Jeg lurer på noe. Ikke at jeg egentlig har tid til det, i og med at jeg begynte såvidt i går, har sittet i møter eller intervju i nesten hele dag, og skal i ilden i morgen. En dag som inkluderer et tre timers møte.

Det ble rotete. Vi prøver på nytt: Jeg skal holde foredrag om konspirasjonsteorier på UKA 09. Det skjer i morgen, på Klubben og starter klokken 18.

Så langt har jeg en Plan. Og vil gjerne høre noen medkonspiratoriske synspunkt, når vi nå sitter her i all hemmelighet og plotter.

Et foredrag på et arrangement som UKA ligger, innbiller jeg meg, noe mellom en forelesning og et kåseri. Høres det rimelig ut?

Det er i så fall et langt kåseri. Jeg har 60 minutter pluss til rådighet.

Selv om jeg har diverse noenlunde passende manus, tenke jeg å ikke bare gjenta meg selv, men inkludere noen nyere perspektiver etc også. Publikum har tross alt betalt for å slippe inn, selv om ikke jeg skal ha noe. Og en del av dem kan nok forventes å ha hørt meg snakke om dette før.

Planen går som følger, så langt:

1. Jeg må ha med eksempler.
2. Publikum kan mer om konspirasjonsteorier nå enn sist jeg holdt et sånt foredrag (bortsett fra sist i Bergen, men da var vi to).

Unnskyld, det var noen flere forutsetninger. Som jeg håper stemmer?

Planen er denne, sånn omtrent:

1. Først noe kort om hva som gjør noe til det vi i hverdagstale kaller ‘konspirasjonsteori’. Hva skiller en ‘konspirasjonsteori’ fra en teori om at det foregår en sammensvergelse?

2. En konspirasjonsteori kan komme i mange typer. Jeg tenkte å si noe om fire typer. (Ikke si det til noen, men jeg har skrevet en artikkel om det som ligger på nett.)

Det skulle også gi god anledning til å fortelle om noen eksempler. Hvis jeg har dem inne i hodet mens jeg snakker. Til kortvarianter. Det rekker jeg neppe skrive ned på forhånd.

3. Hvorfor i all verden lager vi oss konspirasjonsteorier? Er det forskjellige grunner til å lage konspirasjonsteorier av ulike typer? (Kanskje: Hvorfor kan så vidt forskjellige ideologiske standpunkt omfavne nær identiske varianter av samme konspirasjonsteori?)

4. Kritikk: Hva er det nå egentlig som er så galt med konspirasjonstenkning?

Her blir det litt epistemologi, hvor jeg tror jeg har noe smågøy på plass. Håper. Det er i alle fall nok interessante (for meg) eksempler å ta av. Litt om vanlige slutningsfeil og argumentative fallgruver i KT. Og litt om sosiale konsekvenser.

Inni der er planen å få plass til noe om «agency panic», litt om «crank magnetism» og en del eksempler på begge deler. Ikke minst fordi dette med frykten for tap av agency er så påtagelig, og har så mange småmorsomme eksempler.

Men høres det ut som et foredrag? Er det en halvveis anvendelig plan, og er det noe smågodt jeg absolutt bør ha med? (Jeg regner med at alle forventer noe 11.september-stoff, så jeg får vel se om jeg kan spa opp en fornærmelse eller to… Men det føles litt gammelt, har alltid vært uvesentlig, og er blitt enda mer perifert nå i vaksinefryktens tid.)

Eller skulle jeg bare forelese rett opp og ned i drøye 60 minutter, til øynene glaseres?