Artikkel

Kjønn og konspirasjonstro


» Last ned PDF-versjon av denne artikkelen

Det virker å være en vanlig antagelse at menn er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier enn kvinner. Hva vet vi egentlig om dét?

Av Asbjørn Dyrendal

Komiker og forfatter David Baddiel ga forleden Guardians lesere et lett underholdende spark til konspirasjonsteoretikere generelt og anti-semittisme spesielt. Den generelle biten sa blant annet at konspirasjonsteori

is how idiots get to feel like intellectuals. … conspiracy theory is primarily a way for people, mainly men, to appear in the know, to use their collection of assumptions, generalisations, straw men and false inferences to say, effectively: ah, the wool may have been pulled over your eyes, my friend, but not mine.

Jeg understreket biten som er av interesse her – forestillingen om at det handler mest om menn.

Det er tydeligvis en vanlig forestilling.

For eksempel er den så vanlig at den er en viktig del av den retoriske kontrasten mellom ”new age” og ”konspirasjonskultur” som blir satt opp i artikkelen som introduserte neologismen ”konspiritualitet” (Ward og Voas 2011).

Nå skal det sies at førsteforfatteren selv er en utvilsom og ideologisk del av akkurat det landskapet, og at en del av innholdet fungerer mer som apologetikk enn som genuin analyse. De dels manglende og dels misvisende historiske og demografiske dimensjonene i artikkelen har vært en del av grunnlaget for at undertegnede og Egil Asprem har redefinert begrepet (Dyrendal og Asprem 2013; Asprem og Dyrendal, under utgivelse, jf. Dyrendal 2015).

I den første kritikken gjorde vi oppmerksom på at kjønnsdimensjonen ved konspirasjonskulturen, som Ward og Voas i likhet med Baddiel gjorde overveldende mannlig, i motsetning til nyreligiøsiteten ikke var videre godt studert. Det var den gang. Men det var noen grunner til å tenke ”motstrøms”.

 

Kvinner i flertall?

Allerede da vi presenterte den første kritikken av Ward og Voas (umiddelbart, i 2011) og forfattet den neste (samme sommer), var det lite som tydet på at de hadde rett når det gjaldt kjønnsfordeling for konspirasjonstro. Snarere mistenkte vi, på tross av den internasjonale synligheten for sentrale, mannlige aktører, at om fordelingen var ubalansert, så burde den være det i motsatt retning.

Ikke at vi hadde full oversikt, langt derifra. Men fra vårt eget felt viste historiske data knyttet til esoteriske miljø antydet at kvinner ikke behøvde være noen minoritet. Lady Queenborough, Christina Stoddard, vår egen Marta Steinsvik og et utall samtidige nyreligiøse viste at forbindelsene ikke var nye eller betydningsløse. Selv en virkelig ruvende skikkelse som Nesta Webster kombinerte koblingene nyreligiøs og konspiratorisk, om enn ikke så sentralt – og som en rekke av de ovenstående dominert av det høyreekstreme.

Men den typen skribenter og talspersoner kan selvsagt bare si noe om et visst nivå i presentasjon av teorier, ikke noe om den alminnelige tilbøyeligheten til å tro på konspirasjonsteorier. Det fantes det også begynnelsen av noen resultater om.

For det første var det begynt å komme inn data som fortalte at det var en tydelig og positiv relasjon mellom tro på (og opplevelse av) paranormale fenomen og konspirasjonstenkning (e.g. Swami et al 2011a; Darwin et al. 2011). Det skulle alene tilsi at man burde mistenke minst en kjønnsbalanse, siden kvinner ser ut til å være tydelig mer tilbøyelig både til å tro på paranormale fenomen og til å definere egne opplevelser som paranormale (e.g. Vyse 1997; Lindeman og Aarnio 2006). Ut fra sosiologiske data som tydet på at erfaringer med diskriminering, avmakt, anomi og forskjell mellom opplevde evner og reelle muligheter øker sjansen for å gripe til konspirasjonsteorier burde heller ikke kvinner være en minoritet (e.g. Abalakina-Pap et al. 1999; Goertzel 1994).

De finske psykologene Marjaana Lindeman og Kia Aarnio (e.g. Aarnio og Lindeman 2005; Lindeman og Aarnio 2006; Lindeman 2010) har bidratt med forskning som antyder at en viktig delfaktor i kvinners overtall i tro på paranormale forestillinger er knyttet til en korrelasjon i bruken av intuitiv (type 1) over analytisk (type 2) tenkemåte. Tilsvarende virket det ”intuitivt” å burde være en sammenheng mellom en mer analytisk tenkemåte og mindre tro på konspirasjonsteori. Det kan se ut til å være tilfelle (Swami et al. 2014).

