Artikkel

Hypnose, røyk og (lommebok)slanking

mesmerism Det siste året har nettavislesere sett en kraftig reklamekampanje for hypnose mot overvekt og røyking. Fjernsynshypnotisøren Torgrim Holte har solgt dette som DVD med antydninger om at det virker for «ni av ti». Hvor god er dokumentasjonen? Virker slikt i det hele tatt, eller skal vi ta det med samme mengde salt som resten av «informasjonen» det landskapet som selger produktet formidler?


» Last ned PDF-versjon av denne artikkelen

Av Asbjørn Dyrendal (publisert 23.11.2009)

Hypnose er et betydelig kulturelt fenomen i vesten, med en lang og omdiskutert historie bak seg. Det starter som et forsøk på vitenskapeliggjøring av én av alternativbehandlingens besteforeldre, ”animalsk magnetisme”, en behandlingsform som postulerte en ikke-eksisterende væske som kunne mangle eller bli ”blokkert” og dermed forårsake sykdom. Teorien, som stammer fra østerrikeren Franz Anton Mesmer (1734-1815) ble testet i et av historiens tidligste dobbeltblinde forsøk, hvor det ble demonstrert at effekten nok heller skyldtes suggesjon enn noen form for ”animalsk magnetisme”.

Det ble da også én av de bærende tankene når arvtagere forsøkte å vitenskapeliggjøre det som ”hypnose”. Og det spilte ikke minst en rolle i folkelig resepsjon, hvor én av forestillingene som bredte seg var at ”hypnotisk trance” gjorde deg til (relativt) viljeløs masse i hypnotisørens hender. Effekten av hypnose var automatisk og den krevde ingen anstrengelse fra den som ble utsatt for hypnose. Dette er lange og kompliserte kapitler i seg selv, med tusen viktige nyanser vi ikke skal komme inn på her. Det sentrale er at tanken om hypnose er gammel, utbredelsen (og tildels forskningen) er omfattende, men at det har en lang historie på kanten av mainstream. Og at det fra mange er tenkt å tilsidesette vilje og dermed også omgå behovet for egen anstrengelse.

Det er blant annet det siste som har gjort det til en fristende kur for livsstilsproblemer som ofte blir tilskrevet nettopp manglende vilje og fravær av egen anstrengelse. Blant eksemplene finner vi, som lesere av norske nettaviser knapt kan ha unngått å legge merke til det siste året, røyking og overvekt.

Grunnen til at man knapt kan ha unngått å få med seg dette, er at underholdningshypnotisøren Torgrim Holte har drevet aggressiv markedsføring for DVDer med hypnotiske kurer mot nettopp overvekt og røyking. I markedsføringen, som muligens er godt assistert av firmaet som selger produktet, spåmann Henning Hai Lee Yangs ”Magic Circle”, heter det seg at ”9 av 10” blir hjulpet av hypnose. Formodentlig for nettopp disse problemene.

Hvor godt belagt er disse påstandene og hvor kommer de fra?

Jeg har en god, subjektiv grunn til å spørre: Jeg har lenge hatt et nokså robust inntrykk av (og brukt som tommelfingerregel) at de som hevder at ”ni av ti” blir hjulpet av et eller annet, befinner seg mer i kategorien ”ønsketenkere” eller bløffmakere i omtrent det forholdstall. Hvis det var så effektivt – hvorfor bruker de som har lov til det metoden så lite? Hvorfor har vi i det hele tatt røykere?

Jeg har fiklet litt i det problematiske landskapet som er involvert i hypnose tidligere, uten å ha på langt nær et så positivt inntrykk av hypnose. Så la oss se nærmere på hva forskningen sier om spørsmålet: Virker det? I så fall – hvor godt og for hvem?

Hypnose og røyking

Det viser seg ikke helt uventet svært vanskelig å finne noe forskning som ser på nøyaktig Torgrim Holtes DVDer og effekten av dem. I den sammenheng kan vi allerede fra starten av si at produktet ikke helt har dokumentert den effekt eller effektstørrelse det reklameres med.

Jeg har ikke engang klart å spa opp noe som ligner ordentlig, men denne prospektive studien fra Western Journal of Emergency Medicine ligner i alle fall bittelitt. Her har man undersøkt bruk av suggestiv audiotape:

In a sample of patients undergoing procedural deep sedation in the emergency department (ED), we conducted a prospective, randomized, single-blinded trial of audiotherapy for smoking cessation. …One hundred eleven patients were enrolled in the study, 54 to intervention and 57 to control. Mean desire to quit was 7.15 ± 2.6 and mean cigarettes per day was 17.5 ± 12.1. We successfully contacted 69 (62%) patients. Twenty-seven percent of intervention and 26% of control patients quit (mean difference = 1%; 95% CI: –22.0% to 18.8%). Thirty-seven percent of intervention and 51% of control patients decreased smoking by half or more (mean difference = 14.6%; 95% CI:–8.7% to 35.6%).

