjøen er heller ikke enkelt å forestille seg. I likhet med hvorfor forekomsten av et 20 meter langt potensielt sultent best ikke har ført til plakater med advarsler til badende, eller utsettelse av marinefartøyer med sonar og snurpenot.

Journalisten gjør seg selvsagt flid med ikke å spørre en eneste lokal fisker, zoolog, badegjest eller andre om hva som kan være en rimelig forklaring på observasjonen av årets hva-som-helst. 

Det hadde jo tatt seg ut å ødelegge en varmende reportasje, midt i regntiden.