Hvis dette skulle vise seg å stemme, burde, argumenterer Swami et al. (2011b:460) i en tolkning av sine funn, tilbøyeligheten til analytisk tenkning være kjønnet – et helt annet og mer komplekst kapittel. I så fall burde nok en gang kvinner ikke være i mindretall, snarere burde de være i flertall.

Så hva sier forskningen, sånn etter hvert?

Sprikende data

Av de tidlige studiene vi kjente til, var det klart i Viren Swamis studier på Storbritannia og Østerrike (Swami et al. 2011b) at kjønn spilte en rolle i begge studiene deres, og det var i begge kvinner som scoret høyest på konspirasjonstro. Forskjellen var tydelig men ikke direkte enorm. Tilsvarende finner også Lobato et al. (2014) en liten effekt av kjønn på konspirasjonstro, med kvinner i flertall.

Andre hadde allerede funnet noe man kan betrakte som ”lignende”. Ross, Essien og Torres (2006) undersøkte tro på konspirasjonsteorier om HIV/AIDS i Houston. Som ventet virket minoritetserfaringer og diskriminering positivt på konspirasjonstro: etniske minoriteter og kvinner var mer tilbøyelige til å tro teoriene. Stempel, Hargrove og Stempel (2007) undersøkte et tilfeldig amerikansk utvalg om tro på 11.september-teorier. Nok en gang var kvinner, sammen med andre sosiale grupper med mindre makt, i overtall.

For å ta et utvalg.

Om man bare presenterer den siden kan det se enkelt ut. Men det er ikke hele historien. Hvis vi begynner med ”begynnelsen” hadde allerede et av de mest siterte arbeidene i feltet, Ted Goertzels paper om monologiske trossystem (Goertzel 1994) undersøkt kjønnsdimensjonen. Han fant ingen sammenheng mellom kjønn og konspirasjonstro for sitt utvalg av teorier.

Det var, som Oliver og Wood (2014) kommenterer for en hel rekke undersøkelser, verken et nasjonalt representativt utvalg eller et veldig bredt utvalg konspirasjonsfortellinger. Selv finner de en oftest svak, positiv korrelasjon mellom kjønn og faktorer som korresponderer med konspirasjonstro. Det er et funn som samsvarer med Martin Bruders team: i en internasjonal undersøkelse om konspirasjonstro fant de effekt av kjønn – utelukkende for amerikanske kvinner (Bruder et al. 2013: 6). Og forskjellen var ikke stor.

Pascal Wagner-Egger og Adrian Bangerter (2007) fant på sin side ingen signifikante kjønnsforskjeller i sin studie av sveitsiske studenter. Det gjorde heller ikke Darwin et al. (2011), skjønt man kan der som i flere andre studier diskutere om det er en svak tendens.

Det finnes studier som finner kjønnsforskjeller som går motsatt vei. Det er gjerne på mer spesifikke felt, men selv her spriker de i flere retninger. For eksempel fant Thorburn og Bogart (2005) en klar overvekt av mannlige konspirasjonstroende blant afroamerikanere når det gjaldt spørsmål om prevensjon. Studien til Ross et al. (2006) viste kvinner i flertall når det gjaldt tro på konspirasjonsteorier om HIV/AIDS; i sin populasjon fant Bogart og Thorburn i en annen studie (2006) en klar overvekt av menn blant troende.

Det siste ville kanskje ikke være spesielt overraskende, men dermed heller ikke overraskende at andre studier (e.g. Russell et al. 2011) ikke har funnet noen signifikant relasjon. Det er vel heller ikke overraskende at de fleste studiene er for små til at de kan plukke opp forskjeller hvis de ikke er så store, eller at tilfeldigheter kan gjøre at kjønnsforskjeller ”plutselig” ser betydelige ut.

 

Konklusjon?

I mindre generøst humør er jeg godt med Baddiel på at konspirasjonsteorier er ”how idiots get to feel like intellectuals”. Derimot kan jeg ikke helt gå med på at idiotene – og det er virkelig ikke bare idioter, selv om det av og til føles sånn – primært er menn.

På tross av at det virker å være en vanlig forestilling at menn dominerer når det gjelder konspirasjonstro, er det lite og ingenting som tilsier at det er tilfelle. I den grad forskningsresultat så langt antyder at det er noen grunn til vektlegge kjønn i det hele tatt, er det heller kvinner.

I den grad det er noen forskjell virker den på nåværende tidspunkt så liten at den knapt nok er verdt bryet.

Hvilket er interessant i seg selv. Ettersom en del av de faktorene som ser klarest ut til å påvirke konspirasjonstro antyder at kvinner burde vært i flertall bør det være andre faktorer som trekker menn opp.

Men det mest interessante akkurat nå er kanskje heller hvorfor det virker å være så mange som tror at menn er mest konspirasjonstroende. Hvor i all verden kom det fra?

