Det bare må bli bra. Ikke ondsinnet, ikke spydig, men presist, observant og velskrevet. Men til en forandring er ikke Ronson spesielt morsom. Det passet seg ikke. Man aner at han er mer enn en tanke provosert. Vi forstår hvorfor gjennom et lite eksempel fra Ronsons innledende presentasjon, med eksempel fra et show der en […]
Det bare må bli bra. Ikke ondsinnet, ikke spydig, men presist, observant og velskrevet.
Men til en forandring er ikke Ronson spesielt morsom. Det passet seg ikke. Man aner at han er mer enn en tanke provosert. Vi forstår hvorfor gjennom et lite eksempel fra Ronsons innledende presentasjon, med eksempel fra et show der en familie spør om deres nylig forsvunne seksåring:
Sylvia said, «She’s not dead. But what bothers me – now I’ve never heard of this before – but she was taken and put into some kind of a slavery thing and taken into Japan. The place is Kukouro.»
«Kukouro?» Montel Williams asked, after a moment’s stunned silence.
«So she was taken and put on some kind of a boat or a plane and taken into white slavery,» Sylvia said.
Opal’s grandmother looked drained and confused. Opal’s body was eventually found buried in Fort Worth, Texas. She had, the pathologist concluded, been murdered the night she went missing. A local man – Richard Lee Franks – was convicted.
Fortellingene fra flere opptredener på noen dagers cruise er ikke verre, men de er sannelig ikke mye bedre heller.
Vi kunne trenge noen norske journalister som gjorde jobben sin som Ronson. I mellomtiden får vi heller lese hans lille epistel.