Dagbladet Magasinet hadde en interessant sak om scientologi og scientologikritiker Andreas Heldal-Lund i helgen, og nå er den online. Den er verdt et par minutter. I en liten bisetning er undertegnede viet tid der også (men dessverre fikk de visst ikke tak i kollega Dorthe Refslund Christensen som kan mer enn de fleste om scientologi […]
Dagbladet Magasinet hadde en interessant sak om scientologi og scientologikritiker Andreas Heldal-Lund i helgen, og nå er den online. Den er verdt et par minutter.
I en liten bisetning er undertegnede viet tid der også (men dessverre fikk de visst ikke tak i kollega Dorthe Refslund Christensen som kan mer enn de fleste om scientologi etter å ha forsket på det i nær åtte år). Jeg er sitert på bl.a. følgende:
De har helt sikkert folk i systemet som er strategiske i forhold til hva som tjener deres interesser, uten å ta altfor mange andre hensyn. Så fins det nok mange vanlige medlemmer med bare gode hensikter.
Jeg tviler nok mer på at det finnes særlig mange mennesker med «bare gode hensikter» enn hva som kommer frem her. Men det første kommer tildels godt frem i kollega Benjamin Beit-Hallahmis (ellers noe ensidige) kritiske analyse Scientology: Religion or racket?. (Utgaven med svar-artikler er underlig nok borte. Hm.)
Det er mange kritiske ting å si om artikkelen til Beit-Hallahmi, blant annet er det noe underlig med dikotomien religion/racket som om det må være forskjellige ting. Ensidig er den i alle fall, som det meste om Scientology, og verden er sjelden (men ikke alltid) så ensidig.
En eller annen gang kunne det ellers vært interessant å se nærmere på (bruks)historien til idéer som «suppressive person» og «fair game».
Muligens kan man gjøre verre enn å besøke Xenu.net.