Som vi ser sluttet gruppene å røyke med temmelig nøyaktig lik frekvens. Mens det altså var en betydelig større andel av kontrollgruppen som røkte mindre etterpå enn blant ”behandlings”-gruppen. Som forfatterne antyder: «Suggestive audio-therapy delivered during deep sedation in the ED did not significantly decrease self-reported smoking behavior.»

I denne studien. Hvilket ikke behøver bety all verden, men som kanskje ikke lover så godt for DVD-kunder heller.

Men vi kan gjøre litt bedre enn som så. Vi kan for eksempel med nokså gode grunner anta at en aktiv terapeut-klient-relasjon vil være mer effektiv enn å kjøpe et produkt du setter på når og om det passer seg sånn i en travel hverdag. Så vi kan se på forskningen som er gjort på hypnoterapi og røyking. Det viser seg nemlig å være en god del.

Siden det ikke ser så fryktelig lovende ut, skal jeg gi det sjansen ved å ta noe av det mer positive først.

Da kan man for eksempel gripe til enkeltstudier, som ikke uventet spriker i alle retninger. Det mest optimistiske undertegnede finner er kanskje denne studien fra 2008, i Nicotine & Tobacco Research. Der fant man at på alle punkt i undersøkelsen var hypnosegruppen (125 etter 12 mnd.) mer tilbøyelig til å slutte enn de som fikk standard atferdsbehandling (121 etter 12mnd.). Hvor effektivt var det? Vel, den største forskjellen ser vi etter et helt år, hvor det ser slik ut:

«20% of the participants in the hypnosis group were abstinent at 12 months compared with 14% of the behavioral group (RR=1.40; 95% CI 0.81–2.42).»

Folkelig og misvisende sluttet altså nesten dobbelt så mange (i denne, ene studien) av dem som fikk hypnoterapi sammenlignet med dem som ikke fikk det. Eller mer presist: ca 20% mot ca.14%. Selv tolket på aller, aller mest velvillig vis som ”to av ti” heller enn ”en forskjell på seks prosent”, må det nok sies å være et nokså langt stykke fra ”ni av ti”.

Og selv om det sikkert finnes en rekke studier jeg har oversett, er dette faktisk det mest positive resultatet jeg har klart å spa frem fra nyere forskningslitteratur. Resten ser betydelig verre ut.

Det viser seg blant annet i et Cochrane review fra 2005.

Mye av forskningen er som ventet ikke av den kvalitet man forlanger, og andre i utgangspunktet akseptable studier fulgte ikke opp pasientene lenge nok til å tilfredsstille inkluderingskriteriene. Og som ventet er de ulike hypnosebehandlingene så heterogene i arbeidsmåte og varighet at de ikke er enkelt sammenlignbare. Men det man fant fra ni tilstrekkelig stringente studier var ikke tilstrekkelig til å påvise noen effekt i det hele tatt:

REVIEWER’S CONCLUSIONS: We have not shown that hypnotherapy has a greater effect on six month quit rates than other interventions or no treatment. The effects of hypnotherapy on smoking cessation claimed by uncontrolled studies were not confirmed by analysis of randomised controlled trials.

Dette var i 2005. Siden den gang har det vært gjort noe mer, men tilsynelatende ikke mye, og det meste ser ikke bedre ut. En fransk oppsummering om røykebehandling fra 2006 er for eksempel enda mer kategorisk og negativ:

Cigarettes without nicotine, mesotherapy, auriculotherapy and hypnosis are not effective in helping smoking cessation.

Der Cochrane-reviewet er tilbakeholdne i forhold til hvor godt vi kan sies å vite noe som helst, sier disse klart at det i seg selv er tilstrekkelig dokumentert at det ikke har noen effekt. Og i praksis får de støtte i den mer høflige og bedre måten å si det på som ble brukt i European Respiratory Review fra 2008. Der kommenteres det tørt at:

Patients often express interest in smoking cessation by hypnosis. Its popularity is understandable, because it implies smoking cessation without effort or distress. However, several reviews of the literature have found insufficient evidence that hypnosis offers any additional treatment advantage above and beyond the behavioural and pharmacotherapeutic interventions that may be bundled together with it.

Selv på sitt beste, som reell behandling heller enn som selvhjelps-DVD finnes det med andre ord ikke engang tilstrekkelig dokumentasjon til å si at hypnose virker i det hele tatt. Og dermed enda mindre for ”ni av ti”.

Men røyking er tildels komplisert og knyttet til avhengighet. Så kanskje det har bedre effekt mot overvekt?

