Varselstegn på pseudovitenskap (i klinisk psykologi)

Jeg skulle egentlig skrevet noen ord om boken What’s Wrong with the Rorschach? Det blir jeg neppe ferdig med i dag. Så jeg tenkte isteden å referere noen korte stikkord fra en nyere bok jeg fikk i sommer, Navigating the Mindfield. A Guide to Separating Science from Pseudoscience in Mental Health.

Litt mer spesifikt handler det om en kort liste varselstegn på pseudovitenskap i psykologisk behandling. Jo flere man kan krysse av for, foreslår forfatterne, desto mer bør man være på vakt. Hvilket ikke betyr at det ikke finnes andre tegn. Les mer »

Troen på utenomjordiske – i skjæringspunktet mellom religion og science fiction

For mange er UFO-er og utenomjordiske vesener noe som hører hjemme i underholdningens sfære. I TV-serier som The X-files, Roswell og Ancient Aliens har vi fått innblikk i det som for UFO-religiøse ikke bare er god underholdning, men også en religiøs fortelling. Hvordan konstruerer UFO-religiøse en religiøs historiografi?

Alternativ medisin. Legitimering og konsekvenser


Alternative behandlinger er blitt en delvis integrert del av kulturen. Hvordan og hvor passer den inn, hvordan blir den legitimert, og hva slags konsekvenser kan vi tenke oss?

Traumer og hukommelse

Vi har en viss historie for lav begeistring for dissosiasjonsteoretikere her på bloggen. Det skal legges til en tilsvarende lav entusiasme for deler av kriseterapi rettet mot traumer. Også i norske miljø.

Dagens klinikersalve mot Frode Thuen inkluderer et og annet varselslys, så som de «gode, gamle» angrepene på Elizabeth Loftus’ forskning. (De var en gang et kjennetegn på dypt sekterisk pseudovitenskap – siden den gang har jeg ikke fulgt med.)

Les mer »

Konspirasjonsteorier fordreier og avleder

Konspirasjonsteorier er uttrykk for en spesifikk historisk-kulturell prosess, skriver Michael Butter, og de bør ses som en spesifikk genre populistisk diskurs. Genren kjennetegnes blant annet av at den fordreier i saksfremstilling, avleder om skyld eller begge deler. Hva betyr det? 

Av Asbjørn Dyrendal Les mer »

Terapiskandalen Thomas Quick

Rettsskandalen ”Thomas Quick” ble avslørt av Hannes Råstam, men han kom aldri til bunns i hvordan skandalen ble mulig. Kollegaen Dan Josefsson avslører mer presist hvordan seriemorderen som ikke fantes ble skapt i terapirommet ved hjelp av en svensk ”recovered memory therapy”. Les mer »

Skeptikere, "sanne skeptikere" og organisert skepsis

Det står bra til med den norske skeptikersaken om dagen. Selv jeg, som ikke er og ikke skal på Facebook, har fått meg med suksessen til Human-Etisk Forbunds Ingen liker å bli lurt-kampanje der. Kampanjen har, takket være bl.a. Even Gran, Didrik Søderlind, Kirsti Bergh og andre, også satt sterke spor etter seg. Fjernsynsprogram som Folkeopplysningen har satt dagsorden en periode. Skeptikerblogger florerer ikke bare (velkommen til siste tilskudd, norske Skepschick), en del av dem blomstrer også i offentligheten. Det gjelder (høyst fortjent) ikke minst vår utmerkede webmasters nylig omdøpte Saksynt, men det er også mange andre som bidrar med sine stemmer i mange sammenhenger.

De bidrar også utenfor tradisjonelle «Skepsis»-tema, om kosthold, om forbrukerstoff og svindler og alt mulig annet. Yngre krefter har bidratt og fått på plass en utmerket bokutgivelse. Til og med organisasjonsbiten har fått et oppsving, selv om det gjenstår et og annet før mange års vanskjøtsel er opprettet.

