Kritisk glemsel og falsk balanse

Publisert: 29.10.2010 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Alternativt Nettverk har invitert tryllekunstneren med muligens det mest begrensede repertoaret, Uri Geller til Norge. Det kan ha noe med at han helst vil vi skal tro at han bruker «overnaturlige evner» i triksene sine. Og noen lytter. Blant i Dagbladet, som skriver at: «Karrieren hans strekker seg over fire tiår, til tross for at en lang rekke forskere og andre har forsøkt å avsløre ham som bløffmaker».

Deretter brukes plass på én av de mange som i sin tid lot seg lure av Geller som sannhetsvitne, for liksom å fjerne all effekt av et innledende «påståtte» om evnene. Men det er kanskje litt drøyt å si at man har «forsøkt å avsløre» en mann som er tatt i å bruke helt alminnelige tryllekunst-teknikker gjentatte ganger, helt siden 1970-tallet. Venner og kjente har fortalt hvordan de assisterte ham, og de er observert å ha assistert med signaler av andre. Han er observert gjentatte ganger med å bruke enkle triks* og kjente strategier for å få gjennomført dem.

Skeptikere vet av erfaring at det å tilbakevise og avsløre har begrenset effekt. Det er et Sisyfos-arbeid. Avsløringen kan virke der og da, men den må forflyttes, gjentas, vedlikeholdes og startes mer eller mindre på nytt hver gang. Noen stikker fingrene i ørene og vil ikke vite, men for det meste holder det med glemsel og vilje til å «lytte til begge sider».

Og hukommelsen kan være adskillig kortere enn i Geller-omtalen. Vi kan for eksempel se på en aktuell omtale av Andrew Wakefield.

Vi har akkurat hatt en liten oppfrisking av denne tråden, så vi kan jo friske opp litt: Wakefield, best kjent for påstander om sammenheng mellom MMR og autisme, fikk nylig grunnlaget for sin kjendisstatus trukket inn helt av Lancet. I en kjennelse fra General Medical Council ble han funnet å ha

failed in his duties as a responsible consultant” and showed a “callous disregard” for the suffering of children involved in his research… Wakefield also acted dishonestly and was misleading and irresponsible in the way he described research

Grisete forhold til forskning, pasienter og yrkesetikk gjør at han ikke lenger har lisens til å praktisere som lege, og «forskningen» hans er død og begravet. Så med til de grader tydelig og fersk informasjon skulle man tro at det sank gjennom i omtale? Selvsagt ikke. Vi må jo være «balanserte», og Wakefield er ikke enig. Så vi får isteden omtaler som dette:

Andrew Wakefield, the controversial United Kingdom physician who asserted there is a link between vaccines and autism, will be speaking in the Boulder Public Library Auditorium at 6 p.m. on Oct. 20. The event is free.

Once a rare occurrence, Autistic Spectrum Disorders (ASD) now affects more than 1 in 100 children. An association between childhood vaccinations, specifically the MMR (measles, mumps and rubella) vaccine and autism was suggested in 1998, when Wakefield and his colleagues at the Royal Free Hospital in London published a case study in a medical journal describing 12 children suffering from a combination of autistic regression and bowel symptoms.

The paper, and Wakefield’s subsequent recommendation that children be given single vaccines rather than combinations, created a national controversy in the U.K. Wakefield was hailed as a hero by parents of affected children, but at the same time came under attack by public health officials, the pharmaceutical industry and the General Medical Council in the U.K., which accused him of ethical violations.

Vi hopper over de konkrete feilene i omtalen, og legger først merke til fraværene: Ingenting om at artikkelen er trukket tilbake på grunn av svært alvorlige brudd på god forskningsskikk, eller at 10 av 12 medforfattere trakk seg tidligere og allerede før de groveste tingene ble avdekket. Ingenting om at han er funnet skyldig i grove brudd på etiske retningslinjer, har mistet legelisensen, eller at han er kastet ut selv av en arbeidsgiver som trakk veksler på ham helt til GMCs beslutning ble offentlig.

Det vi får er, som Action for autism bemerker:

Wakefield is not “discredited.” He is “controversial,” a “hero” to the parents and is “under attack” by the establishment.

Det er vidunderlig hva litt falsk balanse og noen sentrale hukommelsestap kan gjøre med en tekst. Det er kanskje ikke så overraskende at dette skjer i Boulder, Colorado. Byen er kjent som et Eldorado for hvit middelklasses alternativbevegelse og i den forlengelse en hotspot for anti-vaksinasjonsbevegelsen. Men som vi ser av f.eks. omtalen av Geller er det altså langt mer en typisk prosess hvorved selv de mest diskrediterte påstander og personer kan rehabiliteres.

Det var egentlig det som vekket en vag interesse for omtalen av en has-been som Geller: At man hadde en tilsvarende sak om Wakefield samtidig minnet om parallellene med så mange andre saker. Ingenting har vært så tilbakevist og diskreditert som Sions vises protokoller, men mytene derfra lever i beste velgående. I «gamle dager» kunne en avslørt svindler reise til neste by og neste region, med forventning om at ordet enda ikke hadde nådd dit. Det er ikke sant lenger. Med internett er både hukommelsen lang og informasjonsveien kort, uten at det behøver å hjelpe nevneverdig på Sisyfos-arbeidet.

Du kommer nemlig langt med litt selektivt utvalg, kritisk glemsel og falsk balanse.

*For flere eksempler, se f.eks. David Marks The Psychology of the Psychic, James Randis The Truth About Uri Geller eller for den saks skyld Jan Crosbys Sannheten om Uri Geller.