Hypnose mot overvekt

Vi kan observere det samme åpenbare problemet her som ved den første varen: Forskningen er hverken på Holtes DVD eller andre, tilsvarende produkt. Den er på genuine behandlingsforsøk. Varen det er snakk om er en DVD man spiller av hjemme, når og om man gidder. Men sjansen for en effekt av det første må altså forventes å langt overstige produktene, så i den grad vi ser på hypnoterapi vil vi nok heller over- enn undervurdere effekten. Som ikke var så overveldende for røykekutt, så hvordan er det med slanking?

Vi begynte over med de sterkeste resultatene. Men da så vi kanskje ikke så mye på det subjektive inntrykket som kan tegne seg ved mer kvalitative tilganger. Så vi skal snu litt på flisa og begynne med de kvalitative dataene. Dog i form av en oversikt. En større gjennomgang i Critical Reviews in Food Science and Nutrition fra 2001 kunne fortelle at hypnose for vekttap har vært i bruk siden 1950-tallet, med semre resultat:

The majority of qualitative reviews have, by and large, concluded that hypnosis has either no effect or a very trivial effect on weight reduction or the maintenance of treatment-induced weight reduction. …Recent meta-analytic reviews have yielded, at best, equivocal findings with respect to the role of hypnosis as an adjunct to cognitive-behavioral treatments of obesity.

Selv om kvalitative studier ikke forteller oss så mye, ser det altså ut til at de impresjonistiske negative funnene langt på vei støttes av senere studier.

Også her er det mye av forskjellig kvalitet og resultatene varierer svært mye. Uten at vi har noen klare indikasjoner på om det skyldes variasjonen i måten å gjennomføre hypnoterapi på, eller om det skyldes andre forhold. Men i motsetning til hva resultatet var for røyking, kan det i det minste se ut til at det konvergerer i retning av at det finnes en effekt. Selv om den kanskje ikke er veldig imponerende. Det beste og kanskje siste vi har, er muligens en metaanalyse fra International Journal of Obesity i 2005, forfattet av Ernst og Pittler. Der scoret hypnoterapi klart best blant alternative behandlinger, men det var heller lite å skryte av:

A meta-analysis included six RCTs, which compared hypnotherapy plus cognitive-behaviour therapy with cognitive-behaviour therapy alone. The results suggested that the addition of hypnotherapy to cognitive-behavioural therapy leads to a relatively small reduction in body weight (Table 1). This corroborates the findings of an earlier meta-analysis, which, however, reported a larger effect size.

Det kan se ut til at grunnen til at den første metaanalysen hadde en større effektstørrelse er en del feil i analysen. Da bl.a. en del kalkuleringer ble korrigert, falt effektstørrelsen dramatisk. Dette har vært diskutert i fagmiljøet, og det har vært litt blandete oppfatninger. Men at senere metaanalyser finner en langt svakere sammenheng styrker den kritiske tolkningen til Ernst og Pittler. Uansett handlet selv denne svakere effekten altså om hypnose som et tillegg til CBT, ikke om en behandling som står på egne ben.

Og ikke om en DVD.

Det ser også ut til at hypnoterapi som vektlegger stressreduksjon har en svakt positiv effekt på vekttap sammenlignet med kostholdsråd alene. (Det samme kunne også den første oversiktsartikkelen fortelle).

I beste fall var det altså snakk om små effekter. Og det er et tilleggsproblem med å bli for optimistisk, selv med de små effektene det er snakk om. Jeg kan nemlig ikke se at det er noen diskusjon om publiseringsbias. Det er nemlig generelt slik at positive funn er mer tilbøyelig til å ende opp som publikasjoner. De blir dermed mer synlige, mens negative funn oftere ikke blir akseptert til publisering eller ender opp direkte i skrivebordskuffen. Hvis dette også her er tilfelle, som man nok bør forvente, er det heller ikke snakk om overbevisende signifikante funn. Enn mindre noen effekt på nitti prosent av noen videre størrelse.

Og så er det muligens et lite aber. For hva med eventuelle bieffekter? Litteraturen rapporterer lite av sånt, men det kan ha noe med en systematisk svakhet ved psykologisk litteratur å gjøre. Og i den førstnevnte oversikten nevnes faktisk én som har sett også på denne siden:

With respect to safety, Haber et al. reported severe side effects (i.e., anxiety, depersonalization, dissociated states) among obese adolescents treated with hypnotherapy.

Og det er jo heller ikke spesielt hyggelig.

Det er nok ikke noen spesielt god grunn til å tro at så skulle skje med bruken av en DVD. Det er på den annen side heller ikke grunn til å tro at selv den marginale effekten vi har en viss grunn til å anta for reell hypnoterapi (når den brukes som tillegg til CBT) skulle inntreffe ved bruk av DVD.

For dette er bare enda et udokumentert og mest sannsynlig virkningsløst produkt hvis slankende effekt nok primært gjelder for lommeboken. Og for mer enn ni av ti.

