Jordas form i middelalderen

Publisert: 11.09.2005 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Det påstås ofte at vitenskapen og kirka mente at jorda var flat langt ut i middelalderen. Dette er en klassisk myte, faktisk var jordas radius kjent allerede i antikken.

av Kjetil Kjernsmo


Det er en klassisk myte at Kolumbus måtte argumentere for at jorda var rund. Det er ikke uvanlig at det blir hevdet at vitenskapen anså at jorda var flat til langt ut i middelalderen. Men har vitenskapen noen gang ment at jorda var flat? Når var det kirkas lære at jorda var flat?

La oss starte på begynnelsen: Thales. Det er virker som det er generell enighet om å kalle Thales for den første vitenskapsmann, ihvertfall hvis vi holder oss til vestlig tradisjon (siden det er gjerne denne vestlige tradisjonen som beskyldes for å ha sagt at jorda var flat). Ifølge et standardverk av J. L. E. Dreyer holder ikke Thales jorda for å være rund, mens hans etterfølgere mente at Thales mente at jorda var rund. De mente det ihvertfall selv. Ikke lett å si, mao.

Vi hopper fram til Aristoteles, han hadde gode argumenter for at jorda var rund: At skip som forsvant under horisonten forsvant først med de lavereliggende delene, til slutt mastene. Videre sa han at siden babylonerne kun hadde observert sirkelformede måne- og sol-formørkelser, måtte jorda være en kule siden bare en kule ville alltid lage en sirkelformet formørkelse.

Den neste viktige er Eratostenes. Han levde ca. 276 til ca. 196 år før vår tidsregnings begynnelse og var bibliotekar i Alexandria. Han målte jordas omkrets med imponerende nøyaktig, feilen var så liten som tre prosent. Kanskje det var litt flaks, men likevel, jordas riktige omkrets har vært kjent siden antikken. Andre gjorde også mer eller mindre vellykkede forsøk på å bestemme jordas omkrets, og grekerne kjente til mange gode argumenter for at jorda var rund.

Et eksempel på mindre vellykkede forsøk på å måle jordas omkrets ble gjort av Posidonius ca. 100 år før vår tidsregnings begynnelse som kom fram til et mye lavere tall.

Vel, jorda var ikke rund for all framtid. På 300-tallet ble de greske filosofer utsatt for skarpe angrep fra kristne autoriteter. Forfatteren Arthur Koestler argumenterer, uten særlig suksess etter min mening, for at jorda forble flat i de kristnes øyne til ut på 900-tallet, mens Dreyer gjør en bedre sak for at jorda igjen fikk bli rund etter St. Augustins renvasking av Platons filosofi, ikke mange årtier etter de verste angrepene. Det er ihvertfall sikkert at jorda ikke har vært flat i kirkas øyne i det andre tusenår.

Så da var det heller ingen grunn til at kirka eller vitenskapen skulle fortelle Kolumbus at jorda var flat, og det gjorde de da heller ikke.

Det som faktisk skjedde, var at Kolumbus baserte seg på en av de andre beregningene av jordas omkrets, som var altfor liten, samt at bl.a. Marco Polo hadde overdrevet avstanden han hadde reist. Kolumbus mente at avstanden til Asia var 4 000 km, mens fagfolkene, som baserte seg på Eratostenes riktige tall, mente at det måtte være 16 000 km. Den virkelige avstanden er 23 000 km, mens Kolumbus endte opp med en reise på 6 500 km. Dette er noe astronomen og historikeren Owen Gingerich har kommet fram til.

Gingerich gir skylden for at myten er så utbredt, til forfatteren Washington Irving (1789 – 1859), som skrev en biografi om Kolumbus, delvis fiksjon og delvis fakta, da man trengte ikke-britiske helter etter revolusjonen. Boka er visstnok mye lest i USA den dag i dag. Det er en annen misforståelse at Kolumbus beviste at jorda var rund, han kom jo aldri rundt!
Litteratur

  • Dreyer, J. L. E.: A history of astronomy from Thales to Kepler, Dover pubications, Inc. (1953)
  • Koestler, Arthur: The Sleepwalkers, a history of man’s changing vision of the Universe, Hutchinson et CO, LTD (1959)
  • Gingerich, Owen: Astronomy in the Age of Columbus, Scientific American, November 1992.