 

Litteratur

Aarnio, Kia og Marjaana Lindeman. 2005. Paranormal beliefs, education, and thinking styles. Personality and Individual Differences. 39: 7, 1227-1236.

Abalakina-Paap, Marina, Walter.G. Stephan, Traci Craig, W.Larry Gregory. 1999. Beliefs in conspiracies. Political Psychology. 20, 637–647

Asprem, Egil and Asbjørn Dyrendal. Under utgivelse. Conspirituality Reconsidered: How Surprising and How New is the Confluence of Spirituality and Conspiracy Theory? Journal of Contemporary Religion.

Bogart, Laura M. og Sheryl Thorburn. 2006. Relationship of African Americans’ sociodemographic characteristics to belief in conspiracies about HIV/AIDS and birth control. Journal of the National Medical Association. 98:7, 1144-1150.

Bruder, Martin, Peter Haffke, Nick Neave, Nina Nouripanah, og Roland Imhoff. 2013. Measuring individual differences in generic beliefs in conspiracy across cultures: Conspiracy Mentality. Frontiers in Psychology. 4, 1-15, doi:10.3389/fpsyg.2013.00225

Darwin, Hanna, Nick Neave, og Joni Holmes. 2011. Belief in conspiracy theories. The role of paranormal belief, paranoid ideation and schizotypy. Personality and Individual Differences 50:8, 1289–1293

Dyrendal, Asbjørn. 2015. Norwegian Conspirituality: A Brief Sketch. i James R. Lewis og Inga B. Tøllefsen (red.) Nordic New Religions. Brill Handbooks of Contemporary Religion vol.11, Leiden: Brill.

Dyrendal, Asbjørn og Egil Asprem. 2013. Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer. Konspirasjonsteori som esoterisk diskurs. Din. Tidsskrift for religion og kultur Nr.2. 2013 ss.32-61.

Goertzel, Ted. 1994. Belief in Conspiracy Theories. Political Psychology 15:4, 731-742

Lindeman, Marjaana. 2010. Biases in intuitive reasoning and belief in complementary and alternative medicine. Psychology and Health 26:3, 371-382

Lindeman, Marjaana og Kia Aarnio. 2006. Paranormal Beliefs: Their Dimensionality and Correlates. European Journal of Personlity. 20, 585-602.

Lobato, Emilio, Jorge Mendoza, Valerie Sims og Matthew Chin. 2014. Examining the Relationship Between Conspiracy Theories, Paranormal Beliefs, and Pseudoscience Acceptance Among a University Population. Applied Cognitive Psychology. 28:5, 617-625

Ross, Michael, E.James Essien og Isabel Torres. 2006. Conspiracy Beliefs about the Origin of HIV/AIDS in Four Racial/Ethnic Groups. Journal of Acquired Immune Deficiency Syndrome. 41:3, 342-344

Russel, Stefanie L., Ralph W. Katz, Min Qi Wang, Ryan Lee, B. Lee Green, Nancy R. Kressin og Cristina Claudio. 2011. Belief in AIDS Origin Conspiracy Theory and Willingness to Participate in Biomedical Research Studies: Findings in Whites, Blacks, and Hispanics in Seven Cities Across Two Surveys. HIV Clinical Trials. 12:1, 37-47.

Stempel, Carl, Thomas Hargrove og Guido Stempel III. 2007. Media Use, Social Structure, and Belief in 9/11 Conspiracy Theories. Journalism and Mass Communication Quarterly. 84:2, 353-372.

Swami, Viren, Jakob Pietschnig, Stefan Stieger and Martin Voracek. 2011a.“Alien psychology: Associations between extraterrestrial beliefs and paranormal ideation, superstitious beliefs, schizotypy, and the Big Five personality factors.” Applied Cognitive Psychology, 25, 647–653. doi: 10.1002/acp.1736

Swami, Viren, Rebecca Coles, Stefan Stieger, Jakob Pietschnig, Adrian Furnham, Sherry Rehim, og Martin Voracek. 2011b. Conspiracist ideation in Britain and Austria: Evidence of a monological belief system and associations between individual psychological differences and real-world and fictitious conspiracy theories. British Journal of Psychology. 102, 443–463

Thorburn, Sheryl og Laura M. Bogart. 2005. Conspiracy Belifs About Birth Control. Health Education & Behavior. 32:4, 474-487

Vyse, Stuart. 1997. Believing in magic: The psychology of superstition. Oxford University Press.

Wagner-Egger, Pascal og Adrian Bangerter. 2007. La vérité est ailleurs: Corrélats de l’adhésion aux théories du complot. Revue Internationale de Psychologie Sociale, 20, 31-61.

Ward, Charlotte og David Voas. 2011. The Emergence of Conspirituality. Journal of Contemporary Religion. 26:1, 103–121