Jeg er, som noen lesere av denne bloggen vil ha lagt merke til, i en prosess der jeg forsøker å overbevise meg selv om at jeg skal bruke litt tid på alternativmedisin. Ikke bare bloggtid. Med det mener jeg å bedrive kultur- og religionsforskning på feltet. Det synes relevant, og ikke minst er det et […]

Jeg er, som noen lesere av denne bloggen vil ha lagt merke til, i en prosess der jeg forsøker å overbevise meg selv om at jeg skal bruke litt tid på alternativmedisin.
Ikke bare bloggtid. Med det mener jeg å bedrive kultur- og religionsforskning på feltet. Det synes relevant, og ikke minst er det et viktig element i en type religiøsitet jeg iblant både studerer og foreleser over.
I mellomtiden tilstår jeg gjerne at jeg leser mye rart.

Derfor fremstår ikke de akademiske tidsskriftene viet studiet av alternative behandlinger umiddelbart som det fjerneste jeg leser. (Ja, jeg leser sånt innimellom også.) Som vi så eksempel på i en tidligere post kan riktignok innholdet være både hylende morsomt og på kanten til å bli karakterisert som forsøk på latterliggjøring.
eCAM, som eksempelet dengang var hentet fra, ser ut til å ha mer på lager. Og ifølge den smågretne Dr. Aust er de slett ikke alene om det. Han legger ikke fingrene mellom, i denne lange og velskrevne artikkelen om temaet alternativmedisinske tidsskrift:

There is a noticeable difference between the AltMed journals, and the mainstream journals that publish studies in alternative medicine.
Essentially, many of the “dedicated” AltMed journals, and notably their peer reviewers, display an astounding lack of scientific scepticism.
In a nutshell, they don’t have any. …
No-one here seems to ever ask; “Am I fooling myself? Is it really clear that this effect occurs by some mysterious energy-force? Have I eliminated all the possible less exciting explanations?”
The authors of the paper don’t ask themselves this. And the peer-reviewers, who are probably authors of similar studies themselves, don’t ask the authors either. And the editors – well, see peer reviewers, or authors.

Det skulle være nok til å få tak i hvilken retning det bærer i. Eksempelet Dr. Aust biter seg fatt i er nok en gang hentet fra eCAM og handler om pyramidekraft: «Housing in Pyramid Counteracts Neuroendocrine and Oxidative Stress Caused by Chronic Restraint in Rats.»
Jeg har ikke lest selve studiet ennå, men sitatene på Dr. Austs blogg lover godt. Kanskje jeg sparer det til en dag smilebåndene trenger litt øvelse.
I mellomtiden ble de trent nok av det omtalte innlegget, og oppfølgeren.