En gang for lenge, lenge siden kom Skepsis ut som et (nokså lekkert) papirtidsskrift. Sånn innimellom. Fryktelig flinke til å få ut ting regelmessig var den harde kjerne av oss aldri. Det var alltid tusen andre ting som også skulle gjøres. Og så skulle lay-out være passe lekkert, illustrasjoner manipuleres og sider balanseres.
Men det handlet også om stoffbalanse. For Skepsis var alltid et lite miljø og et tidsskrift med et ben solid plantet i det forteanske, det gotiske og det bisarre. Den delen har stort sett forsvunnet etter at vi gikk online. Det er kanskje nettopp derfor vår tvilsomme leder viderefører akkurat denne siden i online-tidsskriftet Knokkelklang. Som akkurat er ute med årets siste nummer, til vederkvegelse for noen og enhver. Med bidrag fra nokså kjetterkjellervennlige deler av bloggosfæren, om vampyrer, flate sannheter, vår profet Lovecraft og litt annen høykultur.
Så ta den skeptiske aftenbønnen mot Islay, Transylvania og Strawberry Hill, før Grevinner og hovmestere strekker tentaklene ut mot ribbestykkene de ser oss som: Les årets siste Knokkelklang.