Konspirasjonstro og behovet for å være spesiell

Publisert: 01.10.2017 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

For ikke lenge siden ble det publisert en fin liten undersøkelse som viste at

a small part in motivating the endorsement of such seemingly irrational beliefs is the desire to stick out from the crowd, the need for uniqueness.

Ingen overraskelse der: vi har antatt det ut fra andre teorier lenge, og jeg har sagt det samme i foredrag i 20 år.

Dessverre har visst noen fått det for seg at det er hele forklaringen på hvorfor folk tror på konspirasjonsteorier. (Kanskje med utgangspunkt i tittelendenne artikkelen.) Det er, som vi ser av artikkelens «a small part» og som gamle lesere her vil vite godt, ikke spesielt nær sannheten.

Vi skal ikke være langdryge, men for å bøte på den typen misforståelser kan vi i det minste liste opp noen av alle de andre – av og til beslektede – faktorene som er såkalte «antecedents» til konspirasjonstenkning.

På individnivå har vi blant mye annet:

– overdreven mønstergjenkjennelse (som ofte kommer sammen med)
– intensjonalitetsbias
– intuitiv og «holistisk» tenkning (over analytisk tenkning)
– schizotypi
– fremmedgjøring/anomi
– machiavellianisme

Mellom det individuelle og det sosiokulturelle har vi (nokså beslektet) for eksempel:

– tro på paranormale fenomen
– dommedagstro
– tro på alternative behandlinger
– autoritære holdninger (RWA)
– sterk sosial dominansorientering (SDO, spes. SDO-D)
– politisk ekstremisme (primært høyreekstremisme)

På den sosiale arena har vi blant annet

– lavere utdanning
– lavere sosial status
– lav tillit til samfunnsinstitusjoner
– lite innflytelse på egne forhold/lav makt (følelse av avmakt, fremmedgjøring, anomi)
– færre venner
– høyere grad av helseproblemer (inkl. psykososiale)
– deltagelse i sosiale fellesskap der andre tror på konspirasjonsteorier

Det siste sier også noe om at det (selvsagt) er stor forskjell mellom samfunn. Der det påviselig og nokså åpenlyst foregår mye korrupt, konspiratorisk virksomhet, tror folk fornuftig nok mer på konspirasjonsteorier som ligner hverdagserfaringene.

Derimot er det mer usikkert om de tror mer på de virkelig ville teoriene. Da må vi nok tilbake til forklaringene som predikerer konspirasjonstenkning i samfunn som vårt eget, og behov for å føle seg spesiell spiller nok da fortsatt bare en liten rolle.