I går kunne E 24 fortelle at 9 av 10 amerikanske sedler har spor av kokain. De amerikanerne.

For oss utenfor EU og Euro-sonen kan vi trøste oss med at det formodentlig fortsatt står enda verre til der. I 2007 kunne Science Daily fortelle om kokainspor på 100% av eurosedlene. (Hvor gjorde jeg nå av mine…)

Spøk til side.

Dette er en sak som kommer igjen og igjen og igjen, både i aviser og mindre medieassisterte fortellinger. Jeg hørte den første gang i min grønne ungdom i en amerikansk stat (og by) der bruken av pulveret var alt annet enn ukjent. Og jeg har sett den jevnlig siden. Med varierende, men alltid høye tall.

Og det er faktisk stort sett sant også. Tallene er høye. Og det blir foretatt undersøkelser. Uten at tallene faller noe videre, snarere tvertimot.

Det ser alltid verst ut i overskriftene, men hvis man leser litt lenger ned i teksten enn der det står om hvordan man kan rulle sedlene til en bestemt type bruk, ja, så får man antydet en noe bedre forklaring enn at USA og Europa er bebodd av misbrukere.

Da fremkommer det langsomt for håpefulle på jakt etter dollar og euro at de nok må søke beruselse på annet vis. Det er nemlig snakk om nokså mikroskopiske doser på de aller, aller fleste sedlene – men ikke alle.

Og det har altså noe med en nokså usexy forklaring på hvorfor så mange sedler viser sporene.

Hva er så årsaken?

E24 skriver kort og i forbifarten at «stoffet fester seg ved kjøp og salg». Hvilket kanskje ikke gjør deg så mye klokere om ikke du allerede på forhånd visste hva det betyr. Så hva det betyr mer eksakt, tror jeg kanskje vi skal besøke Snopes for å finne ut av.

Første clue kommer når man ser at tellemaskiner for sedler – i likhet med sedlene – ofte har spor av kokain de også. Hvilket antyder at kanskje det er en smitte her et sted: Fra enkeltsedler til tellemaskin, til nye sedler. Og ganske riktig, forteller Snopes: «subsequent batches of cash fed through them would pick up cocaine residue».

Hvilket også skjer når sedler blir lagt i samme kasse:

A single bill used to snort cocaine or otherwise mingled with the drug can contaminate an entire cash drawer. When counting and sorting machines (which fan the bills, and thus the cocaine) are factored in, it’s no wonder that so much of the currency now in circulation wouldn’t pass any purity tests.

Nei, det høres ikke så merkelig ut.

Hvilket likevel ikke gjør slike undersøkelser helt uten verdi. For det er altså en viss andel som har betydelig mye sterkere spor av stoffet enn andre. Uten at du blir videre ruset av dem heller. Hvis vi nå går tilbake til eurosedlene, kunne Science Daily fortelle at

62% of notes were contaminated with levels of cocaine at concentrations greater than 2 nanograms/note, with 5% of the notes showing levels greater than 100 times higher, indicating suspected direct use of the note in either drug dealing or drug inhalation.

Det skulle bli en tredjedel med spor under to nanogram. Konsentrasjonen på de fem prosentene er vel ikke direkte til å bli høy av det heller. Men så mye høyere at tallet kanskje kan brukes til noe.

I motsetning til store tall om antall sedler som bare en eller annen gang har oppholdt seg på samme sted som noen sedler som en eller annen gang har vært i kontakt med stoff i en eller annen sammenheng vi ikke vet fryktelig sikkert om.

Men det blir det lite avisfyll av.

(Nettavisen har samme sak med litt bedre forklaring og forsøksvis konstruktiv bruk av sammenlignende tall. Som dog er litt bedre forklart i pressemeldingen fra studien som er gjort. Men bare fremlagt som konferansepaper ennå.)

(Takk til Ole Skorge for tips.)