Så alt tatt i betraktning har jeg god samvittighet for å ta det litt med ro. Det viktige er at jobben blir gjort. Men det er altså et levende spørsmål om hvilken jobb som skal gjøres med hatten «Skepsis» på. Styret har uttalt seg i den anledning, og sammen med bakgrunnene for uttalelsen og den nye bloggutfordringen utgjør det en slags oppfordring til å la det pipe litt fra hornet på veggen. (Ta det med ro, neste gang blir det nok konspirasjonsteorier og forskning på den slags igjen.) Les mer »

Kritisk rasjonalitet, panisk og hatfylt konspirasjonsretorikk

Hva jeg gjør på fritiden

I mitt eldste standardmanus om konspirasjonsretorikk var det et kort punkt om hvordan konspirasjonskulturens talsmenn behandlet kritikere ved å anklage dem om å være del av en sammensvergelse. Jo verre anklager, desto bedre. Vi ser det spesielt under panikkfenomen a la hekseprosesser, der en hver kritiker uten tilstrekkelig myndighet kunne bli fanget opp av anklager om å selv være heks.

Slik var det også da jeg begynte å arbeide med de internasjonale satanismepanikkene. Kolleger fra diverse land og regioner var allerede blitt utsatt for anklager om selv å delta i barnemyrdende og kannibalistiske orgier, og samtlige kritikere var blitt beskyldt for å i det minste tildekke den slags.

Fenomenet var ytterpunktet i en mye større, moderne moralpanikk, det ytterpunkt som var mest tilnærmet klassiske hekseriforestillinger. To av de nærliggende naboene og forutsetningene var voksne pasienters gjenopplevelse av «fortrengte minner» om overgrep, og frykten for pedofile ringer som opererte i bl.a. barnehager. Internasjonale «Bjugn-saker» var tidvis veldig mye verre enn den norske. Les mer »

Kvakksalverens vanlige tilflukt

Når kvakksalveren (og vedkommendes likesinnede i pseudovitenskapelig nonsens) har gått høyt ut, møtt motstand, ikke har argumenter, ikke har noen sak og dette blir påpekt, finnes det én siste, vanlig utvei: true med advokater og dyre søksmål. Les mer »

2012-apokalypsens kultur: forventninger om fremskritt og katastrofe

Vi har tidligere vært innom analyser som antyder at 2012-apokalyptikken er stadig mindre apokalyptisk og mer et motkulturelt fenomen i tråd med større deler av alternativkulturen. Vi så i forrige runde én av mine utmerkede masterstudenter studere den kristenfundamentalistiske resepsjonen og varianten av denne kulturen.

Den har både tydelige fellestrekk med og store forskjeller fra hovedsiden av fenomenet. Under streken tar en anen av mine utmerkede studenter, Thomas Holme, for seg noen skikkelser og sider ved 2012-apokalypsen, som det esoteriske og psykedeliske, og ser hvordan forventninger om forvandling og katastrofe står i forhold til hverandre. Les mer »

Ny Skepsisbok

Endelig er den nye, og lenge etterlengtede, skepsisboken klar.

 

”Hakkespettbok”

Boken skiller seg fra tidligere publikasjoner, som var mer fokusert på å avlive moderne myter knyttet til et snevert tema. Denne boken er ment å gi en grunninnføring i vitenskap og kritisk tenkning, på et mer generelt plan. En slags ”hakkespettbok” for skeptikere – nye, så vel som innbarkede.

Les mer »

Dårlig selskap… (Birds of a feather)

Gårsdagens post minnet ikke bare meg, men også andre, om en obskur eks-doktor og eks-forsker. Avkledningen av den etisk og medisinsk forkastelige virksomheten til de sjuskete pseudoforskerne i Geierfamilien er nok til og med hakket verre enn den Andrew Wakefield ble gjenstand for.

vår utmerkede webmaster gjorde meg oppmerksom på at det er andre måter å tilsøle det man måtte hatt igjen av navn på. Vi har vært innom Wakefields plassering i konspirasjonsmiljøet tidligere, og nå minner han oss altså på det igjen Les mer »