Men hvor kommer så påstanden om ”ni av ti” fra? Her begynner det å bli noe spesielt.

Ni av ti (subjektivt, for dem vi gidder å telle)

Torgrim Holte reklamerer altså med at ni av ti slutter å røyke etter hypnose. Kilden er ikke forskning. Og den handler nok en gang ikke om hverken hans DVD eller om DVD i behandlingsøyemed. Den er oppgitt til å være nettstedet hypnoterapi.no.

Og dette nettstedet har ganske riktig påstått noe lignende. Faktisk er det tildels enda tydeligere. Der kliniske studier sliter med å finne noen effekt i det hele tatt, påsto «hypnoterapi.no» at

Mer enn 99% av de som gjennomfører vårt opplegg over 4 timer lykkes i å bli røykfrie !

Mer enn 99%? Det skulle vel være… alle så nær som ‘a Ingebjørg?

Gitt forskingsresultatene vi har sett over, er dette mer enn oppsiktsvekkende. Og med slike oppsiktsvekkende resultater, foreligger det vel grundige studier, og sensasjonelle publikasjoner er vel over det hele?

Hm. Nei.

På trappene? Ikke det? Hvorfor ikke?

Noe får man kanskje inntrykk av ved å se hvordan «82%» slutter etter bare én time, mens «omtrent» 99% (var det ikke mer enn?) slutter etter fire timer. Noen dokumentasjon i form av forskningsresultater har de ikke, og den noe løse prosentangivelsen antyder at noen spesielt grundig og kontrollert undersøkelse har de knapt utført.

Omtrentlige og svært høye tall på effekt uten videre referanser er som nevnt en slags indikator på at noe mindre seriøsitet enn forskningskretser (og kunder) ønsker seg. Det er også en kjent form for tallmagi fra markedsførere og behandlere som ikke tar dokumentasjon så alvorlig.

Hvilket vi antar selvsagt ikke er tilfelle her…

Men jeg må innrømme at tvilen nok tar meg med beskrivelsen av behandlingens magiske fjerde time, hvoretter som kjent mer enn 99% er røykfrie:

Fjerde timen, ca dag 19

Denne timen vil ligne på den forrige, og nesten alle de resterende er nede i under 10 sigaretter per dag, og da blir dette stoppe-timen. Hvis ikke, vil vi bruke hypnosetimen til å spørre underbevisstheten din om du virkelig ønsker å slutte å røyke. Er svaret ja, vil du få tilbud om INNTIL to timer til, er svaret nei, vil vi foreslå at du avbryter behandlingen, fordi det ikke er mulig for en hypnoterapeut å tvinge deg mot din vilje.

Dette var litt kryptisk, men jeg tror jeg forstår hva som blir kommunisert: Hvis du ikke har sluttet før fjerde behandling, inkluderer «fire timer» enda to nye timer. Og hvis du ikke slutter å røyke etter dette, har du – siden underbevisstheten din kommuniserer manglende motivasjon – avsluttet behandlingen og skal ikke telles. For da ønsker du ikke virkelig å slutte, og da kan ”selvsagt ikke” terapien hjelpe.

Hvis det er noenlunde riktig tolket, har jeg et lite spørsmål: Hvordan fikk de til et tall under hundre prosent? For enten slutter du å røyke, og kan telles, eller så slutter du ikke, og skal ikke telles.

Ellers er den høyst bevisste diskusjon av hva de har lov til ifølge reglene for markedsføring av alternativ behandling, og det de skriver om egne «alternative» tilbud nokså talende. Det er helst et tilbud som er bevisst utenfor det landskapet hvor de føler seg forpliktet på dokumentasjon utover pasienthistorier.

Konklusjon

Det hjelper ikke seriøsiteten at Holte og ”hypnoterapi.no” ikke er alene.

Norsk forening for klinisk hypnose kan fortelle til Vårt Land det samme, at

Ni av ti slutter å røyke etter behandling med hypnose. Noen kan få tilbakefall, men det er en veldig god statistikk.

”Noen kan få tilbakefall” høres ut som ”noen sluttet ikke likevel”. Og prosentanslaget har vi sett hvor alvorlig vi bør ta. Regnemåten er… interessant.

Det blir dermed mer forståelig både hvordan Holtes DVD henter «dokumentasjon» og hvorfor produktet og kobler seg til et reklamested for spådomskunst, «synske» rådgivere og resten av landskapet. De kler hverandre.

De som fortsatt det er verdt en investering på skarve 400 kroner er hjertelig velkomne til å kose seg. Andre kan nok med fordel styre unna, inntil revolusjonerende publikasjoner kommer strømmende.

For min del forventer jeg dem omtrent samtidig som vi ser en serie flyulykker knyttet til flokker med flyvende griser.