I forbindelse med forrige innlegg rant det meg gradvis i hu at det finnes en utmerket liten artikkel online som heter Testing alleged mediumship: methods and results. Artikkelen sto på trykk i British Journal of Psychology i 2005, og er skrevet av Richard Wiseman og Ciaran O’Keeffe. Artikkelen tar for seg en lang rekke svakheter […]

I forbindelse med forrige innlegg rant det meg gradvis i hu at det finnes en utmerket liten artikkel online som heter Testing alleged mediumship: methods and results. Artikkelen sto på trykk i British Journal of Psychology i 2005, og er skrevet av Richard Wiseman og Ciaran O’Keeffe.

Artikkelen tar for seg en lang rekke svakheter (delt under tre hovedtema) ved forskning på de påstått synske, og viser en modell for undersøkelse slik den ble anvendt i deres eget forsøk.

The test involved five professional mediums giving readings for five sitters under conditions that eliminated any potential sensory leakage between medium and sitter. The sitters were then asked to assess the accuracy of the mediums’ statements without knowing whether the statements were drawn from target or decoy readings. Extortive permutation analyses were then used to assess whether the ratings assigned to target readings were significantly higher than the ratings assigned to decoy ratings.

Resultatet var som ventet.

…many researchers have argued that the degree to which sitters accept a reading is determined, at least in part, by various psychological stratagems (e.g. the number and diversity of topics mentioned in the reading, the generality of statements). The data obtained in this study support this notion. For example, Reading A from Medium 5 received the highest mean rating, and contained a relatively large number of general statements relating to a diverse range of topics. …

In short, the present study found no evidence to support the notion that the professional mediums involved in the research were, under controlled conditions, able to demonstrate paranormal or mediumistic ability.

Beskrivelsen av metoden er kanskje det mest interessante i artikkelen, og det er lett å se mange punkter den virker bedre enn de design som blir kritisert. Det kunne vært interessant å sett en intern kritikk av design og/eller gjennomføring, men jeg har ikke funnet noen ennå.

Uansett: Tenk om søppelTV hadde tatt programkonseptene sine alvorlig nok til å lese sånt og forsøke å handle deretter. Men det hadde nok blitt dårlig TV for andre enn en enda mindre minoritet.