Jeg har, for å ha fortalt det, et slags nyttårsforsett: Bloggingen skal for mitt vedkommende trappes ned til omtrent annenhver dag så jeg får gjort mer av det jeg burde. Håpet er vagt at noen av de andre trår til litt hyppigere.

Men – det er alltid et lite men. Her fortsatte forsettet som følgende: «Bortsett fra når det blir for fristende å la være.»

Hvilket inkuderer i dag. Jeg sitter nemlig med en artikkeldeadline og et bittelite berg kildemateriale som inkluderer Hulda Regehr Clarks* The Cure for All Diseases. (Ja, den heter faktisk det.) I min utgave en kompakt, indisk-produsert trykksak på 590 sider med enkle råd om de fleste plager, og med løftet som tittelen antyder.

Mens jeg blar frem og tilbake, finner jeg plutselig bokens definitivt mest presise og aller, aller beste medisinske råd, et jeg kan stille meg bakom hundre prosent.

Det er dog ikke noe som står på noen av Clarks nesten 600 selvproduserte sider med helseråd. Det er heller forlaget som muligens synes Clarks forbehold er for svake og har lagt følgende til på kolofonsiden:

Any information given in this book is not intended to be taken as a replacement for medical advice. Any person with a condition requiring medical attention should consult with a qualified practitioner or therapist.

Muligens lett ironisk for den som leser boken med tanke på det den ellers lover. Og kanskje litt til å føle seg snytt av for den som først (delvis i likhet med undertegnede) oppdager dette etter å ha løst til øyet blir stort og tørt om sykdommers «frekvenser» og hvordan vi kan «zappe» dem bort med apparater som dette.

Men her er jeg helt på den rent alternative siden av «KAM»: Etter å ha bladd frem og tilbake vil jeg på det kraftigste føle at man bør konsultere kvalifisert lege som alternativ til å lese boken og følge råd i den. Ikke komplementært.

Men det er selvfølgelig bare «min sannhet»…

*Ja, det er damen bak blant annet The Cure for All Cancer og The Cure for All Advanced Cancer. Og ja, det var den Hulda Clark som døde av kreft i fjor…